Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T08:31:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:31
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: i hht stilmanual

2025-08-14T11:42:15Z

i hht stilmanual

Ny side

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid = ''På stengrunn''
| pseudonym = «Rulle»
}}
[[Fil:Rudolf nilsen gravestone.jpg|thumb|upright|Rudolf Nilsens grav på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo]]
'''Rudolf William Nilsen''' ([[1901|1901–]][[1929]]) var en [[Norge|norsk]] dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslos østkant]]. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen ''På stengrunn'', og rakk kun å utgi denne og ''På gjensyn'' (1926) før han døde 28 år gammel. Hans tredje diktsamling, ''Hverdagen,'' ble utgitt [[posthumt]] av Ella Hval.

== Liv og virke ==
=== Slekt og familie ===
Rudolf Nilsen ble født i [[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] 6 på [[Vålerenga]] [[28. februar]] [[1901]]. Foreldrene, 'Sypige' Karoline Andersen (1877-1926) og 'Jernbanearbeider' Karl Oskar Nilsen (1878-1940) hadde giftet seg drøyt tre måneder tidligere. Karl Oskars far kom fra [[Fet]], moren fra Horten/[[Borre]]. Begge Karolines foreldre var født i [[Setskog]] i [[Aurskog-Høland]].<ref name="Byarkivet">{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/Kjaerlighet/Rudolf_Nilsen/Rudolf_Nilsen_i_Byarkivet.asp|tittel=Rudolf Nilsen i Byarkivet - Oslo kommune|besøksdato=2021-12-14|verk=www.oslo.kommune.no}}</ref><ref name=":3">{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Johan Faltin | utgivelsesår = 1951 | tittel = Rudolf Nilsen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046 | side =17-21 }}</ref><ref name="Eidskogslekt">{{Kilde www|url=https://www.eidskogslekt.no/joomla3/index.php/kjente-personer-med-eidskoganer/24-arbeiderdikteren-rudolf-nilsen|tittel=Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen|besøksdato=2021-12-14|verk=www.eidskogslekt.no}}</ref>

Morfaren, Nils Andersen Vestby, kom fra plassen Vestby under Skjeggenes i Setskog. Nils' far kom fra en husmannsplass ved [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]], Nils' morfar fra en plass i [[Søndre Høland]]. Mormora til Rudolf, Mina Halvorsdatter Gravdalen, hadde farmor av skogfinneslekt og mormor av bondeslekt (Kinnestad).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Johan Faltin | utgivelsesår = 1951 | tittel = Rudolf Nilsen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046 | side =198-200 }}</ref><ref name="Bygdebok1">{{ Kilde bok | forfatter = Løwe, Gunn Cathrine Varder og Ottesen, Odd| utgivelsesår = 1999 | tittel = Gårds- og slektshistorie for Høland, bind 1 | utgivelsessted = Bjørkelangen | isbn = 82-995118-2-8}}</ref>

Morfarens mormor, Pernille Engebretsdatter Grasmoen (1779-1870), hadde mor av skogfinneslekt og far av bondeslekt.<ref name="Eidskogslekt" /><ref name="Bygdebok1" /> På to generasjoner med til sammen 18 barn født mellom 1805 og 1864, er det hos folka på Vestby registrert bare to spedbarndøde, og 14 av de 18 barna ble gift.<ref name="Bygdebok1" />

Karl Oskar Nilsen drakk tidvis mye, holdt ikke lenge på jobbene sine, og ser ut til å ha gjort et mislykket forsøk på å etablere seg i USA. Når faren var borte, var Karoline og Rudolf sammen med besteforeldrene. Faren kom tilbake fra USA, og de levde noen år som kjernefamilie på ulike adresser. Dette tok endelig slutt da han ble far til ei jente utenfor ekteskap, født 10.07.1910. Han fikk seinere også to sønner, og gifta seg til slutt med barnas mor, Anna Sofie Olsen.
Dette med faren gikk sterkt inn på Rudolf, og en dag han kom hjem fra skolen fortalte han mora at de hadde spurt etter faren hans, og han hadde sagt at faren var død.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Johan Faltin | utgivelsesår = 1951 | tittel = Rudolf Nilsen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046 | side =21 }}</ref><ref name="Byarkivet" />

