Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T07:29:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:29
(Ingen forskjell)

nb>Krg: /* Slåttedag */

2025-08-30T16:50:28Z

Slåttedag

Ny side

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[Fil:Rygnestadtunet01.jpg|thumb|Rygnestadtunet. {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Rygnestadtunet''' er et gårds[[museum]] med bygninger på Nordigard, Nørdre Rygnestad i [[Valle]] i [[Setesdal]], like ved stedet hvor R 9 og RV 45 møtes. Det står nøyaktig slik som da det ble stående tomt i [[1919]], tunet ble fredet i [[1923]] og ble gjort til museum i [[1940]]. Gravfunn tyder på at stedet hadde bosetting på [[900-tallet]]. Rygnestadtunet en del av [[Setesdalsmuseet]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8274320042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Museumsnytt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948005 | side = }}</ref>

Rygnestadtunet er et autentisk [[gårdstun]] med tradisjonell byggeskikk<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2009 | tittel = Utvalgte kulturlandskap i jordbruket | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Direktoratet for naturforvaltning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648526 | side = }}</ref> som består av [[bekkekvern]] (1), våningshus ( 2), tre-etasjes [[loft (bygning)|loft]] (3), [[låve]] og [[stall]] (4), sauefjøs (5), fjøs (6), loft (7), [[smie]] (8) og [[badstue]] (9). Nyeloftet («nyelopte») med svalgang på fire sider står litt for seg selv.<ref name="Bugge" /> Skikken med å bygge et hus for hver funksjon på rekke nedenfor våningshuset var vanlig i dalen og holdt seg helt opp til [[andre verdenskrig]]. Museumstunet omfatter bare det gamle tunet. Det nye tunet på Nordigard Rygnestad ligger like nedenfor.

Rygnestadloftet i Setesdal er en særlig kjente loftsbygningen fra etter [[reformasjonen]] og skal være bygd av den kjente [[Vonde-Åsmund]] i 1595.<ref>{{kulturminne|87089|Rygnestadtunet}}</ref>

== Bygningene ==
===Rygnestadloftet===
Den mest kjente bygningen i tunet er det såkalte Rygnestadloftet (7), som er antatt bygget av [[Vonde-Åsmund Rygnestad]] (1540–1596) i [[1590]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604082 | side = }}</ref> Det er verdsatt for sine fine proporsjoner, sitt svært gode håndverk og for materialbruken. [[Laft]]et har særlig store dimensjoner og er hugget til oval form. Det er stokker opp til 90 cm og fordi de er tilhugget var tømmerstokkene trolig en del større.<ref name="Bugge">{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar| utgivelsesår = 1990 | tittel = Stav og laft i Norge =: Early wooden architecture in Norway | isbn = 8275320038 | isbn = 9788275320030 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkitekturforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120010 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergenhus, Olav T. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Lafting og lafteteknikk | isbn = 8258503022 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111308131 | side = }}</ref> Døren er bare 1 meter høy mens dørstokken er en halv meter høy. Trappen til loftet er laget av en eneste stokk. Loftet ble ifølge tradisjonen brukt til forsvar. Der er en liten luke som fører til en underjordisk gang som endte opp i holtet noen ti-metre ovenfor loftet og som man kunne unnslippe gjennom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engelstad, Eivind S. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmenes forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006100 | side = }}</ref>

Første etasje, bursdelen, ble brukt til lagring av matvarer. Her står også en seng. Andre etasje er til lagring av klær, tekstiler og finere gjenstander. Etasjen har en svalgang. På baksiden er det utbygg for en såkalt "hemmelighet", en do som var åpen ned til bakken. I Setesdal er det ikke kjent andre eksempler på do i utbygg i svalgang.

Rygnestadloftet er et praktbygg og fungerte som statussymbol, men var først og fremst en bygning oppført for praktiske formål.<ref>Aas, Erik: Hva er byggeskikk? I ''Hus i norsk natur,'' utgitt av Norges naturvernforbund, 1968.</ref> Veggene er dekket med malte og dekorerte tekstiler fra 1500-tallet. Stilistisk er to tekstiltrykk datert til 1550 med tydelig renessansepreg ifølge [[Sigrid Christie]] og disse har trolig blitt innført fra Flandern/Nederland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gundhus, Grete | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet: undersøkelser, konservering og restaurering | isbn = 8242607370 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080400016 | side = }}</ref> <ref>Ruth Hamran: Billedsamlingen i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal: fra senmiddelalder til reformasjon og renessanse. Novus forlag 2002. [ http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308149] </ref>

