Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:32:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:32
(Ingen forskjell)

nb>12u: Småplukk

2026-04-08T12:17:42Z

Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~:''~~Denne artikkelen omtaler romfolket som helhet. For informasjon om [[skandinaviske romanifolk]] og [[sigøynerne]], se egne artikler om disse.''		{{Hattnotis\|Denne artikkelen omtaler romfolket som helhet. For informasjon om [[skandinaviske romanifolk]] og [[sigøynerne]], se egne artikler om disse.}}
	{{Infoboks folk		{{Infoboks folk
	\| bilde = Roma flag.svg		\| bilde = Roma flag.svg
Linje 6:		Linje 6:
	\| språk = [[romanes]]		\| språk = [[romanes]]
	}}		}}
	'''Romfolket''' (råma' ''ni'', ''råmm'' 'ani) er en [[etnisk]] gruppe og et [[vandrerfolk]] med opphav fra [[det indiske subkontinentet]]. Dette folket er i dag spredt utover hele verden, etter de begynte å utvandre fra det nordlige India i [[middelalderen]] (omkring år 500 til år 1000) og ankom [[Balkan]] på 1100-tallet. Romfolk har ikke en skriftlig historie og opphavet har lenge vært usikkert.<ref name=":4" /><ref name=":6" />		'''Romfolket'''{{efn\|råma' ''ni'', ''råmm'' 'ani}} er en [[etnisk]] gruppe og et [[vandrerfolk]] med opphav fra [[det indiske subkontinentet]]. Dette folket er i dag spredt utover hele verden, etter de begynte å utvandre fra det nordlige India i [[middelalderen]] (omkring år 500 til år 1000) og ankom [[Balkan]] på 1100-tallet. Romfolk har ikke en skriftlig historie og opphavet har lenge vært usikkert.<ref name=":4" /><ref name=":6" />

	Det er usikkert hvor mange som på verdensbasis regnes til romfolket. Ulike kilder gir anslag på verdens rombefolkning fra 2 millioner til 11 millioner. Det finnes ikke sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romfolket i Norge i dag. I [[stortingsmelding]] nr. 15 (2000–2001) ble antallet anslått til noen tusen. Fra romfolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt. Det nyeste anslaget som er lagt fram av [[Europarådet]]s [[kommissær]] for menneskerettigheter, er mellom {{formatnum:4000}} og {{formatnum:10000}}.<ref>Anne Minken: romanifolk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/romanifolk.</ref>		Det er usikkert hvor mange som på verdensbasis regnes til romfolket. Ulike kilder gir anslag på verdens rombefolkning fra 2 millioner til 11 millioner. Det finnes ikke sikre tall for hvor mange som regner seg som en del av romfolket i Norge i dag. I [[stortingsmelding]] nr. 15 (2000–2001) ble antallet anslått til noen tusen. Fra romfolkets egne organisasjoner er så høye tall som mellom ti og tretti tusen nevnt. Det nyeste anslaget som er lagt fram av [[Europarådet]]s [[kommissær]] for menneskerettigheter, er mellom {{formatnum:4000}} og {{formatnum:10000}}.<ref>Anne Minken: romanifolk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/romanifolk.</ref>
Linje 93:		Linje 93:

	== Kultur ==		== Kultur ==
	[[Fil:Raisa Bielenberg Piknik i Parken 2017 (160911).jpg\|miniatyr\|[[Raya Bielenberg\|Raisa Bielenberg]] kjent som «Raya», 2017]]		[[Fil:Raisa Bielenberg Piknik i Parken 2017 (160911).jpg\|miniatyr\|[[Raya Bielenberg\|Raisa Bielenberg]] kjent som «Raya», 2017]]

