Sæmund Frode - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T04:29:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 04:29
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: /* Historieskriveren */

2026-03-24T07:48:17Z

Historieskriveren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{infoboks biografi}}		{{infoboks biografi}}
	'''Sæmund Frode''' (1056–1133, [[norrønt]]: ''Sæmundr fróði'' = ''Sæmund den vise''), egentlig Sæmund Sigfússon, var en [[island]]sk prest og historiker.		'''Sæmund Frode''' (1056–1133, [[norrønt]]: ''Sæmundr fróði'' = ''Sæmund den vise''), egentlig Sæmund Sigfússon, var en [[island]]sk prest og historiker.

	~~Sæmund Frode er betydningsfull ved at han~~ studerte i ~~utlandet~~, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første islandske forfatter og historiker ~~som vi kjenner navnet~~ på.		Han studerte i [[Frankrike]], var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første kjente islandske forfatter og historiker. Han var rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i [[Norden]].

	== Slekt ==		== Slekt og familie==
	På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt: ''Guðmundr hinn ríki'') (ca. [[955]]-[[1025]]), og Hall Thorsteinsson (950-1020),<ref>«Hall Torsteinsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. juni 2025 fra [https://snl.no/Hall_Torsteinsson]</ref> kalt for ''Siðu-Hallr'', som var de mektigste [[høvding]]ene på Island i sin tid, med forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen [[kristendom]]men velkommen.		På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt: ''Guðmundr hinn ríki'') (ca. [[955]]-[[1025]]), og Hall Thorsteinsson (950-1020),<ref>«Hall Torsteinsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. juni 2025 fra [https://snl.no/Hall_Torsteinsson]</ref> kalt for ''Siðu-Hallr'', som var de mektigste [[høvding]]ene på Island i sin tid, med forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen [[kristendom]]men velkommen.
	[[Fil:Oddi_2012.JPG\|thumb\|Kirken på [[Odde]].]]		[[Fil:Oddi_2012.JPG\|thumb\|Kirken på [[Odde]].]]
	Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på [[Odde]] og skal ha vært den første «oddaverjar». Hans to brødre, Valgarðr og Rúnólfr, opptrer begge i ''[[Njåls saga]]'', og synes å ha vært negativt innstilt til oddaverjar-ætten. Rúnólfr var blant dem som motsatte seg den nye religionen.		Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på [[Odde]] og skal ha vært den første «oddaverjar». Hans to brødre, Valgarðr og Rúnólfr, opptrer begge i ''[[Njåls saga]]'', og synes å ha vært negativt innstilt til oddaverjar-ætten. Rúnólfr var blant dem som motsatte seg den nye religionen.{{tr}}

	Oddaverja'ene regnet sin ætt tilbake til [[Landnåmstiden\|de første bosetterne på Island]]; den mest kjente oddaverjar var [[Sæmund Sigfusson Frode]] som studerte ved [[Sorbonne]] tidlig på 1100-tallet.<ref>[https://www.south.is/en/moya/toy/index/place/oddi-church Oddi kirke, ''south.is]</ref>		Oddaverja'ene regnet sin ætt tilbake til [[Landnåmstiden\|de første bosetterne på Island]]; den mest kjente oddaverjar var [[Sæmund Sigfusson Frode]] som studerte ved [[Sorbonne]] tidlig på 1100-tallet.<ref>[https://www.south.is/en/moya/toy/index/place/oddi-church Oddi kirke, ''south.is]</ref>

			Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten Andres Brunsson og hans kone Solveig fra [[Konghelle]] i [[Båhuslen]]. Deres sønner var Pål Flip, Gunnar Fis og Loft.{{tr}}

			Sæmund hadde også sønnen Åsmund utenfor ekteskap.{{tr}}

			Sæmund skal også ha vært gift med ei Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, som at han har behersket [[svartekunst]].{{tr}}

	== En lærd mann ==		== En lærd mann ==
	Sæmund Frode ~~var en sjeldent velutdannet mann~~. ~~Han~~ studerte i [[~~Frankrike~~]] ~~før~~ han ~~slo~~ seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. ~~Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn [[~~Loft Sæmundsson~~]],~~ og ~~spesielt~~ sønnesønnen [[Jón Loftsson]], videreførte Sæmund Frodes arbeid, ~~skjønt~~ ikke som forfattere.<ref>~~Hvor~~ i ~~Frankrike~~ Sæmund ~~studerte~~ er ~~hyppig diskutert blant forskerne~~. ~~Kildesporene~~ er ~~sparsommelige og viser~~ til ~~det uklare~~ ''~~Frakkland~~'', ~~hvilket kan bety flere steder i~~ [[~~middelalderen~~]]s ~~Europa~~, ~~og ikke nødvendigvis~~ [[~~Paris~~]].</ref>		Sæmund Frode studerte i [[Frankrike]].{{tr}} <ref>Hvor i Frankrike Sæmund studerte er diskutert blant forskerne. Kildesporene er sparsomme og viser til det uklare ''Frakkland'', som kan bety flere steder i [[middelalderen]]s Europa, og ikke nødvendigvis [[Paris]].</ref>

