nb>Erik den yngre på 9. feb. 2026 kl. 17:35

2026-02-09T17:35:17Z

Ny side

:''For dalføret, se [[Romsdalen]].''
[[Fil:Romsdal-region.svg|right|thumb|Romsdal uthevet i rødt.]]
[[Fil:Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge - no-nb digibok 2009082812001-23 (cropped3).jpg|mini|[[Hans Strøm]]s kart fra 1762 over Sunnmøre og Romsdal. Fogderigrensen tvers over [[Midøya]] («Mien») og over sørspissen av [[Harøya]] («Haröe») er inntegnet. Dette var grensen mellom [[Bjørgvin bispedømme]], [[Nidaros bispedømme]] fra 1622 til 1983{{Sfn|Larsen|1977|side=358}} og riksgrensen til Sverige i to år etter [[freden i Roskilde]] i 1658.<ref>Morten Sylvester (2008): Et sted må grensen gå. ''Spor'', årgang 23, nr 1, hefte 45.</ref> ]]
'''Romsdal''' er et [[Distrikter i Norge|distrikt]] i den midtre delen av [[Møre og Romsdal]] fylke, mellom [[Sunnmøre]] i sørvest og [[Nordmøre]] i nordøst. Romsdal er omfatter [[Romsdalsfjorden]] med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Romsdal|url=http://snl.no/Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-14|besøksdato=2020-10-02|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Romsdal|url=http://snl.no/Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-14|besøksdato=2020-02-19|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Romsdal Sogelag Årsskrift 1962|etternavn=Heggem|fornavn=Asbjørn mfl|utgiver=Romsdal Sogelag|år=1962|isbn=|utgivelsessted=Molde|side=49|sider=|kapittel=|sitat=...men var et selvstendig område omkring Romsdalsfjordens munning, en kork på den flasken som kalles Romsdalsfjorden.}}</ref> Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkemengde og befolkningsendringer|avis=ssb.no|url=https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde|besøksdato=2019-11-20|etternavn=|fornavn=|dato=2019-11-20|side=|språk=nn-NO|sitat=}}</ref> og 3 808 km²<ref>[http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Arealstatistikk/Oversikt/ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016] {{Wayback|url=http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Arealstatistikk/Oversikt/ |date=20161018131224 }}</ref> som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.

Folk fra Romsdal kalles [[romsdaling]]er og snakker [[romsdalsdialekt]] som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er [[Molde]] og [[Åndalsnes]].

Distriktet var til 1916 administrert som [[Romsdal fogderi]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018|tittel=Om samferdsel i Møre og Romsdal|etternavn=Torvik|fornavn=Arne Inge|forlag=Møre og Romsdal fylkesbåtar|utgivelsesår=2000|isbn=8279550208|utgivelsessted=Molde|side=}}</ref> Midøya var historisk delt mellom [[Fogderi|fogderiene]] Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av [[Midøya]] hørte til Vatne (senere [[Haram]] kommune). I middelalderen gikk [[Gulatinget|Gulatingets]] nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over [[Harøya]] slik at den sørlige delen av Harøya hørte til [[Haram]] kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til [[Sandøy]] kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme.{{Sfn|Larsen|1977|side=358}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.smp.no/pluss/2018/08/25/Gode-granner-i-grenseland-17391769.ece|tittel=Gode granner i grenseland|besøksdato=2020-01-17|forfattere=|dato=2018-08-25|fornavn=Lars Inge|etternavn=Skrede|språk=nn|verk=smp.no|forlag=|sitat=Helt tilbake til 1100-tallet finnes det omtale av ei grense ved Midøya, som skilte Gulatingslagdømmet fra Trøndelag. I flere hundre år gikk her også grensa mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal - og mellom bispedømmene Bjørgvin og Nidaros.|url-status=yes}}</ref> [[Nordøyane]] regnes til Sunnmøre og inngår sammen med [[Sandøy]] fra 2020 i [[Ålesund kommune]].<ref>{{kilde www | url=https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2175 | tittel=Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune | dato=19. desember 2017 | utgiver=[[Lovdata]] | besøksdato=2018-11-14 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190422215856/https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2175 | arkivdato=2019-04-22 | url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Vedtak om grensejustering mellom kommunane Sandøy og Aukra|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/f62223fb517d47fc8a564ba3d8595fac/vedtak-om-grensejustering-mellom-kommunane-sandoy-og-aukra.pdf|dato=2. juli 2018|nyhetsbyrå=|utgiver=Regjeringen|sitat=}}</ref> Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til [[Lesja]] og [[Skjåk]]. Vannskillet mellom elven [[Rauma (elv)|Rauma]] og [[Gudbrandsdalslågen]] går i [[Lesjaskogsvatnet]] øst for fylkesgrensen.<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Rauma%2Felv|tittel = Rauma - elv|besøksdato = 16. januar 2016|forfattere = |dato = |forlag = SNL}}</ref><ref name="NVEfakta">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/more-og-romsdal/103-3-rauma/ |tittel=103/3 Rauma |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021}}</ref>

Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet [[Romsdals amt]] fra 1689 til 1919, oppkalt etter [[Romsdalen]], det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven [[Rauma (elv)|Rauma]]. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet.<ref name="Helleland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Norske stedsnavn/stadnamn|forfatter=Helleland, Botolv|forlag=Grøndahl|isbn=8250401042|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1975|side=72}}</ref>{{Sfn|Larsen|1977|side=42}} Avisa ''[[Romsdalsposten]]'' ble utgitt i [[Kristiansund]] og skiftet i 1986 navn til ''Nordmørsposten''.{{Sfn|Larsen|1977|side=11}}

==Målføre==
Romsdalsdialekten regnes som [[vestnorsk]] og har noen trekk felles med [[østlandsk]] og [[trøndersk]].<ref name="Leitre" /> Dialekten i Romsdal skiller seg fra dialekten på Nordmøre som har [[trøndersk]] preg og på Sunnmøre som er [[vestlandsk]].{{Sfn|Larsen|1977|side=42}} [[Romsdalsdialekt]] har tradisjonelt [[Retrofleks flapp|tjukk l]], bare utviklet fra vanlig «l» (som i dal) og ikke for «-rd» som på i [[Østnorsk (dialektgruppe)|østnorsk]]. I romsdalsk blir det som var ''-rð'' på gammelnorsk uttalt som ''-r''. Sunnmørsdialekt har ikke tjukk l. [[Palatalisering]] er utbredt som i Trøndelag og på Sunnmøre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandøy, Helge | utgivelsesår = 1993 | tittel = Talemål | isbn = 8270992062 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080838133 | side = 124,129}}</ref>{{Sfn|Larsen|1977|side=348}} Romsdalsdialekt hører som sunnmørsk til de nordlige e-målene med for eksempel ''kaste'' og ikke a-ending (''kasta'') som lenger sør på Vestlandet.<ref name="Leitre">{{ Kilde bok | forfatter = Leitre, Arild | utgivelsesår = 1981 | tittel = Språket vårt før og nå: språkhistorie, norrønt, dialekter og nyislandsk | isbn = 8205126860 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092406052 | side = }}</ref> Sunnmørsdialekt har til forskjell fra romsdalsdialekt rester av [[stungen d]] ved at for eksempel [[sau]] heter ''sauð'' eller ''saud''.{{Sfn|Larsen|1977|side=349}} [[Halvemål]] som skilte sunnmørsdialekt fra romsdalsk er stort sett forsvunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/vestlandsspraket-som-forsvann-1.7040494|tittel=Vestlandsspråket som forsvann|besøksdato=2020-10-02|forfattere=|dato=2010-03-19|fornavn=Gøril Grov|etternavn=Sørdal|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=- Dette var vanleg langs kysten frå Nordre Sunmøre til Øygarden i Hordaland. Ein fann det òg i indre deler av Nordfjord, men i dag er det lite att av halvemålet.}}</ref> Romsdalsdialekt har færre [[diftong]]er enn sunnmørsk. Pronomenet i første person entall er ''i'' noen som særmerker romsdalsk og skiller det fra sunnmørsk ''ej'' og nordmørsk ''æ'' (eller ''æg''). I store deler av Romsdal brukes flertallsformen ''oss'' også som subjekt, i likhet med den nordlige Gudbrandsdalen og nordre Sunnmøre. En del pronomen har trykksvak og trykksterk variant. Hannkjønn tredjeperson heter ''han'' (eller ''hannj'' og ''hånå'') når det uttales med ettertrykk, men forkortes til ''-nå'' eller ''-n'' når trykket er svakt.{{Sfn|Larsen|1977|side=352-356}}