Fram til morfaren pensjonerte seg, bodde Rudolf og mora sammen med besteforeldrene i en leilighet over verkstedet der morfaren var arbeidsformann. 3. etg i Lakkegata 58, rett ved Nybrua. Deretter bodde de fire med tanta og hennes familie i Hasleveien 40, før besteforeldrene etter hvert flytta tilbake til Setskog. Rudolf flytta først derfra da han gifta seg med Ella Quist Kristoffersen ([[Ella Hval]]) i 1924.

Besteforeldrene var meget religiøse, men tilsynelatende uten fanatisme. Deres vinkling på det kristne budskapet ser det ut til at Rudolf i stor grad har kunnet forbinde seg med. Med en humanistisk tematikk som han f.eks uttrykte i julesangen «Mesteren».<ref name=":2">{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Rudolf | utgivelsesår = 1972 | tittel = Samlede dikt | isbn = 8205040338 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708007 | side = 16 }}</ref> Han pekte her på motsetningen mellom et radikalt, sosialt budskap og en borgerlig, konserverende kirketradisjon:

:De rike blev pisket med svøper og ord:
:i dem hadde ondsinnet røtter.
:Men synderen spiste ved frelserens bord,
:og skjøgene lå ved hans føtter.
:At mesteren blev som han blev, er det rart,
:med omgang av sådan en art?

:Idag vet man best, hvem han virkelig var:
:de fattiges herre og mester.
:Og forat det ikke skal glemmes, så har
:vi kirken med paver og prester.
:Så slipper de rike å huske på det.
:Så feirer de julen i fred.

I erindringsboka ''Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme'' forteller Ella Hval hvordan de var på bryllupsreise til besteforeldrene på husmannsplassen de hadde leid i Setskog, og satt rundt bordet og sang om kveldene.

{{sitat|Om aftenen satt vi alle rundt et bord og sang religiøse sanger som bestemor ledet og alle deltok i. Det viste seg at Rulle kunne dem alle og gikk helt opp i sangen.|Ella Hval<ref name="EllaHv">{{ Kilde bok | forfatter = Hval, Ella | utgivelsesår = 1979 | tittel = Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme | isbn = 8205119554 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601012 | side = 80 }}</ref>}}
I «Stamtre» portretteres morfaren i dette verset:

:Og bestefar, fuglen i buret,
:som drømte om skogen ved gry …
:Hans ansikt ble gråblekt og furet
:av mørket og bråket i by.
:Og glansen i øinenes blånen
:tok støvet i verkstedet med,
:og tidlig blev håret om månen
:så gråhvitt som gatenes sne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Rudolf | utgivelsesår = 1972 | tittel = Samlede dikt | isbn = 8205040338 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708007 | side = 41 }}</ref>

For øvrig kan ikke «Stamtre» brukes som historisk kildemateriale. F.eks. hadde ikke Nilsen noen oldefar Ola som drukna (4. vers).

=== Skolegang, politisk engasjement og diktning ===
Nilsen ble etter hvert svært flink på skolen, men hadde tenkt å slutte etter endt middelskole (Fagerborg) fordi han ikke hadde råd til skolepengene i gymnaset. Men Ragnvald Martens, lederen for KFUM-avdelingen han deltok i, mente han absolutt burde fortsette, og tilbød seg å betale skolepengene, slik at han fikk gjennomført latinlinjen på Fagerborg og Hammersborg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Johan Faltin | utgivelsesår = 1951 | tittel = Rudolf Nilsen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046 | side =31 }}</ref>