			Han dro tilbake til Island i 1076.<ref>Gustav Storm: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=17&searchText=regii</ref> Der slo han seg så ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid.{{tr}}

			Sønnen Loft Sæmundsson og sønnesønnen [[Jón Loftsson]] videreførte Sæmund Frodes arbeid, men ikke som forfattere.{{tr}}

			== Historieskriveren ==
			Sæmund skrev et verk på [[latin]] om de norske kongenes historie fra [[Halvdan Svarte]] og til [[Magnus den gode]].<ref>Sæmund Frode i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24.3.2026 fra https://snl.no/S%C3%A6mund_Frode</ref> <ref>Indikasjonen på at Sæmunds verk var på latin kommer fra at [[Are Torgilsson Frode]] skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»</ref> Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Verket er gått tapt, men er likevel brukt som kilde av andre middelalderforfattere, som:
			* Diktet ''[[Nóregs konunga tal]]'' fra omkring 1190 har et sammendrag av Sæmunds arbeid i et langt dikt.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.</ref>
			* Verket [[Historia Norvegiæ]] er skrevet i Norge på slutten av 1100-tallet, bruker trolig Sæmund som kilde.<ref name="Noregs-historia 1921">Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 – https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.</ref>
			* Sagaen til [[Theodoricus monachus\|Theodoricus]] er skrevet i Norge på slutten av 1100-tallet. Han brukte kilden: Catalogus regum Norwagiensium - katalogen over de norske kongene. Dette kan være Sæmunds bok.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side LIII og LVff.</ref>
			* [[Odd Snorresson\|Oddr Snorrason]]s saga [[Ólafs saga Tryggvasonar\|Óláfs saga Tryggvasonar]] fra slutten av 1100-tallet, viser til Sæmund.<ref>https://www.nb.no/items/950f45e3b21b0d5df895ce5db9bbfa75?page=79&searchText=erling</ref>
			* [[Annal\|Annalen]] [[Annalis Regii]]s eldste del som ferdigstilt omkring 1306, viser til Sæmund som kilde til en hendelse i 1047.<ref>Gustav Storm: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=17&searchText=regii</ref>
			Sæmunds verk var nok tilgjengelig da Nóregs konunga tal ble skrevet på slutten av 1100-tallet. De yngre forfatterne kan ha brukt Sæmunds verk indirekte, men dette er usikkert. Informasjonen i Nóregs konunga tal er kortfattet, men fra Óláfs-sagaen til Odd Snorrason, som også nevner Sæmund, ser en at han skrev mye mer om de enkelte kongene. Også [[Fagrskinna]]s forfatter har kjent Sæmunds verk: B-håndskriftet av Fagrskinna bærer tittelen Nóregs konunga tal og kan være en oversettelse av tittelen på Sæmunds skrift (Catalogus regum Norwagiensium?).<ref>Magnus Stefansson: Sæmund Sigfusson Frode i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. mars 2026 fra https://nbl.snl.no/S%C3%A6mund_Sigfusson_Frode</ref>

	~~Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten [[Andres Brunsson]] og hans kone Solveig fra~~ [[~~Konghelle]] i [[Norge~~\|~~norske~~]] ~~[[Båhuslen]]. Deres sønner~~ var ~~[[Pål Flip]]~~, ~~[[Gunnar Fis]]~~ og ~~Loft~~. ~~Den~~ som ~~førte hans betydning videre var Loft~~. Sæmund ~~hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund~~. ~~Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f~~.~~eks~~. ~~at han har behersket «svartekunst»~~.		Forfatterskapet til [[Edda\|Den eldre Edda]] var tidligere tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først omtalt som ''Sæmundar Edda''. Dette regnes ikke lenger som sannsynlig.<ref>Sæmund Frode i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24.3.2026 fra https://snl.no/S%C3%A6mund_Frode</ref>

	~~Sæmund skrev et verk på [[latin]]<ref>Indikasjonen på at Sæmunds verk~~ var ~~på latin kommer fra at~~ [[Are Torgilsson Frode]] skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»</ref> om de norske kongenes historie fra [[~~Harald Hårfagre~~]] og til ~~[[Magnus~~ den ~~gode]]~~. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre [[Snorre Sturlason]], som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, ''[[Nóregs konunga tal]]'', som ~~sammenfatter Sæmunds arbeid~~ og ~~priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien~~.		Han var også en av forfatterne av [[Are Torgilsson Frode]]s [[Íslendingabók]], og Are ga boken til ham da han var ferdig med å skrive den. Are refererer her til Sæmund Frode som rådgiver og forbilde.{{tr}}

	~~Forfatterskapet til~~ [[~~Edda~~\|~~dDn poetiske Edda~~, ~~eller Den eldre Edda~~]], ~~har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund~~, ~~og verket~~ ble ~~derfor først døpt for ''Sæmundar Edda'', men dette synet blir ikke betraktet~~ av ~~forskerne~~ i ~~dag~~ som ~~sannsynlig~~.		== Politiker, prest og lovskriver==
			Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)\|Lund]] og den norske kongen [[Sigurd Jorsalfare]]. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i [[1124]], var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster [[Tora Magnusdatter]], en frilledatter av [[Magnus Berrføtt]]. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i [[Konghelle]] i [[Båhuslen]] tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til [[Andres Brunsson]] som var prest der.

	~~== Betydningfull ==~~		Sammen med biskop Gissur Isleivsson og lovsigemannen Markus Skeggjason stod han i spissen for å innføre [[tiende]] på Island i 1096-1097.<ref>Magnus Stefansson: Sæmund Sigfusson Frode i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. mars 2026 fra https://nbl.snl.no/S%C3%A6mund_Sigfusson_Frode</ref> Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i [[1130]].{{tr}}
	Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i [[1130]], og var som de førkristne [[gode]]ne både høvding og prest. Det var vanlig på Island hvor kirken var mye tettere knyttet til verdslig makt og ikke en stat i staten. Dette forholdet fikk også stor betydning for litteraturen. Mange av de som kunne skrive og hadde høy utdannelse var høvdinger med interesse for historie og ættetavler.

	~~I Íslendingabók refererer [[~~Are ~~Torgilsson~~ Frode~~]] i begynnelsen til~~ de to ~~samtidige~~ biskopene ~~og ikke minst til Sæmund Frode som sine rådgivere og forbilder. Sæmunds betydning~~ for den islandske litteraturen kan knapt overskattes. Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)\|Lund]] og den norske kongen [[Sigurd Jorsalfare]]. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i [[1124]], var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster [[Tora Magnusdatter]], en frilledatter av [[Magnus Berrføtt]]. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i [[Konghelle]] i [[Båhuslen]] tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til [[Andres Brunsson]] som var prest der.		Are Frode la frem sin første versjon av Íslendingabók for både Sæmund og de to islandske biskopene for at de skulle godkjenne den.{{tr}}

	== Trollmann ==		== Trollmann ==
	Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk [[folkeminne]] ble Sæmund en [[legende]]<nowiki/>skikkelse, og fikk ry på seg for å være en trollkyndig mann: ''Nemandi ókunniga frœði'' – «lærte ukjent eller [[okkult]] kunnskap» – som en kilde uttrykker det.<ref>''Biskopsagaene'' 1858:228</ref> Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i [[Gunnlaug Leifsson]]s ''[[Jóns saga]]'' (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig [[Faust]]-motiv om den lærde som selger sin [[sjel]] til [[djevelen]] i bytte for kunnskap.		Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk [[folkeminne]] ble Sæmund en [[legende]]<nowiki/>skikkelse, og fikk ry på seg for å være en trollkyndig mann: ''Nemandi ókunniga frœði'' – «lærte ukjent eller [[okkult]] kunnskap» – som en kilde uttrykker det.<ref>''Biskopsagaene'' 1858:228</ref> Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i [[Gunnlaug Leifsson]]s ''[[Jóns saga]]'' (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig [[Faust]]-motiv om den lærde som selger sin [[sjel]] til [[djevelen]] i bytte for kunnskap.{{tr}}

	Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai [[1133]]. ~~Han var blitt rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i [[Norden]].~~		Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai [[1133]].{{tr}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:14:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:14
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel på 30. jun. 2025 kl. 11:12

2025-06-30T11:12:41Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Sæmund Frode''' (1056–1133, [[norrønt]]: ''Sæmundr fróði'' = ''Sæmund den vise''), egentlig Sæmund Sigfússon, var en [[island]]sk prest og historiker.

Sæmund Frode er betydningsfull ved at han studerte i utlandet, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første islandske forfatter og historiker som vi kjenner navnet på.

== Slekt ==
På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt: ''Guðmundr hinn ríki'') (ca. [[955]]-[[1025]]), og Hall Thorsteinsson (950-1020),<ref>«Hall Torsteinsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. juni 2025 fra [https://snl.no/Hall_Torsteinsson]</ref> kalt for ''Siðu-Hallr'', som var de mektigste [[høvding]]ene på Island i sin tid, med forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen [[kristendom]]men velkommen.
[[Fil:Oddi_2012.JPG|thumb|Kirken på [[Odde]].]]
Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på [[Odde]] og skal ha vært den første «oddaverjar». Hans to brødre, Valgarðr og Rúnólfr, opptrer begge i ''[[Njåls saga]]'', og synes å ha vært negativt innstilt til oddaverjar-ætten. Rúnólfr var blant dem som motsatte seg den nye religionen.

