Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:42:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:42
(Ingen forskjell)

~2026-10049-23 på 14. feb. 2026 kl. 15:04

2026-02-14T15:04:45Z

Ny side

[[Fil:Runestein_Sverige.jpg|thumb|Karlevi-runesteinen, landsbyen Vickleby i Mörbylånga på [[Öland]] i Sverige. Runestein over dansk høvding.{{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[Fil:Runestone Skansen.jpg|thumb|Mange runesteiner var malt i kraftige farger.]]
'''Runestein''' er en stein, gjerne oppreist, som har en inskripsjon med [[runer]]. Tidvis kan det også betegnes på runer risset direkte inn i fjellet. Verdens eldste runestein, [[Holesteinen]], funnet i [[Hole]] nær [[Tyrifjorden]], ble trolig ristet en gang mellom 50 [[fvt]] og 275 [[evt]]. Vi finner runesteiner i [[Norden]] og på steder nordboere enten besøkte eller slo seg ned, eksempelvis på øya [[Man]] i [[Irskesjøen]], se [[Manske runesteiner]]. De fleste bevarte runesteinene er fra sen [[vikingtid]] ([[middelalderen]]). Tradisjonen med å riste runer på steiner holder seg levende til innpå [[1100-tallet]].

Inskripsjonene var hogd inn, slik at bokstavene ble rimelig store. Formatet på steinen ble deretter. Skriftene var enten for å minnes døde stormenn eller viktige hendelser og handlinger, som at noen bar fisk til et vann på [[Hardangervidda]] og gjorde dette kjent for ettertiden. Mange steiner var [[obelisk]]lignende, og krevde stor mannemakt for å reises. Tidvis er figurer avbildet. Teksten kan være kunstnerisk utformet, som når linjene med bokstaver formes som bånd med løkker. Runesteiner ble vanligvis malt etter at de var reist, men dette er lite synlig da fargene oftest er [[Erosjon|erodert]] bort.

Kopier og senere tiders forsøk på svindel er kjent. Den såkalte [[Kensingtonsteinen]] fra USA er et forsøk på historieforfalskning ved å flytte [[viking]]historien fra «[[Vinland]]» til [[Midtvesten]]. [[Helge Ingstad]]s [[utgravning]]er ved [[L'Anse aux Meadows]] avdekket ingen runer, men viste trolig yttergrensen for hvor langt [[Leiv Eiriksson]]s etterfølgere kom.

== Historie ==

[[Fil:U 240, Lingsberg.JPG|right|thumb|[[Lingsbergsteinen]] i Sverige, katalogisert som «U 240»]]
[[Fil:Early Runic stone Hagby Möjebro Uppland Sweden - right to left script.jpg|right|thumb|En tidlig runestein, [[Möjbrosteinen]] fra Hagby (først plassert i nærheten av Möjebro), Uppland, Sverige. Som med andre tidlige runeinskripsjoner, er denne skrevet fra høyre og mot venstre, senere runesteiner ble skrevet fra venstre og mot høyre. Teksten er ''«Frawaradar anahaha is laginar»''<ref>[http://www.archive.org/details/omlifvetisverige00mont «Om lifvet i Sverige under hednatiden»] av Oscar Montelius, side 81 – 82, 1905).</ref>]]
Å reise steiner med runeinskripsjoner ser ut til å være veletablert på [[300-tallet|300-]] og [[400-tallet]] i [[Norge]] og [[Sverige]], og disse tidlige runesteinene var vanligvis plassert ved siden av [[grav]]er.<ref name="Zilmer38">Zilmer 2005:38</ref> De tidligste [[Danmark|danske]] runesteinene dukket opp på [[500-tallet|500-]] og [[600-tallet]].<ref name="Zilmer38"/> Alt i alt finnes det rundt 50 runesteiner fra [[folkevandringstiden]] i Norden.<ref name="forskning.no">Olstad, Lisa (2002): [http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1039779970.6 «Ein minnestein for å hedre seg sjølv»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1039779970.6 |date=20050829041924 |df=iso }}. ''Forskning.no''.</ref> De aller fleste runesteiner ble reist i perioden mellom [[950]]-[[1100]] e.Kr. og de fleste ble reist i Sverige og Danmark, og i en mindre grad i Norge.<ref>Artikkelen «Runsten» i svenske ''[[Nationalencyklopedin]]'' (1995), tome 16, s. 91-92.</ref>

Tradisjonen er nevnt i både i innledningen av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''[[Heimskringla]]'' og i visdomsdiktet ''[[Håvamål]]'':

:«Den første alderen ble kalt brennalderen, da var det skikk å brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem...» (...) «Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner; denne skikken holdt seg i lange tider.»<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskringla (Sagaer om de norske kongene)'', side 3, 9</ref>