==Geografi==
[[Fil:MF Tresfjord paa Moldefjorden.jpg|thumb|Fjelltopper i [[Romsdalsalpene]] sett fra Moldefjorden/Romsdalsfjorden. Fra venstre [[Venjetindan]], [[Karlskråtind]] og [[Romsdalshornet]]. Bilfergen MF «Tresfjord» (1991) på [[Ferjesambandet Molde–Vestnes|overfarten Molde-Vestnes]]]]
Ytterst mot havet landskapet er preget av [[skjærgård]]en og [[strandflaten]], øyene er flate som [[Gossa]] eller fjellendte med en brem av flatt land som [[Otrøya]]. Ved [[Hustadvika]] er det store, myrlendte flate områder. Fjellene lenger øst stiger til høyder på 1500 til nesten 2000 meter.{{Sfn|Larsen|1977|side=74}} De høyeste fjellene ligger innenfor fjordbunnen og ved vannskillet mot Innlandet fylke og Sunnmøre. [[Trolltindene]] og [[Venjetindan|Venjetindene]] ligger like innenfor fjordbunnen i Romsdalen og Isfjorden. På sørsiden av Romsdalsfjorden mellom [[Tresfjorden]] og Isterdalen er det alpine topper på 1000 til 1500 meter langs vannskillet mot Sunnmøre. På øyene når fjellene 500 og 700 meter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400013 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Westavik, Per Arne | utgivelsesår = 1995 | tittel = Mellom bakkar og berg: en reise i Møre og Romsdal | isbn = 8290823266 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = KOM forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022004033 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges fjellverden | isbn = 8270101079 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120738029 | side = }}</ref>

Største innsjø er [[Eikesdalsvatnet]]. [[Aursjøen]] som delvis ligger i Lesja er dannet av tre mindre vann ved regulering. De store høydeforskjellene og vassdragene i indre Romsdal utnyttes i [[Aura kraftverk]], som er et av Norges største, og i [[Grytten kraftverk]] i foten av [[Romsdalshorn]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Austigard, Bjørn | utgivelsesår = 1991 | tittel = Til Eikesdalen: informasjonshefte for tilreisande | isbn = 8290393385 | utgivelsessted = [Eikesdal] | forlag = Eikesdal bygdelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072100010 | side = }}</ref>

==Historie==
Før sogneinndelingen ble innført på 1100-tallet var Romsdal administrativt inndelt i [[åtting]]er: Fanne (omkring [[Fannefjorden]] med dagens Molde), Eresfjord, Rødven, Romsdal ([[Romsdalen]] og [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]]), [[Voll (Møre og Romsdal)|Voll]], Vestnes, Sund (kystområdet med blant annet [[Fræna]]) og Våge (øyene i fjordmunningen).<ref>{{Kilde bok|tittel=Fire kirkesteder i Romsdal|etternavn=Hansen|fornavn=Margareth|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge | isbn = 8202090059 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000004 | side = }}</ref><ref>https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal</ref>

Romsdal fogderi tilsvarer omtrent middelalderens Raumsdølafylke eller [[Romsdølafylke]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804101 | side = }}</ref>

== Kommuner ==
Romsdal er fra 2020 inndelt i fire kommuner, pluss [[Hustadvika kommune]] som ligger både i Romsdal og på Nordmøre. [[Ålesund kommune]] på Sunnmøre omfatter fra 2020 [[Sandøy kommune]] som tradisjonelt regnes som en del av Romsdal.



{| class="wikitable sortable"
![[Kommunenummer|Nr]]
! class="unsortable" |Geografisk
beliggenhet
!Navn
!Adm.senter
!Folketall
!Flatemål km²
!Målform
!Merknad
|----
|align="center"|1502
|align="center"|[[Fil:NO_1502_Molde.svg|35px|center|Molde kommune]]
| {{Våpenskjold|Molde|lenke}}
|align="center"|[[Molde]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1506}}
|align="right"|{{nts|1503.36}}
|align="center"|Nøytral
|Omfatter tidligere [[Midsund]] og [[Nesset]]
|----
|align="center"|1535
|align="center"|[[Fil:NO_1535_Vestnes.svg|35px|center|Vestnes kommune]]
| {{Våpenskjold|Vestnes|lenke}}
|align="center"|[[Vestnes]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1535}}
|align="right"|{{nts|351.98}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|
|----
|align="center"|1539
|align="center"|[[Fil:NO_1539_Rauma.svg|35px|center|Rauma kommune]]
| {{Våpenskjold|Rauma|lenke}}
|align="center"|[[Åndalsnes]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1539}}
|align="right"|{{nts|1502.14}}
|align="center"|Nøytral
|
|----
|align="center"|1547
|align="center"|[[Fil:NO_1547_Aukra.svg|35px|center|Aukra kommune]]
| {{Våpenskjold|Aukra|lenke}}
|align="center"|[[Aukra]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1547}}
|align="right"|{{nts|59.07}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|
|----
|align="center"|1579
|align="center"|[[Fil:NO_1579_Hustadvika.svg|35px|center|Hustadvika kommune]]
| {{Våpenskjold|Hustadvika|lenke}}
|align="center"|[[Elnesvågen]]
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|f=1|kode=1579}}
|align="right"|{{nts|521.9}}
|align="center"|Nøytral
|Omfatter også [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]] i Nordmøre
|-----
|align="center"|1546
|align="center"|[[Fil:NO_1546_Sandøy.svg|35px|center|Sandøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Sandøy|lenke}}
|align="center"|[[Steinshamn]]
|align="right"|1 270<ref>''Befolkning, 1. januar 2016''. Statistisk sentralbyrå.</ref>
|align="right"|{{nts|21.42}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|Tidligere kommune, del av nye [[Ålesund]] kommune fra 2020
|}