I gymnaset møtte han sosialistene [[Arne Paasche Aasen]] og Henry Harm, og ble som dem glødende engasjert i arbeiderklassens sak.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bye, Arild | utgivelsesår = 2018 | tittel = Arne Paasche Aasen Fra verdensrevolusjon til de nære ting | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | isbn = 978-82-03-29702-1 | side =65 }}</ref>

Nilsen var medlem av [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] fra 1919. Ved [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|splittelsen av Arbeiderpartiet]] i 1923 meldte han seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]], der han var medlem til sin død. Mange av hans dikt er preget av 20-tallets [[klassekamp]], og han anses som en av Norges viktigste arbeiderdiktere.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1980 | tittel = Arbeideren og diktningen | isbn = 8210019090 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204066#50 | side = 49-50}}</ref> Han skrev imidlertid også upolitiske og romantiske dikt, dikt om Oslo og om menneskene som levde der.

{{Quote box
|quote = Gi mig de rene og ranke, 
de faste og sterke menn, 
de som har tolmod og vilje 
og aldri i livet går hen 
og selger min store tanke, 
men kjemper til døden for den.
|source = – Fra «Revolusjonens røst» i ''På stengrunn''
| align=right
}}

===Smuglingssaken===
[[Nyttårsaften]] [[1920]] gjennomførte politiet razziaer i [[Folkets hus]] og [[Kristiania Arbeidersamfunn]] og beslagla mengder med radikal russisk litteratur. Daværende [[Arbeiderparti]]formann [[Kyrre Grepp]] bisto politiet under ransakelsen, men nektet å avgi forklaring og begjærte seg siktet i saken. I sakens anledning ble det også utstedt pågripelsesordre mot Rudolf Nilsen. Også han nektet å avgi forklaring til politiet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfattere = Bente Hartviksen
| tittel = Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’
| publikasjon = [arkiv] magasinet
| år = 2015
| bind =
| hefte =
| sider = 15-17
| doi =
| url = https://www.arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivmagasinet/_/attachment/download/dbf05b32-dd11-4607-b34e-d804e11ef1b3:02a7337cfb2cbf348b669c71d06f430573d949d6/Arkivmagasinet_1_2015.pdf}}</ref>

Den [[8. juli]] [[1921]] ble redaktør Kyrre Grepp, sjømann Olav Thorsen og student Rudolf Nilsen dømt i [[byrett]]en for brudd på lov om midlertidig innførselsforbud og for brudd på lov om salg og utførsel av fødevarer. Dessuten hadde de handlet i strid med [[kongelig resolusjon]] av [[6. november]] 1920 som forbød «inn- og utførsel av trykte skrifter fra [[Russland]]». Grepp fikk tusen kroner i bot, subsidiært 30 dagers [[fengsel]]. Nilsen og Thorsen ble dømt til 100 kroner i bot, subsidiært ti dagers fengsel.

I [[Høyesterett]] fikk de domfelte medhold i at lover som skulle sikre vareforsyningen under [[første verdenskrig]], ikke kunne brukes til å forby inn- og utførsel av litteratur og [[trykksak]]er etter krigen. [[Resolusjon]]en fra [[1920]] var dermed uten [[lovhjemmel]], og stred dessuten mot [[Grunnloven]]s §100. Byrettsdommen ble opphevet. Dette var den eneste saken der [[ytringsfrihet]]sparagrafen ble diskutert i Høyesterett i [[mellomkrigstiden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/enkelt-domstol/hoyesterett/om/historie/hoyesterett-200-ar/smuglingssaken---kyrre-grepp-frifinnes-for-spredning-av-revolusjonar-litteratur/|tittel=Smuglingssaken - Kyrre Grepp frifinnes for spredning av revolusjonær litteratur|besøksdato=2021-12-14|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Norges Domstoler|forlag=Høyesterett}}</ref>