:''Son er kjærfengd,''
:''om seint komen,''
:''etter faren fór,''
:''sjeldan bautasteinar''
:''nær brauti stend,''
:''utan frendar fekk dei reist.''
::''-Håvamål'' (72)<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', side 38</ref>

Hva som resulterte i produksjonen av de fleste runesteiner var en utvikling som synes å ha begynt i Danmark på [[960-tallet]]. Kong [[Harald Blåtann]] hadde akkurat blitt døpt som [[kristen]] og for å markere en ny tid og orden beordret han reisningen av en rekke runesteiner.<ref name="Harrison192">Harrison & Svensson 2007:192</ref> Harald Blåtanns biografi blir oppsummert på en runeinskripsjon på [[Jellingsteinene]] som han lot reise for å ære sine foreldre. På [[norrønt]] står det:

:'''Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina. sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna.'''

:''Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.''

Runesteinen har tre sider hvor to av dem også er dekorert med bilder. På den ene siden er det et dyr som er prototypen på et [[mytologi]]sk [[fabeldyr]] og som ble vanlig å risse inn på runesteiner. På den andre siden er det hva som enten er Danmarks eldste avbildning av [[Jesus]], eller muligens kanskje en figur med dobbel betydning. Det viser en mann med begge armene strukket ut, innviklet i greiner. Det er mulig at det viser Jesus, men for samtidens nordboere kan den også tolkes som [[Odin]] som henger seg selv i et tre, [[Yggdrasil]], «ofret seg selv til seg selv». Det er beskrivelsen av en ekstatisk opplevelse av ritual art.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 425</ref>

Kort tid etter at den danske steinen ble reist, synes det å ha skjedd noe med runesteintradisjonen i Norden. En rekke høvdinger og mektige småkonger forsøkte bevisst å etterligne kong Harald Blåtann, og fra Danmark har en bølge med runesteiner spredt seg nordover gjennom Sverige og Norge. I de fleste distrikter synes det som om det også døde ut i løpet av en generasjon, skjønt det ble også reist kristne steiner, først med runer, siden formet som et kors uten runer. I de sentrale svenske områdene i [[Uppland]] og [[Södermanland]] holdt tradisjonen seg til ut på 1100-tallet.<ref name="Harrison192"/>
[[Fil:Öl-1-rundanska.opus|miniatyr|Høytlesing av teksten på Karlevisteinen.]]
På [[Öland]] står Karlevisteinen, Ölands eneste runestein av [[granitt]] og reist over en dansk høvding, Sibbe frode («Sibbe den vise»), trolig på hjemvei etter [[slaget ved Fyrisvollene]] en gang i 980-årene. På ene siden er det ristet inn den eneste skaldestrofen i [[dróttkvætt]] som er bevart i original i Sverige.<ref>[https://www.oland.se/karlevistenen Karlevistenen i Sverige, ''oland.se]</ref> På andre siden er risset inn at steinen ble satt over Sibbe frode, Foldens sønn, av følget hans. Kvadet er bygd opp av [[alliterasjon]]er og [[kjenning]]er, der «vogn-gud over Yndils strande» betyr «sjøkriger»; for Yndil er en havkonge, og «Yndils strande» derfor havet; «vogn på havet» er kjenning for «skip», og «guden på skipet» betyr «sjøkrigeren»:
:Dulgt ligger, hvis '''f'''ølge
:'''f'''lest visste det - mest var
:'''d'''åd og kamp, en kjempe
:'''d'''røy i denne høy.
:'''V'''ogn-gud vil ei råde,
:'''v'''ant til kamp, i Danmark
:over Yndils '''s'''trande
:'''s'''annere for landet.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 2, Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0063-7 (s. 246)</ref>

== Kjente runesteiner ==
* [[Dynnasteinen]], cirka år 1050
* [[Einangsteinen]]
* [[Jellingsteinene]] ca. 965
* [[Gørlevsteinene]] ca. 800-tallet
* [[Elgesem]]steinen 400-tallet e.Kr
* [[Kulisteinen]] ("Norges dåpsattest")
* [[Gripsholm-runesteinen]]
* [[Skollevollsteinen]]
* [[Holesteinen]], år 1–250 e.Kr. (verdens eldste runestein)
* [[Valbysteinen]]
* [[Kensingtonsteinen]] (kjent falsk runestein)
* [[Selesteinen]] (Rogaland, 1100-tallet)
* [[Runesteinene i Hedeby|Hedeby-steinene]] (Hedeby, 900-tallet)

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse
* Harrison, D. & Svensson, K. (2007): ''Vikingaliv''. Fälth & Hässler, Värnamo. ISBN 91-27-35725-2
* ''Nationalencyklopedin'' (1995), tome 16, s. 91-92.
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7
* Snorre Sturlason: ''Heimskringla (Snorres kongesagaer)'', Oslo 6. utg. 2003. ISBN 82-05-31464-0

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Runesteiner| ]]
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]

Runestein - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-10049-23 på 14. feb. 2026 kl. 15:04