== Administrative inndelinger ==
[[Fil:2012-07_Trollstigen.jpg|thumb|[[Trollstigvegen]] i Rauma er en av landets mest populære turistveier.]]
* Romsdalkommunene samarbeider i [[Romsdal regionråd]], utenom Sandøy som er medlem av [[Sunnmøre regionråd]]. Vestnes er medlem av begge.
* Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til [[Romsdal tingrett]] under [[Frostating lagdømme]].
* Distriktet utgjorde det tidligere [[Romsdal fogderi]].
* [[Indre Romsdal prosti]] omfatter Vestnes, Rauma og Nesset, de øvrige kommuner omfattes av [[Molde domprosti]], begge under [[Møre bispedømme]] i [[Den norske kirke]].
* [[Møre og Romsdal politidistrikt]] dekker alle kommunene i fylket.
* [[Helse Møre og Romsdal]] dekker alle kommunene i fylket.

==Befolkningsutvikling==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Romsdal i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.<ref>[http://www.ssb.no/a/fob2001/kommunehefte/ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Kommuner
! 1769
! 1801
! 1855
! 1900
! 1950
! 2001
|-
| [[Aukra]]
| align="right"|{{sorterbar|361}}
| align="right"|{{sorterbar|467}}
| align="right"|{{sorterbar|702}}
| align="right"|{{sorterbar|1019}}
| align="right"|{{sorterbar|2374}}
| align="right"|{{sorterbar|3034}}
|-
| [[Fræna]]
| align="right"|{{sorterbar|1860}}
| align="right"|{{sorterbar|2180}}
| align="right"|{{sorterbar|3335}}
| align="right"|{{sorterbar|5608}}
| align="right"|{{sorterbar|7016}}
| align="right"|{{sorterbar|8949}}
|-
| [[Midsund]]
| align="right"|{{sorterbar|601}}
| align="right"|{{sorterbar|750}}
| align="right"|{{sorterbar|1122}}
| align="right"|{{sorterbar|1634}}
| align="right"|{{sorterbar|2162}}
| align="right"|{{sorterbar|1954}}
|-
| [[Molde]]
| align="right"|{{sorterbar|2514}}
| align="right"|{{sorterbar|2934}}
| align="right"|{{sorterbar|5010}}
| align="right"|{{sorterbar|6146}}
| align="right"|{{sorterbar|12576}}
| align="right"|{{sorterbar|23876}}
|-
| [[Nesset]]
| align="right"|{{sorterbar|1642}}
| align="right"|{{sorterbar|2045}}
| align="right"|{{sorterbar|3285}}
| align="right"|{{sorterbar|3548}}
| align="right"|{{sorterbar|3657}}
| align="right"|{{sorterbar|3258}}
|-
| [[Rauma]]
| align="right"|{{sorterbar|2723}}
| align="right"|{{sorterbar|3306}}
| align="right"|{{sorterbar|5573}}
| align="right"|{{sorterbar|6007}}
| align="right"|{{sorterbar|8100}}
| align="right"|{{sorterbar|7392}}
|-
| [[Sandøy]]
| align="right"|{{sorterbar|324}}
| align="right"|{{sorterbar|403}}
| align="right"|{{sorterbar|602}}
| align="right"|{{sorterbar|1096}}
| align="right"|{{sorterbar|1935}}
| align="right"|{{sorterbar|1309}}
|-
| [[Vestnes]]
| align="right"|{{sorterbar|1262}}
| align="right"|{{sorterbar|1521}}
| align="right"|{{sorterbar|2553}}
| align="right"|{{sorterbar|3849}}
| align="right"|{{sorterbar|4905}}
| align="right"|{{sorterbar|6447}}
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| '''Romsdal'''
| align="right"|{{sorterbar|11287}}
| align="right"|{{sorterbar|13606}}
| align="right"|{{sorterbar|22182}}
| align="right"|{{sorterbar|28907}}
| align="right"|{{sorterbar|42725}}
| align="right"|{{sorterbar|56219}}
|-
|}