	=== Den kulturelle arven ===		=== Den kulturelle arven ===
Linje 210:		Linje 210:
	Norske myndigheter ville etterhvert påvirke taterne til å gi opp sin tradisjonelle livsform og kultur. Eilert Sundt fikk på bakgrunn av sine undersøkelser rundt 1850 Stortinget til å bevilge midler med sikte på skolegang og kristen oppdragelse (fra 1855). Tiltaket ble ansett som mislykket og bevilgningene stanset i 1869. Sosialt motiverte tiltak av personer med bakgrunn fra kirkelige kretser sto også senere i spissen for tiltak i tillegg til straff og tvang. Slike sosialt eller moralsk motiverte tiltak ble begrunnet ut ifra det som ble hevdet å være i taternes, særlig barnas, beste interesse, i tillegg til å få slutt på den skadelige innflytelsen som deres kultur og den nomadiske livsstil ble påstått å ha på samfunnet. Tanken var at taterne skulle oppgi sin livsform, bli assimilert i majoritetssamfunnet og dermed opphøre som distinkt folkegruppe.<ref name="Hvinden" />{{rp\|side=14}}		Norske myndigheter ville etterhvert påvirke taterne til å gi opp sin tradisjonelle livsform og kultur. Eilert Sundt fikk på bakgrunn av sine undersøkelser rundt 1850 Stortinget til å bevilge midler med sikte på skolegang og kristen oppdragelse (fra 1855). Tiltaket ble ansett som mislykket og bevilgningene stanset i 1869. Sosialt motiverte tiltak av personer med bakgrunn fra kirkelige kretser sto også senere i spissen for tiltak i tillegg til straff og tvang. Slike sosialt eller moralsk motiverte tiltak ble begrunnet ut ifra det som ble hevdet å være i taternes, særlig barnas, beste interesse, i tillegg til å få slutt på den skadelige innflytelsen som deres kultur og den nomadiske livsstil ble påstått å ha på samfunnet. Tanken var at taterne skulle oppgi sin livsform, bli assimilert i majoritetssamfunnet og dermed opphøre som distinkt folkegruppe.<ref name="Hvinden" />{{rp\|side=14}}

	I [[1943]] planla sentrale personer i [[Nasjonal Samling]] (NS) folkemord på romfolket og taterne i Norge.<ref>Hegtun, Halvor: [http://oslopuls.no/kunst/article1432685.ece ''Dystert minne om grusom tid''] {{Wayback\|url=http://oslopuls.no/kunst/article1432685.ece \|date=20070927192832 }}</ref> Krigen sluttet imidlertid før de rakk å sette planene ut i verk. Dette er en lite kjent og ofte ignorert del av historien om [[holocaust]].{{tr}}		I [[1943]] planla sentrale personer i [[Nasjonal Samling]] (NS) folkemord på romfolket og taterne i Norge.<ref>Hegtun, Halvor: [http://oslopuls.no/kunst/article1432685.ece ''Dystert minne om grusom tid''] {{Wayback\|url=http://oslopuls.no/kunst/article1432685.ece \|date=20070927192832 }}</ref> Krigen sluttet imidlertid før de rakk å sette planene ut i verk. Dette er en lite kjent og ofte ignorert del av historien om [[holocaust]].{{tr}}

	Den norske fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til riket. I 1934 ble 68 romfolk, de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.» De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i Belgia. De belgiske myndighetene forsøkte å sende dem til Norge, men norske myndigheter nektet. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. Innen 4. august 1944 var de fleste i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Bare fire personer i den norske gruppen overlevde. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', «Ei norsk tragedie», 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref>[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306\|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir\|besøksdato=2021-03-03\|dato=2012-03-13\|fornavn=Ståle\|etternavn=Hansen\|språk=nb-NO\|verk=NRK}}</ref>		Den norske fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til riket. I 1934 ble 68 romfolk, de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.» De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i Belgia. De belgiske myndighetene forsøkte å sende dem til Norge, men norske myndigheter nektet. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. Innen 4. august 1944 var de fleste i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Bare fire personer i den norske gruppen overlevde. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', «Ei norsk tragedie», 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref>[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306\|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir\|besøksdato=2021-03-03\|dato=2012-03-13\|fornavn=Ståle\|etternavn=Hansen\|språk=nb-NO\|verk=NRK}}</ref>
Linje 260:		Linje 260:
	* [[Sigøyner]]e		* [[Sigøyner]]e
	* [[Skandinaviske romanifolk\|Romani/Tatere]]		* [[Skandinaviske romanifolk\|Romani/Tatere]]

