https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Rot%C3%A5rsaksanalyseRotårsaksanalyse - Sideversjonshistorikk2026-05-01T10:55:00ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Rot%C3%A5rsaksanalyse&diff=103273&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:10:34Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:10</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-103272:rev-103273 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Rot%C3%A5rsaksanalyse&diff=103272&oldid=prevnb>Sauer202: /* Generelle prinsipper */2024-02-14T20:05:32Z<p><span class="autocomment">Generelle prinsipper</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Root_Cause_Analysis_Tree_Diagram.jpg|miniatyr|Eksempel på en rotårsaksanalyse]]<br />
<br />
'''Rotårsaksanalyse''' er en metode for [[problemløsning]] hvor man forsøker å identifisere de bakenforliggende årsakene (rotårsakene) til feil eller problemer.<ref>See {{Harvnb|Wilson|Dell|Anderson|1993}}.</ref> Den brukes mye i IT-drift, industriell produksjon, [[telekommunikasjon]], prosesskontroll, ulykkanalyse (f.eks. i [[luftfart]], jernbanetransport eller atomkraftverk), medisin (for [[Medisin|medisinsk]] diagnose), helsevesenet (f.eks. [[epidemiologi]]),<ref>See {{Harvnb|IATA|2016}} and {{Harvnb|Sofema|2017}}.</ref> samt i [[endringsstyring]], [[risikostyring]] og systemanalyse.<br />
<br />
Rotsårsaksanalyse er en form for [[Induksjon (filosofi)|induktiv inferens]]. Metoden brukes ofte i proaktiv forvaltning, i motsetning til reaktiv håndtering.<br />
<br />
== Steg ==<br />
Det kan kreve både teknisk og statistisk ekspertise for å forstå kompleksiteten i prosessene som undersøkes. Selve rotsårsaksanalysen kan brytes ned til fire steg:<br />
<br />
* Identifiser og beskriv problemet tydelig<br />
* Lag en tidslinje fra den normale situasjonen inntil problemet oppstår<br />
* Skill mellom rotårsaken og andre kausale faktorer (f.eks. ved hjelp av [[hendelseskorrelasjon]])<br />
* Lag et [[kausalitetsdiagram]] mellom rotårsaken og problemet<br />
<br />
Resultatet fra rotsårsaksanalysen bør brukes til å utføre langsiktige korrigerende tiltak, men dette er ikke en del av selve rotsårsaksanalysen.<br />
<br />
== Metoder ==<br />
Rotsårsaksanalyse fungerer generelt som innputt til en utbedringsprosess hvor [[korrigerende tiltak]] tas for å hindre et problem fra å oppstå. Navnet på prosessen varierer på tvers av ulike domener. I henhold til ISO/IEC 31010 kan rotsårsaksanalyse omfatte teknikkene [[5 hvorfor]], [[feilmode- og effektanalyse]] (FMEA), [[feiltreanalyse]], [[fiskebeindiagram]] og [[paretoanalyse]].<br />
<br />
== Generelle prinsipper ==<br />
Til tross for de forskjellige tilnærmingene til rotårsaksanalyse og bruk i ulike domener kan man si at en rotårsaksanalyse generelt følger de fire stegene:<br />
<br />
# '''Identifisering og beskrivelse:''' Effektiv [[problembeskrivelse]] og hendelsesbeskrivelser (for eksempel av feil) er nyttige og vanligvis nødvendige for å sikre passende utførelse av en rotårsaksanalyse.<br />
# '''Kronologi:''' Analysen bør beskrive en tidslinje for å gi et grunnlag for å forstå sammenhengen mellom de medvirkende (kausale) faktorene, rotårsaken og problemet som etterforskes.<br />
# '''Differensiering:''' Ved å korrelere hendelsessekvensen med problemets natur, størrelse, lokasjon og timing, og muligens også med et bibliotek av tidligere analyserte problemer, bør rotårsaksanalysen gjøre det mulig for etterforskeren) å skille mellom rotårsak, kausalitet og ikke-kausalitet. En måte å identifisere rotårsaker er å bruke hierarkiske [[Klyngeanalyse|klynger]] og [[Informasjonsutvinning|datautvinning]] (f.eks. basert på [[grafteori]]). En annen består i å sammenligne den undersøkte situasjonen med tidligere situasjoner som er lagret i et sakbibliotek.<br />
# '''[[Grunnlig graf|Kausalitetsdiagram]]''': Til slutt bør etterforskeren kunne trekke ut av hendelsessekvensene en delsekvens av viktige hendelser som forklarer problemet, og konvertere dette til et kausalitetsdiagram.<br />
<br />
For å være effektiv må rotårsaksanalysen utføres systematisk. Prosessen gir muligheten til å ikke gå glipp av viktige detaljer. Det kreves vanligvis [[lagarbeid]] for å få til, og ideelt sett bør alle involverte komme til samme konklusjon. I analyser av flyulykker må forøvrig konklusjoner av undersøkelsen og de grunnleggende årsakene som er identifisert kunne støttes av dokumenterte bevis.<ref>See {{Harvnb|IATA|2016}}.</ref><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[A3-problemløsning]]<br />
* [[5 hvorfor]]<br />
* [[Faktoranalyse]]<br />
* [[Feiltre]]<br />
* [[Feiltreanalyse]]<br />
* [[Generell lineær modell]]<br />
* [[Ortogonal defektklassifisering]]<br />
* [[Regresjonsanalyse]]<br />
* [[Saksbasert informasjonssystem]]<br />
* [[Strukturell forbedring]]<br />
* [[Teknologisk etterforskning]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
[[Kategori:Problemløsning]]</div>nb>Sauer202