Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T13:03:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

nb>Trurl på 2. okt. 2023 kl. 07:33

2023-10-02T07:33:13Z

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=SIDERITIS HIRSUTA - AGUDA - IB-273 (Herba de la feridura).JPG
| bildetekst=''Sideritis hirsuta'' vokser i det vestlige middelhavsområdet
| norsknavn=sårmynteslekta
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum=[[planter]]
| divisio=[[karplanter]]
| classis=[[blomsterplanter]]
| ordo=[[leppeblomstordenen]]
| familia=[[leppeblomstfamilien]]
| subfamilia=Lamioideae
| tribus=Stachydeae}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca. 150
| habitat=
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]]
| deler=art}}
* ''[[Sideritis gomeraea]]''
* ''[[Sideritis romana]]''
* [[sårmynte]]
{{Taksoboks-slutt}}
[[Fil:Sideritis scardica IMG 4653.jpg|miniatyr|''Sideritis scardica'' fra Balkan er en av artene som brukes til urtete.]]
'''Sårmynteslekta''' (''Sideritis'') er ei slekt i [[leppeblomstfamilien]].

== Beskrivelse ==
De fleste artene er flerårige urter eller halvbusker, men noen er ettårige. På øyene i [[Makaronesia]] finnes det forvedede arter som vokser som busker. Plantene dufter som regel, men noen har en ubehagelig lukt, eller ingen lukt i det hele tatt. Bladene er linjeformede til eggformede og ofte tannete. De kan være glatte, eller dekket med enkle hår eller gaffelhår.<ref name="fi" >{{Kilde bok
| artikkel=''Sideritis''
| tittel=Flora iberica
| bind=12
| utgivelsessted=Madrid
| forlag=RJB/CSIC
| side=234–288
| språk=spansk
| url=http://www.floraiberica.es/floraiberica/texto/pdfs/12_140_11_Sideritis.pdf}}</ref>

Blomstene sitter i kranser på 4 eller fler. [[Begerblad|Begeret]] er klokkeformet med 5 tenner og 10 nerver. [[Kronblad|Kronrøret]] har 2 lepper og er mye kortere enn begeret. Fargen er gul, kremfarget eller hvit, av og til fiolett. [[Pollenbærer]]ne sitter inne i kronrøret.<ref name="fi" /><ref name="wfm" >{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=391–392
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref>

== Utbredelse og systematikk ==
Slekta omfatter omtrent 150 arter. Den er utbredt fra Makaronesia og [[middelhavsområdet]] nordover til [[Russland]] og østover til [[Xinjiang]] i [[Kina]]. Én art, [[sårmynte]] (''Sideritis montana''), er funnet som tilfeldig ugras i Norge, men er for varmekrevende til å kunne etablere seg.<ref name="boj" >{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Bojović m.fl.
| tittel=Summary of the phytochemical research performed to date on ''Sideritis'' species
| publikasjon=Serbian Journal of Experimental and Clinical Research
| utgivelsesår=2011
| bind=12
| nummer=3
| side=109–122
| doi=10.5937/sjecr1103109B
| issn=2335-075X}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:21227-1
| tittel=''Sideritis''
| besøksdato=2020-10-27
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameCache=Sideritis&PTRefFk=8000000
| tittel=''Sideritis''
| forfatter=World Checklist of Selected Plant Families
| utgivelsesår=2010
| utgiver=Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| besøksdato=2020-10-27}}</ref>