			== Fotnoter ==
			<references group="lower-alpha"/>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 266:		Linje 269:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* NOU 2015:7 [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/ Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag]		* NOU 2015:7 [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/ Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag]
	* [[Jahn Otto Johansen]]. «Sigøynerne, forfulgt i århundrer» I: ''Folkemordenes svarte bok, politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret''. [[Bernt Hagtvet]] (red.). Universitetsforlaget, 2008. ISBN 978-82-15-01308-4		* [[Jahn Otto Johansen]]. «Sigøynerne, forfulgt i århundrer» I: ''Folkemordenes svarte bok, politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret''. [[Bernt Hagtvet]] (red.). Universitetsforlaget, 2008. ISBN 978-82-15-01308-4
	* [[Olav Rune Ekeland Bastrup]] & Aage Georg Sivertsen. ''En landevei mot undergangen, utryddelsen av taterkulturen i Norge''. [[Universitetsforlaget (1950–1999)\|Universitetsforlaget]], [[1996]]		* [[Olav Rune Ekeland Bastrup]] & Aage Georg Sivertsen. ''En landevei mot undergangen, utryddelsen av taterkulturen i Norge''. [[Universitetsforlaget (1950–1999)\|Universitetsforlaget]], [[1996]]
	* [[Olav Rune Ekeland Bastrup]]. ''El Jucan, historien om fakirens liv''. [[Aschehoug]], 1993		* [[Olav Rune Ekeland Bastrup]]. ''El Jucan, historien om fakirens liv''. [[Aschehoug]], 1993
Linje 272:		Linje 275:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* {{Offisielle lenker}}		* {{Offisielle lenker}}
	* https://web.archive.org/web/20131115234232/http://romanikultur.com/Innhold/?documents (Romanifolkets Riksforbund)		* https://web.archive.org/web/20131115234232/http://romanikultur.com/Innhold/?documents (Romanifolkets Riksforbund)
	* [http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.snl.no/system/images/r/romani_tradra.jpg&imgrefurl=http://www.snl.no/romanifolk&h=376&w=600&sz=151&tbnid=3S6m3KSv-TInbM:&tbnh=85&tbnw=135&prev=/images%3Fq%3Dromanifolket&hl=no&usg=__WuZDywG6hcNbhrufOq1i0F4v-Ys=&sa=X&ei=DuBGTI_6Ftz-sQbN6ZS4Aw&ved=0CDMQ9QEwBg Store norske leksikon.] {{Wayback\|url=http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.snl.no/system/images/r/romani_tradra.jpg&imgrefurl=http://www.snl.no/romanifolk&h=376&w=600&sz=151&tbnid=3S6m3KSv-TInbM:&tbnh=85&tbnw=135&prev=/images%3Fq%3Dromanifolket&hl=no&usg=__WuZDywG6hcNbhrufOq1i0F4v-Ys=&sa=X&ei=DuBGTI_6Ftz-sQbN6ZS4Aw&ved=0CDMQ9QEwBg \|date=20230106085710 }}		* [http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.snl.no/system/images/r/romani_tradra.jpg&imgrefurl=http://www.snl.no/romanifolk&h=376&w=600&sz=151&tbnid=3S6m3KSv-TInbM:&tbnh=85&tbnw=135&prev=/images%3Fq%3Dromanifolket&hl=no&usg=__WuZDywG6hcNbhrufOq1i0F4v-Ys=&sa=X&ei=DuBGTI_6Ftz-sQbN6ZS4Aw&ved=0CDMQ9QEwBg Store norske leksikon.] {{Wayback\|url=http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.snl.no/system/images/r/romani_tradra.jpg&imgrefurl=http://www.snl.no/romanifolk&h=376&w=600&sz=151&tbnid=3S6m3KSv-TInbM:&tbnh=85&tbnw=135&prev=/images%3Fq%3Dromanifolket&hl=no&usg=__WuZDywG6hcNbhrufOq1i0F4v-Ys=&sa=X&ei=DuBGTI_6Ftz-sQbN6ZS4Aw&ved=0CDMQ9QEwBg \|date=20230106085710 }}
	* [http://tavringen.com/ Norsk nettavis for Romanifolket / tatere.] {{Wayback\|url=http://tavringen.com/ \|date=20080723132713 }}		* [http://tavringen.com/ Norsk nettavis for Romanifolket / tatere.] {{Wayback\|url=http://tavringen.com/ \|date=20080723132713 }}
Linje 278:		Linje 281:
	* [http://www.errc.org/ European Roma Rights Center] (engelskspråklig)		* [http://www.errc.org/ European Roma Rights Center] (engelskspråklig)
	* [http://www.romani.org Romani.org Home Page (artikler om romanifolket)] (engelskspråklig)		* [http://www.romani.org Romani.org Home Page (artikler om romanifolket)] (engelskspråklig)
	* [https://web.archive.org/web/20180827151519/http://www.romanifolket.com/ Romanifolket] (RCU – Romani Council Union)		* [https://web.archive.org/web/20180827151519/http://www.romanifolket.com/ Romanifolket] (RCU – Romani Council Union)
	* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1240-tatere-romanifolk-en-folkegruppe-med-lange-rotter-.html Tatere/romanifolk, en folkegruppe med lange røtter i Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]		* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1240-tatere-romanifolk-en-folkegruppe-med-lange-rotter-.html Tatere/romanifolk, en folkegruppe med lange røtter i Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T19:03:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 19:03
(Ingen forskjell)

nb>90sveped: Tilbakestilte endring av ~2026-14078-19 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

2026-03-05T09:21:58Z

Tilbakestilte endring av ~2026-14078-19 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

Vis endringer

Romfolket - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Småplukk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>90sveped: Tilbakestilte endring av ~2026-14078-19 (bidrag) til siste versjon av 1000mm