Oddaverja'ene regnet sin ætt tilbake til [[Landnåmstiden|de første bosetterne på Island]]; den mest kjente oddaverjar var [[Sæmund Sigfusson Frode]] som studerte ved [[Sorbonne]] tidlig på 1100-tallet.<ref>[https://www.south.is/en/moya/toy/index/place/oddi-church Oddi kirke, ''south.is]</ref>

== En lærd mann ==
Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i [[Frankrike]] før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Han var medlem av Oddaverjarætten. Hans sønn [[Loft Sæmundsson]], og spesielt sønnesønnen [[Jón Loftsson]], videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere.<ref>Hvor i Frankrike Sæmund studerte er hyppig diskutert blant forskerne. Kildesporene er sparsommelige og viser til det uklare ''Frakkland'', hvilket kan bety flere steder i [[middelalderen]]s Europa, og ikke nødvendigvis [[Paris]].</ref>

Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten [[Andres Brunsson]] og hans kone Solveig fra [[Konghelle]] i [[Norge|norske]] [[Båhuslen]]. Deres sønner var [[Pål Flip]], [[Gunnar Fis]] og Loft. Den som førte hans betydning videre var Loft. Sæmund hadde også en «uekte» sønn som var kalt Åsmund. Sæmund skal også ha vært gift med en Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, f.eks. at han har behersket «svartekunst».

Sæmund skrev et verk på [[latin]]<ref>Indikasjonen på at Sæmunds verk var på latin kommer fra at [[Are Torgilsson Frode]] skrev «ritaði fyrstr manna hér á landi at norrœnu máli frœði, bæði forna ok nýja», det vil si «skrev som den første mann her i dette landet historie i det norrøne språket, både det gamle og det nye.»</ref> om de norske kongenes historie fra [[Harald Hårfagre]] og til [[Magnus den gode]]. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Dette verket er dessverre gått tapt, men ble brukt senere som kilde av andre forfattere, blant andre [[Snorre Sturlason]], som selv hadde vokst opp og studert på Odde som fostersønn av Jón Loftsson. En anonym forfatter skrev et langt kvad, ''[[Nóregs konunga tal]]'', som sammenfatter Sæmunds arbeid og priser ham ved å knytte hans ætt til den norske kongefamilien.

Forfatterskapet til [[Edda|dDn poetiske Edda, eller Den eldre Edda]], har tradisjonelt blitt tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først døpt for ''Sæmundar Edda'', men dette synet blir ikke betraktet av forskerne i dag som sannsynlig.

== Betydningfull ==
Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i [[1130]], og var som de førkristne [[gode]]ne både høvding og prest. Det var vanlig på Island hvor kirken var mye tettere knyttet til verdslig makt og ikke en stat i staten. Dette forholdet fikk også stor betydning for litteraturen. Mange av de som kunne skrive og hadde høy utdannelse var høvdinger med interesse for historie og ættetavler.

I Íslendingabók refererer [[Are Torgilsson Frode]] i begynnelsen til de to samtidige biskopene og ikke minst til Sæmund Frode som sine rådgivere og forbilder. Sæmunds betydning for den islandske litteraturen kan knapt overskattes. Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop [[Asser]] i [[Lund (by)|Lund]] og den norske kongen [[Sigurd Jorsalfare]]. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i [[1124]], var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster [[Tora Magnusdatter]], en frilledatter av [[Magnus Berrføtt]]. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i [[Konghelle]] i [[Båhuslen]] tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til [[Andres Brunsson]] som var prest der.

== Trollmann ==
Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk [[folkeminne]] ble Sæmund en [[legende]]<nowiki/>skikkelse, og fikk ry på seg for å være en trollkyndig mann: ''Nemandi ókunniga frœði'' – «lærte ukjent eller [[okkult]] kunnskap» – som en kilde uttrykker det.<ref>''Biskopsagaene'' 1858:228</ref> Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i [[Gunnlaug Leifsson]]s ''[[Jóns saga]]'' (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig [[Faust]]-motiv om den lærde som selger sin [[sjel]] til [[djevelen]] i bytte for kunnskap.

Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai [[1133]]. Han var blitt rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i [[Norden]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Megaard, John, ''The Man who did not write the Edda. Sæmundr fróði and the Birth of Icelandic Literature'', avhandling ved ''The 12th International Saga Conference''. Bonn/Germany, 28th July – 2nd August 2003

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islandske historikere]]
[[Kategori:Islandske katolske prester]]
[[Kategori:Islandske forfattere]]
[[Kategori:Norrøne sagaforfattere]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]