''Sideritis'' deler i 2 underslekter. Underslekta ''Marrubiastrum'' med 23 flerårige arter er utbredt på [[Kanariøyene]] og [[Madeira]] i Makaronesia. Vekstformen varierer mye og omfatter flerårige halvbusker, rosettplanter som vokser i fjellsprekker, og store, forvedede busker.<ref name="boj" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=D. Bramwell og Z.I. Bramwell
| utgivelsesår=1974
| tittel=Wild flowers of the Canary Islands
| side=190–193
| forlag=Stanley Thornes (Publishers) Ltd.
| utgivelsessted=London og Burford
| isbn=0-85950-010-1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Kunkel
| tittel=Notes on the genus ''Leucophaë'' Webb & Berth. (Lamiaceae) in the Canary lslands
| publikasjon=Cuadernos de botánica canaria
| utgivelsesår=1973
| bind=18–19
| side=65–74
| url=https://mdc.ulpgc.es/items/show/305341
| issn=0011-2372
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.C. Barber m.fl.
| tittel=Origin of Macaronesian ''Sideritis'' L. (Lamioideae: Lamiaceae) inferred from nuclear and chloroplast sequence datasets
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2002
| bind=23
| nummer=3
| side=293–305
| doi=10.1016/S1055-7903(02)00018-0
| pmid=12099789
| url=https://www.researchgate.net/publication/11276025
| issn=1055-7903}}</ref>

Den andre underslekta, ''Sideritis'', omfatter omtrent 125 arter med tyngdepunkt i middelhavsområdet. Artene er ett- eller flerårige urter. Stengelen er som regel delvis forvedet, men ingen av artene er egentlige busker.<ref name="boj" />

Underslekta ''Sideritis'' deles i fire seksjoner. To av seksjonene, ''Hesiodia'' og ''Burgsdorffia'', omfatter noen få ettårige arter som er utbredt fra middelhavsområdet til [[Sentral-Asia]]. De to andre seksjonene, ''Sideritis'' og ''Empedoclia'', omfatter flerårige halvbusker. De har tyngdepunkt i henholdsvis det vestlige og det østlige middelhavsområdet. Seksjon ''Sideritis'' har flest arter på [[Den iberiske halvøy]] og ''Empedoclia'' flest på [[Balkan]] og i [[Tyrkia]] og [[Syria]].<ref name="boj" /><ref name="fi" /><ref name="aneva" >{{Kilde artikkel
| forfatter=I. Aneva m.fl.
| tittel=Genus ''Sideritis'', section ''Empedoclia'' in southeastern Europe and Turkey – studies in ethnopharmacology and recent progress of biological activities
| publikasjon=DARU Journal of Pharmaceutical Sciences
| utgivelsesår=2019
| bind=27
| side=407–421
| doi=10.1007/s40199-019-00261-8
| issn=2008-2231}}</ref>

Mange av artene i slekta har en svært begrenset utbredelse. Tyrkia har 46 arter, derav 36 [[endemisk]]e; [[Marokko]] har 25 arter, derav 16 endemiske; Den iberiske halvøy og [[Balearene]] har 49 arter, derav 36 endemiske. Kanariøyene har 19 endemiske arter. Det finnes også en rekke naturlige [[hybrid]]er mellom artene.<ref name="boj" /><ref name="fi" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Rios, M.B. Crespo og D. Rivera
| tittel=The west Mediterranean orophilous taxa of ''Sideritis'' L. (Lamiaceae): a new species of subsection ''Hyssopifolia'' from south-eastern Spain
| publikasjon=Botanical Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2001
| bind=136
| nummer=2
| side=247–254
| doi=10.1006/bojl.2000.0451
| issn=1095-8339}}</ref>

== Nytte ==
På sørlige Balkan og i Tyrkia brukes flere ''Sideritis''-arter til urtete. Teen skal hjelpe mot sår hals og forkjølelse, og drikkes helst om vinteren. [[Dioskorides]] er den eldste kjente forfatteren som nevner bruk av planten mot forkjølelse. ''Sideritis'' (σιδηρίτις) er [[gresk]] for «laget av jern». [[Theofrastos]] mente at planten kunne brukes til å behandle sår forårsaket av jernvåpen.<ref name="wfm" /><ref name="boj" /><ref>{{Kilde www
| url=https://greece.greekreporter.com/2019/12/07/sideritis-greeces-famous-mountain-tea-and-its-ancient-secrets-of-healing/
| tittel=Sideritis: Greece’s Famous Mountain Tea and its Ancient Secrets of Healing
| besøksdato=2020-10-27
| dato=2019-12-07
| forfatter=N. Kampouris
| utgiver=GreekReporter.com}}</ref><ref name="aneva" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leppeblomstfamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]

Sårmynteslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl på 2. okt. 2023 kl. 07:33