===Forfatter og pressemann===
Som skribent og pressemann bidro Rudolf Nilsen på 1920-tallet i [[NKPs presse|NKPs og NKUs aviser]]. Han arbeidet for partiets hovedorgan ''[[Norges Kommunistblad]]'', der han publiserte noen av sine første kjente dikt.<ref>[[Just Lippe]]: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Side 193. Oslo 1963</ref> Han leverte også [[petit]]er og annet stoff til ungdomsforbundets avis ''[[Klassekampen (1909–1940)|Klassekampen]]''. Ofte skrev han under signaturen «Rulle». Mye av prosaen ble i 1970-årene hentet fram av [[Jon Michelet]] og [[Martin Nag]] og utgitt i bokform.<ref>''Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg'' Ved [[Jon Michelet]] og [[Martin Nag]]. [[Oktober forlag|Oktober]], [[1974]] Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8</ref>

De siste fem år av sitt liv var Rudolf Nilsen gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, senere [[Ella Hval]]. Han døde 28 år gammel av [[tuberkulose]] i [[1929]].

== Bibliografi ==
* ''[[På stengrunn (bok)|På stengrunn]]'' ([[1925]], Ny Tid)
* ''[[På gjensyn (bok)|På gjensyn]]'' ([[1926]], Ny Tid)
* ''Hverdagen'' ([[1929]], posthumt, [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]])<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604069|tittel=Hverdagen|forfatter=Nilsen, Rudolf (1901-1929)|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1929}}</ref>
* ''Samlede dikt'' ([[1935]], med forord av [[Arnulf Øverland]], 2. utg. [[1946]])
* ''Hilsen og håndslag'', ([[1974]], Gyldendal), ukjente dikt fra aviser og tidsskrifter
* ''Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg''. Ved [[Jon Michelet]] og [[Martin Nag]]. [[Oktober forlag|Oktober]], [[1974]] Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8

== Monografi ==
* [[Jon Arne Corell|Corell, Jon Arne]] (2022): ''Arbeiderklassens poet, Rudolf Nilsen, Oppvekst og ungdom, 1901-1923'', bind 1, Oslo: Kolofon Forlag, ISBN 978-82-300-2361-7
* Corell, Jon Arne (2022): ''Arbeiderklassens poet, Rudolf Nilsen, Nå drar jeg til andre byer, 1923-1929'', bind 2, Oslo: Kolofon Forlag, ISBN 978-82-300-2439-3

== Minnesmerker ==

Et parkområde ved [[Heimdalsgata 26]] i Oslo, der han bodde fra 1908 til 1910 <ref name="Byarkivet" />, har fått navnet [[Rudolf Nilsens plass (Oslo)|Rudolf Nilsens plass]]. Bygården på adressen Heimdalsgata 26 er bedre kjent som «Nr. 13» i Rudolf Nilsens dikt med samme tittel.

I flere norske kommuner er Rudolf Nilsen hedret med gatenavn.

== Plateinnspillinger ==
En rekke musikere har utgitt album med ett eller flere tonesatte Rudolf Nilsen-dikt:

* 1966: [[Åse Wentzel]]: ''Gartnerløkka''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rolf Kirkvaag / Åse Wentzel – Lykkeliten / Gartnerløkka (1966, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/6237794-Rolf-Kirkvaag-Åse-Wentzel-Lykkeliten-Gartnerløkka|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*1973: [[Undertakers Circus]]: ''[[Ragnarock (album)|Ragnarock]]''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Undertakers Circus – Ragnarock (1973, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/3815593-Undertakers-Circus-Ragnarock|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*1973: [[På stengrunn (musikkgruppe)|På stengrunn]]: ''[[På stengrunn (musikkalbum)|På stengrunn – 16 sanger av Rudolf Nilsen]]'' (Polydor, 2382 035)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal Og Carl Morten Iversen – På Stengrunn (16 Sanger Av Rudolf Nilsen) (1973, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/2360755-Jon-Arne-Corell-Kari-Svendsen-Lillebjørn-Nilsen-Lars-Klevstrand-Steinar-Ofsdal-Og-Carl-Morten-Ivers|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*1974: [[Terje Formoe]]: ''Og Hvis Hun Kommer Hit/Midt I Byen''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Terje Formoe – Og Hvis Hun Kommer Hit / Midt I Byen (1974, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/6211884-Terje-Formoe-Og-Hvis-Hun-Kommer-Hit-Midt-I-Byen|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
* 1976: [[Torgny Björk]]: ''Löfte'' (YTFT, YTF-50151)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Torgny Björk – Löfte (1976, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/2704051-Torgny-Björk-Löfte|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
* 1977: [[Dan Berglund]]: ''[[Dan Berglund sjunger Rudolf Nilsen]]'' (Proletärkultur, PROLP177)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dan Berglund – Dan Berglund Sjunger Rudolf Nilsen (1977, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/3722158-Dan-Berglund-Dan-Berglund-Sjunger-Rudolf-Nilsen|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
* 1978: [[Peter Abrahamsen]]: ''Er der en mening med livet – Digte af Rudolf Nilsen sunget af Peter Abrahamsen'' (Exlibri,s ‎EXL 20022)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Peter Abrahamsen – Er Der En Mening Med Livet (Digte Af Rudolf Nielsen Sunget Af Peter Abrahamsen) (1978, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/Peter-Abrahamsen-Er-Der-En-Mening-Med-Livet-Digte-Af-Rudolf-Nielsen-Sunget-Af-Peter-Abrahamsen/release/4560054|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*1995: [[Trond Granlund]]: ''[[Tida er’e ingen som kan snu|Tida er'e ingen som kan snu]]''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trond Granlund – Tida Er'e Ingen Som Kan Snu (1995, CD)|url=https://www.discogs.com/release/6868658-Trond-Granlund-Tida-Ere-Ingen-Som-Kan-Snu|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*2002: [[Bjarne Brøndbo]]: ''[[Salmer på ville veier]]''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bjarne Brøndbo – Salmer På Ville Veier (2002, CD)|url=https://www.discogs.com/release/1226931-Bjarne-Brøndbo-Salmer-På-Ville-Veier|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*2007: [[Ole Paus]]: ''[[Den store norske sangboka]]''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ole Paus – Den Store Norske Sangboka (2007, CD)|url=https://www.discogs.com/release/4422284-Ole-Paus-Den-Store-Norske-Sangboka|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*2016: [[Frida Ånnevik]]: ''Her bor''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frida Ånnevik – Her Bor (2016, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/9802923-Frida-Ånnevik-Her-Bor|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
*2016: [[Maja S. Ratkje]]: ''[[Kapital og moral (album)|Kapital og moral]]''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Poing & Maja S. K. Ratkje – Kapital & Moral (2016, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/9629912-Poing-Maja-S-K-Ratkje-Kapital-Moral|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>
* 2019: [[På stengrunn (musikkgruppe)|På stengrunn]]: ''[[På gjensyn (musikkalbum)|På gjensyn – 17 nye sanger av Rudolf Nilsen]]'' (Plateselskapet No. 13, NO13LP004)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=På stengrunn – På Gjensyn (2019, Vinyl)|url=https://www.discogs.com/release/14277667-På-stengrunn-På-Gjensyn|språk=en|besøksdato=2021-12-14}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter|Rudolf Nilsen}}
{{Wikiquote2|Rudolf Nilsen}}
* [http://www.myspace.com/rudolfnilsen MySpace Music Med fire lydfiler]
* [https://web.archive.org/web/20070715044157/http://www.vorhaug.net/kultur/rulle/index.html Samlede dikt i digital utgave]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/Kjaerlighet/Rudolf_Nilsen/Rudolf_Nilsen_i_Byarkivet.asp Oslo kommune, byarkivet: Rudolf Nilsen i byarkivet]
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/835800.html Rudolf Nilsen] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22nilsen,rudolf%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Rudolf Nilsen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22nilsen,rudolf%22&mediatype=bøker om Rudolf Nilsen] i [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nilsen, Rudolf}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Rudolf Nilsen| ]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Dødsfall fra tuberkulose]]

Rudolf Nilsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: i hht stilmanual