== Tettsteder ==
[[Fil:Molde_from_Varden.jpg|thumb|[[Molde]], kjent som "Rosenes by", er fylkeshovedstaden i Møre og Romsdal. Her med utsikt fra Varden over byen og [[Romsdalsfjorden]].]]
[[Fil:Aandalsnes3-Rauma-Norway.jpg|thumb|[[Åndalsnes]] i Rauma fikk bystatus i 1996. Her med [[Romsdalshornet]] og [[Trolltindan]] i bakgrunnen.]]
Tettsteder i Romsdal, rangert etter innbyggertall {{tettsted|d}} (kommune i parentes):{{tettsted|ref}}

*[[Molde]] – {{Tettsted|Molde}} (Molde)
*[[Elnesvågen]] – {{Tettsted|Elnesvågen}} (Hustadvika)
*[[Vestnes]] – {{Tettsted|Vestnes}} (Vestnes)
*[[Åndalsnes]] – {{Tettsted|Åndalsnes}} (Rauma)
*[[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]] – {{Tettsted|Isfjorden}} (Rauma)
*[[Tomrefjord]] – {{Tettsted|Tomra}} (Vestnes)
*[[Hollingen]] – {{Tettsted|Hollingen}} (Aukra)
*[[Hjelset]] – {{Tettsted|Hjelset}} (Molde)
*[[Aukra]] – {{Tettsted|Aukra}} (Aukra)
*[[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] – {{Tettsted|Eidsvåg}} (Nesset)
*[[Bud]] – {{Tettsted|Bud}} (Fræna)
*[[Midsund]] – {{Tettsted|Midsund}} (Midsund)
*[[Tornes]] – {{Tettsted|Tornes}} (Fræna)
*[[Nesjestranda]] – {{Tettsted|Nesjestranda}} (Molde)
*[[Voll (Møre og Romsdal)|Voll]] – {{Tettsted|Voll}} (Rauma)
*[[Steinshamn]] – {{Tettsted|Steinshamn}} (Sandøy)
*[[Kleive]] – {{Tettsted|Kleive}} (Molde)
*[[Malme]] – {{Tettsted|Malme}} (Hustadvika)

( • [[Eide (Hustadvika)|Eide]] – {{Tettsted|Eide}} (Hustadvika) ligger i [[Nordmøre|nordmørsdelen]] av kommunen Hustadvika som befolknings- og arealmessig hovedsakelig ligger i Romsdal )

===Byer===
* Molde fikk [[bystatus]] første gang som [[ladested]] i 1614, og ble oppgradert til [[kjøpstad]] i 1742.
* Åndalsnes fikk bystatus av egen kommune i 1996

== Politikk ==
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Romsdal var 3. valgkrets [[valgkrets]] av [[Romsdals amt]] ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en [[Valgordningen i Norge|valgordning]] med direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=69|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}</ref> Romsdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Romsdal bestod av [[herred]]ene [[Vestnes]], [[Sylte (tidligere kommune)|Sylte]], [[Eid i Møre og Romsdal|Eid]], [[Voll (Møre og Romsdal)|Vold/Voll]], [[Grytten]], [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Veøy|Veø/Veøy]], [[Eresfjord og Vistdal]]en, [[Nesset]], [[Bolsøy|Bolsø/Bolsøy]], [[Aukra|Akerø/Aukra]] til 1915 og [[Sandøy|Sandø]] til 1915 med rundt 21 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av [[kvinnelig stemmerett]]. I 1918 ble Aukra og Sandøy overført til Romsdals amts nyopprettede 4. valgkrets, [[Møre og Rauma]]. 3. valgkrets hadde da 17 700 innbyggere og 9 500 stemmeberettigede.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm|tittel=Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906|år=1907|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A.|tittel=Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918|år=1919|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf}}</ref>