===Våningshuset===
Våningshuset eller stovehuset, «stoga» har til venstre for inngangen en [[årestue]], «gamlestog» med gammel innredning og jordgulv. Det røyksvarte tømmeret<ref name="Bugge" /> er fra før Svartedøden [[1349]]–[[1350]] eller helt kanskje fra [[1200-tallet]]. Til høyre for inngangen er «nyestog». Omkring [[1800]] ble denne stuen ombygget fra årestue til peis og [[skorstein]]. Skorsteinen gjorde det mulig å bygge på en etasje til. På forsiden av våningshuset har det opprinnelig gått en svalgang. For å få mønetaket i jevn høyde og å kunne utnytte trappegangen ble også "gammelstog" påbygget i høyden. «Nystog» ble brukt til opphold og lettere matlaging, mens "gammelstog" ble brukt til grovkjøkken.<ref>[https://www.nb.no/items/6c37a8fb1d499cf197cc399d42054e88?page=71&searchText=Norske%20t%C3%B8mmerhus%20fr%C3%A5%20mellomalderen Arne Berg:Norske tømmerhus frå mellomalderen. B5 s.68]</ref>

===Gamleloftet===
«Trihågloptet» er en uvanlig konstruksjon. Det er bygget i tre etasjer. Det vanlige var å bygge i to. Det er bygget ovenfra og ned ved at øverste, den laftede delen, er bygget på utkragete stokker fra våningshusets andre etasje. Senere, antagelig kort tid etterpå, ble de to underste etasjene bygget. De er ikke uført i laft, som ellers var vanlig, men i en lettere konstruksjon.
I første og andre etasje hadde loftet veggfaste senger, men det var ellers brukt til lager for mat og klær.

===Øvrige bygninger===
Uthusbygningene som [[låve]], [[stall]], [[fjøs]], [[smie]] og [[badstu]] er i hovedsak bygget på 1800-tallet. Fjøs og sauefjøs er plassert like ved foruttaket i enden av låven. <br />
Like etter 1900 gjennomgikk bygningene en modernisering. Låven ble påbygget i høyden. Den fikk kjørebro og stallen ble satt under samme tak som låven. De bygningsmessige trekkene etter den gamle bruksmåten er godt synlige i bygningene.<br />
Bygninger som badstu og smie ble plassert et stykke fra de andre bygningene. Grunnen var hensynet til brannfaren i disse bygningene. <br />
[[Badstue]]n ble brukt til tørking av korn og røyking av kjøtt.

===Galleri===
<gallery>
Fil:Rygnestad tun.jpg|Rygnestadtunet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Rygnestad Hågeloptet.jpg|Hågeloptet og våningshuset. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Rygnestad låve.jpg|Låven - den største av uthusbygningene. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Rygnestad kvernhus 2.jpg|Kvernhuset. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
File:Rygnestad årestue.jpg|Årestuen (den eldste delen av boligen){{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
File:Rygnestad peis jernovn 2022.jpg|Peis (grue) og jernovn i nyere del av boligen
File:Rygnestad nyloftet 2022.jpg|Lafting og utkraging for svalgang, nyloftet
File:Rygnestad nyloftet 2022 nr2.jpg|Nyloftet, dør til 1. etasje og trapp til 2. etasje
</gallery>

===Gjenbruk av bygningsdeler===
Både i våningshuset og loftet finnes bygningsdeler som antas å komme fra [[Nomeland stavkirke]] i Valle som ble revet omtrent samtidig som våningshuset ble bygget.

== Slåttedag ==
Midt i juli arrangeres hvert år slåttedag på Rygnestad, i samarbeid mellom [[Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder]], Setesdalsmuseet og grunneierne. Det blir demonstrert [[ljå]]slått med [[orv|langorv]] og stuttorv, bryning og sliping av ljå, det serveres slåttegraut og arrangeres konkurranse i ljåslått.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Landbruk-og-mat/Miljotiltak/slattedag-i-valle/|tittel=|besøksdato=02.07.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180702180134/https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Landbruk-og-mat/Miljotiltak/slattedag-i-valle/|url-status=død}}</ref> Arrangementet er en del av satsing på [[kulturlandskap]]spleie og vern av [[immateriell kultur]].

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
Rygnestadtunet, informasjonsblad fra Setesdalsmuset.

==Eksterne lenker==
*{{commonscat}}
*https://web.archive.org/web/20150924100633/http://www.setesdal.com/no/TellusView/?&TLl=no&TLp=246932

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Agder]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Agder]]
[[Kategori:Museer i Agder]]
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Fredete gårder og tun i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Valle]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Museer etablert i 1940-årene]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Loft]]
[[Kategori:Kultur i Valle]]

Rygnestadtunet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Krg: /* Slåttedag */