Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-03T05:58:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 05:58
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2026-08-12T12:30:07Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

[[Fil:Spermathek Acanthoscurria geniculata.jpg|thumb|Sædgjemmere hos ''[[Acanthoscurria geniculata]]'', en [[fugleedderkopp]].]]
[[Fil:Parasite170028-fig20 Illustrated guide of Phlebotominae (Diptera, Psychodidae).png|thumb|Sædgjemmere hos [[sandmygg]] Phlebotominae, en underfamilie av [[sommerfuglmygg]] er svært varierte.]]
'''Sædgjemmer''', '''spermateker''' fra ([[gresk|gr]].) ''spermatheca'', formelt ([[latin|lat.]]) '''receptacula seminis''' (entall: '''receptaculum seminis''') er en del av [[kjønnsorgan]]et til hunner hos mange dyrearter. Sædgjemmere forekommer i mange grupper, de fleste [[insekter]], [[edderkopper]], [[snegler]], [[fåbørstemark]] ([[meitemark]] og deres slektninger) og til hos med hos [[salamandere]].<ref>{{cite journal|last1=Pascini|first1=T.V.|last2=Martins|first2=G.F.|title=The insect spermatheca: an overview|journal=Zoology|date=April 2017|volume=121|pages=56–71|doi=10.1016/j.zool.2016.12.001|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0944200616301672?via%3Dihub}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Sever|first1=D.M.|last2=Tait|first2=C.K.|last3=Diller|first3=L.V.|last4=Burkholder|first4=L.|title=Ultrastructure of the annual cycle of female sperm storage in spermathecae of the torrent salamander,''Rhyacotriton variegatus'' (Amphibia: Rhyacotritonidae)|journal=Journal of Morphology|date=juli 2004|volume=261|issue=1|pages=1–17|doi=10.1002/jmor.10149|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jmor.10149/full}}</ref> Strukturene brukes til å lagre sæden fra hanner. Noen dyr, slik som bier og maur parrer seg bare en eller et fåtall ganger, og lagrer sæden og bruker den, noen ganger i flere år. Hos [[Hermafrodittisme|hermafroditter]] som parrer seg selv vil de også kunne lagre sæd fra egen kropp. Hos noen grupper skjer [[befruktning]]en i sædgjemmerne når [[eggcelle]]ne er tilstrekkelig modne.<ref name=Pechenik>{{Kilde bok|forfatter=Pechenik, J.A.|tittel=Biology of the invertebrates|url=https://archive.org/details/biologyofinverte0000pech_l4k2|utgivelsesår=2015|forlag=McGraw-Hill Education|utgivelsessted=New York|utgave=7.|isbn=0073524182|side=[https://archive.org/details/biologyofinverte0000pech_l4k2/page/322 322]}}</ref>

Antall sædgjemmere varierer med dyregruppene. De aller fleste har parrede spermgjemmere, men meitemark har fire par, på henholdsvis 6., 7., 8. og 9. [[segment (zoologi)|segment]]. Disse mottar og lagrer sæden fra motparten under [[paring]].<ref name=Pechenik/> De er foret med [[epitel]] og varierer sterkt i utforming: Noen er lange og sterkt spiralsnodde, mens andre er vake utposinger på de hunnlige delene av det indre kjønnsorganet. Utformingen av sædgjemmerne er drevet av det store variasjonen av reproduksjonssystemer hos meitemark.

==Strukturer hos ''Caenorhabditis elegans''==
[[Rundormer|Rundormen]] ''[[Caenorhabditis elegans]]'' har to sædgjemmere, knyttet til hver sin [[gonade]].<ref>{{cite journal|last1=McCarter|first1=J|last2=Bartlett|first2=B|last3=Dang|first3=T|last4=Schedl|first4=T|title=On the control of oocyte meiotic maturation and ovulation in Caenorhabditis elegans.|url=https://archive.org/details/developmental-biology_1999-01-01_205_1/page/111|journal=Developmental biology|date=1. januar 1999|volume=205|issue=1|pages=111-28|doi=10.1006/dbio.1998.9109|pmid=9882501}}</ref> Hver sædgjemmer består av 24 glatte [[muskelcelle]]r som danner et strekkbart rør.<ref>{{Cite web|url = http://www.wormatlas.org/hermaphrodite/somatic%20gonad/Images/somaticfig8leg.htm|title = WormAtlas|date = |accessdate = |website = |publisher = |last = |first = }}</ref> [[Actin]] filamentene ligger rundt røret, slik at det kan vies ut eller snøres sammen. Særgjemmerne hos ''C. elegans'' er ofte brukt som modell i studier av hvordan fysisk påvirkning omgjøres til elektriske [[nerve]]signaler.<ref>{{Cite journal|title = FLN-1/Filamin is required for maintenance of actin and exit of fertilized oocytes from the spermatheca in C. elegans|url = http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012160610009899|journal = Developmental Biology|date = 2010-11-15|pmc = 2957521|pmid = 20707996|pages = 247–257|volume = 347|issue = 2|doi = 10.1016/j.ydbio.2010.08.005|first = Ismar|last = Kovacevic|first2 = Erin J.|last2 = Cram}}</ref><ref>{{Cite journal|title = Transient Membrane Localization of SPV-1 Drives Cyclical Actomyosin Contractions in the C. elegans Spermatheca|url = http://www.cell.com/article/S0960982214014948/abstract|journal = Current Biology|issn = 0960-9822|pmid = 25532891|pages = 141–151|volume = 25|issue = 2|doi = 10.1016/j.cub.2014.11.033|first = Pei Yi|last = Tan|first2 = Ronen|last2 = Zaidel-Bar|year=2015}}</ref>

==Kjønnsbestemmelse hos edderkopper==
[[Fugleedderkopp]]er er propulære hubbydyr, men mange av artene har svært små kjønnsforskjeller så lenge de ikke er voksne. En av måtene å avgjøre kjønnet på unge individer er å se etter sædgjemmerne i [[hamm]]en når en edderkopp har skiftet. Særsgjemmerne er svært variable, og kan i mange tilfeller ikke bare avsløre kjønnet hos unge individer, men også art.<ref>{{Kilde www|tittel=Methods for Sexing Tarantulas|url=http://milehighbugclub.com/Methods%20for%20Sexing%20Tarantulas.htm|utgiver=Mile High Bug Club|besøksdato=2017-08-19}}</ref>

==Bier==
En [[birøkter]] kan undersøke sædgjemmene på en død dronningbie for å se om hun har blitt parret eller ikke.<ref name="glenn">{{cite web | url=http://www.glenn-apiaries.com/sperm.html | title=Diagnosis of failing queens by inspecting the spermatheca | accessdate=17. mai 2012}}</ref> I mange arter av [[langtungebier]], særlig hos ''[[Melipona bicolor]]'', vil dronningens [[egg]] passere sædgjemmerne under egglegging, og befruktes mens de passerer. På grunn av bienes system der [[haploid]]e individer blir hanner, kan dronningen selv bestemmer kjønnsbalansen i kullet ved å befrukte eller ikke befruke eggene mens de passerer.<ref>{{cite journal|last1=Koedam|first1=D.|last2=Velthuis|first2=H.H.W.|last3=Dohmen|first3=M.R.|last4=Imperatriz-Fonseca|first4=V.L.|title=The behaviour of laying workers and the morphology and viability of their eggs in|journal=Physiological Entomology|date=September 2001|volume=26|issue=3|pages=254–259|doi=10.1046/j.0307-6962.2001.00241.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.0307-6962.2001.00241.x/abstract}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori: Dyreanatomi]]

Sædgjemme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260810)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot