Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-04T01:32:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 01:32
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-09-03T14:34:34Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Round hay bale at dawn02.jpg|mini|Rundballe av halm]]
[[Fil:Kverneland Taarup 7517 baler.jpg|mini|Pakking av rundballe i plastfilm]]
'''Rundballe''' er en sylinderformet balle av komprimert [[gress]] eller [[halm]].

Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre [[dyrefôr]] og strø på. Rundballene presses i [[rundballepresse]]r, og ballene pakkes i [[plast]] for å konservere gresset ([[ensilering]]). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 [[meter]] i diameter og 1,2 meter i bredde.

På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg."<ref>{{Kilde avis|tittel=Traktoregg|avis=Bedre Gardsdrift|url=http://gardsdrift.no/traktoregg|besøksdato=2018-07-09|etternavn=Stokstad|fornavn=Lars Halvor|dato=1999-12-01|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

Det var den amerikanske professoren [[Wesley Buchele|Wesley F. Buchele]] som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Machine for forming and handling large round bales of a fibrous material|url=https://works.bepress.com/wesley_buchele/47/|dato=1970|fornavn=Wesley F.|etternavn=Buchele|etternavn2=Haverdink|fornavn2=Virgil D.|språk=en|besøksdato=2018-07-09}}</ref> Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.<ref>{{Kilde www|url = http://works.bepress.com/wesley_buchele/|tittel = Selected Works of Wesley F. Buchele|besøksdato = 2015-09-03|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Bepress|arkiv-dato = 2015-10-30|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151030193236/http://works.bepress.com/wesley_buchele/|url-status = yes}}</ref>

Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.

I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.

Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, [[Artturi Ilmari Virtanen|A. I. Virtanen]], som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk [[Nobelprisen i kjemi]] i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller [[hesje]] graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.

Utover 10-tallet, og særlig fra 2017 har plastbruken fått økt fokus<ref>{{Kilde avis|tittel=Den problematiske plasten|avis=Bedre Gardsdrift|url=http://gardsdrift.no/den-problematiske-plasten|besøksdato=2018-07-09|etternavn=Lederartikkel|fornavn=|dato=2017-04-11|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>, og landbruksplast er en av kildene til plastavfall.

I Norge ble det i 2016 brukt 13 795 tonn plast i landbruket og 13 454 tonn ble gjenvunnet. Det betyr at 341 tonn ikke ble gjenvunnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Er dette et velkjent syn? Nå har Marika (41) fått nok: - Har irritert meg i mange år|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/er-dette-et-velkjent-syn-na-har-marika-41-fatt-nok---har-irritert-meg-i-mange-ar/67509058|besøksdato=2018-07-09|dato=2017-04-24|språk=no}}</ref> Det finnes ca. 230 leveringssteder for landbruksplast som er organisert lokalt av bønder i samarbeid med renovasjonsselskapene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Plast i landbruket|avis=Norges Bondelag|url=https://www.bondelaget.no/plast-i-landbruket/category8613.html|besøksdato=2018-07-09|språk=no-NO}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Halm]]
* [[Rundballepakker]]
* [[Silofôr]]
* [[Ensilering]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Dyrefôr]]

Rundballe - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5