==== Valgresultat ====
{| class="wikitable"
! rowspan=3 |Valgår
! colspan=4 |[[Venstre]]
! colspan=4 |[[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
! colspan=2 |[[Avholdspartiet]]
! colspan=2 |[[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|-
! colspan=2 |1. valgomgang
! colspan=2 |2. valgomgang
! colspan=2 |1. valgomgang
! colspan=2 |2. valgomgang
! colspan=2 |1. valgomgang
! colspan=2 |1. valgomgang
|-
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
|-
| rowspan=2 |[[Stortingsvalget 1906|1906]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf |tittel=Norges offisielle statistik V.049. |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|733
| 32,4%
|bgcolor="cornsilk" |1 494
|bgcolor="cornsilk" | 46,1%
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
|-
|665 476(V og [[Avholdspartiet|T]]) 217 87
| 29,4% 21,1% 9,6% 3,8%
|1 385 354    
| 42,7% 10,9%    
|-
| rowspan=2 |[[Stortingsvalget 1909|1909]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 128| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|716
| 25,2%
|bgcolor="cornsilk" |1 967
|bgcolor="cornsilk" | 59,7%
| rowspan=2 |623
| rowspan=2 | 22,0%
| rowspan=2 |1 269
| rowspan=2 | 38,5%
| rowspan=2 |591
| rowspan=2 | 20,8%
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
|-
|554 138 103 81
| 30,9%
|
|
|-
| rowspan=2 |[[Stortingsvalget 1912|1912]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 189| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 193
| 35,3%
|bgcolor="cornsilk" |1 539
|bgcolor="cornsilk" | 51,9%
| rowspan=2 |465 279([[Riksmålspartiet|R]] og FV)
| rowspan=2 | 22,0%
| rowspan=2 |405
| rowspan=2 | 13,7%
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |217
| rowspan=2 | 6,4%
|-
|661 296 250
| 19,6% 8,8% 7,4%
|988    
| 33,3%    
|-
| rowspan=2 |[[Stortingsvalget 1915|1915]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 065 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |2 083
|bgcolor="cornsilk" | 55,4%
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |592
| rowspan=2 | 15,8%
|-
|904 146
| 27,9%
|-
| rowspan=2 |[[Stortingsvalget 1918|1918]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 150 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 601(V og [[Norsk Landmandsforbund|L]])
| 44,6%
|bgcolor="cornsilk" |2 754
|bgcolor="cornsilk" | 52,6%
| rowspan=2 |88
| rowspan=2 | 2,5%
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |
| rowspan=2 |454
| rowspan=2 | 12,6%
|-
|1 441
| 40,1%
|2 471
| 47,2%
|}

==== Stortingsrepresentanter ====
{| class="wikitable"
! Periode
! RepresentantLars Ottestad
! Parti
! Vararepresentant
|-
| 1907–1909
| Kaptein [[Ole Beyer Høstmark]], Bolsø
| [[Venstre]]
| Lensmann O. H. Holm
|-
| 1910–1912
| Kaptein [[Ole Beyer Høstmark]], Bolsø
| [[Venstre]]
| Gårdbruker [[Iver Andreas Rasmussen Ræstad]], Akerø
|-
| 1913–1915
| Høyesterettsadvokat [[Birger Stuevold-Hansen]], Bolsø
| [[Venstre]]
| Gårdbruker [[Iver Andreas Rasmussen Ræstad]], Akerø
|-
| 1916–1918
| Gårdbruker og fisker [[Iver Andreas Rasmussen Ræstad]], Akerø
| [[Venstre]]
| Gårdbruker [[Knut Johnsen Nerheim]], Sylte
|-
| 1919–1921
| Fylkesagronom [[Olav Eysteinson Fjærli]], Bolsøy
| [[Venstre]]
| Gårdbruker [[Lars Ottestad]], Veøy
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal |forfatter=Larsen, Pio| isbn = 8205091617 | isbn = 8205091609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011 |ref={{SfnRef|Larsen1977}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100503170535/http://fjellnisse.com/ Fjellturer i Romsdal (på tysk)]
* [http://www.romsdalregionrad.no/ Romsdal Regionråds nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20070829121410/http://www.visitmr.com/nor_index.php Turistinformasjon for Møre og Romsdal]

{{Møre og Romsdal}}
{{Distrikter i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romsdal| ]]
[[Kategori:Møre og Romsdals geografi]]

Romsdal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 9. feb. 2026 kl. 17:35

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 14:45
(Ingen forskjell)