Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:27:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:27
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av tidsuttrykk og vanlige ord

2025-09-26T19:40:51Z

Lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av tidsuttrykk og vanlige ord

Ny side

{{Andre betydninger|Rogn}}
{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=rogn, raun, skav
| vitenskapsnavn=''Sorbus aucuparia''
| synonymer = <small>''Pyrus aucuparia''</small>
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|Roseordenen]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = [[Asalslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Sorbus aucuparia range.svg
| karttekst = [[Europa]], [[Sibir|Vest-Sibir]], [[Sørvest-Asia]]
| habitat=skogbryn og som pionertre }}
'''Rogn''' (''Sorbus aucuparia''), også kalt '''skav''', er et [[løvtre]] som hører til [[asalslekta]] innenfor [[rosefamilien]]. Det har hatt stor betydning i [[norrøn mytologi]].<ref name=Ulltveit95> {{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 81-86}} </ref> Navnet «rogn» eller «raun» kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''reynir'', som har sammenheng med fargen rød.<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/48758/ordbokene.no|tittel=Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka|besøksdato=2023-01-10|språk=no|verk=ordbokene.no}}</ref>

== Utbredelse ==
Rogn vokser som pionértre og i skogbryn i store deler av Europa, inkludert Island og i [[Sibir|Vest-Sibir]], [[Kaukasus]] og [[Anatolia|Nord-Anatolia]]. I Norge finnes underartene skogrogn (subsp. ''aucuparia'') og fjellrogn (subsp. ''glabrata''). Den sistnevnte har blad som er hårløse på undersiden og avlange frukter. I Europa mangler rogn bare på [[Svalbard]], [[Færøyene]], steppene i Øst-Europa og de varmeste områdene ved [[Middelhavet]]. Treet er utbredt over hele Norge, opp til 1500 moh. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogn er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.

== Beskrivelse ==
=== Vekstform ===
Treet er formrikt, med mange underarter. Rogn kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima. Langs kysten og i fjellet kan rogn også finnes i [[busk]]form. Unge trær er slanke og [[kjegle]]formet i kronen, men med årene blir de mer avrundede og buskete fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen. Treet feller bladene om høsten. Barken er brun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp. Rogn er som treslag hard og seig. Ytterveden er gylden og lys. Kjerneveden er lysebrun.

=== Blomster og bær ===
Rogn har tallrike hvite blomster i en halvskjerm. Senere utvikles hver enkelt blomst til eplelignende [[hjelpefrukt]]er som kalles rognebær.<ref name=Ulltveit95 /> Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg fluer, men lukten rekker ikke langt fra treet, slik som den søtlige lukten fra for eksempel [[syrin]] og [[kaprifol]] gjør.

Når bærene modnes utpå høsten, får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men fugler som [[trost]] og [[sidensvans]] liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; på tak, murer, i fjellvegger, og som [[epifytt]] i kronene eller stubbene av gamle trær.

Fenomenet kalles «flogrogn». Den største kjente flogrognen i Norge vokste i et lindetre i [[Hagerupgården|Stiftsgården i Bergen]] og ble over en meter i omkrets. Flogrogn ble tillagt [magisk kraft.<ref>«flogrogn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mai 2022 fra [https://snl.no/flogrogn]</ref> Det har derfor vært hevdet at guden [[Balder]] ble drept med en pil, ikke av [[misteltein]], men gjort av en mer vanlig epifytt, flogrogn.<ref>[https://kirken.no/globalassets/fellesrad/trondheim/menigheter/ilen/menighetsblad/ilen-menighetsblad-nr.-3---2017.pdf] ''Ilen menighetsblad'' (s. 13)</ref> I [[Trysil]] og [[Engerdal]] ble det sagt at ski av flogrogn gikk av seg selv. På [[Ringsaker]] het det at med økseskaft av flogrogn hugget man seg ikke. I [[Lom]] ble det sagt at en plog av flogrogn kunne ikke selv [[fanden]] stanse. Flogrogn i kjerrens skokler var viktig. «Da torde ikke spøkelser vise seg.» I [[Bamble]] kom en mann kjørende gjennom skogen da han hørte en [[gyger]] bli spurt om hvorfor hun ikke tok ham, og hun sa: «Nei, det er førstefødt hest og flogrogn i skoklene, og da kan jeg ingenting gjøre.»<ref>[https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=617] [[Ove Arbo Høeg]]: Om flogrogn i «Rogn», ''Planter og tradisjon''</ref>

Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er [[karotin]], [[askorbinsyre]], [[eplesyre]], [[parasorbinsyre]], [[pektin]] (ca. 1 %), fruktsukker og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet. Bærene er ellers rike på [[Mineral_(ernæring)|mineraler]] som [[kalium]], [[kalsium]], [[magnesium]], [[jern]] og [[fosfor]]. Frøene inneholder fete oljer og stoffet [[amygdalin]]. Selv om parasorbinsyre, [[sorbinsyre]] og amygdalin regnes som giftig, er forgiftninger ved inntak av rognebær sjeldne, siden virkningene først viser seg hvis man spiser større mengder av friske bær.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1981 | tittel = Giftige planter og dyr | isbn = 8250800303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041048006 | side = 44}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Chauveau - Fables de La Fontaine - 03-11.png|thumb|275px|«Reven og druene», ''La Fontaines fabler'', 1668-utgaven.]]
Rogn ble valgt som [[kommuneblomst]] i [[Skaun]] sommeren 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skaun.kommune.no/om-skaun-kommune.488062.no.html|tittel=skaun.kommune.no|besøksdato= 31. desember 2020}}</ref> Fram til 1800-tallet, da man begynte med [[skog]]planting, var rogn det eneste treslaget på [[Jæren]].<ref>https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/arboretet/trar/rogn/navn/</ref>

Rogn er omtalt i flere [[sagn|folkesagn]], [[myter]] og [[fabler]]. Den har blitt tillagt mange magiske egenskaper, både på godt og ondt. I [[norrøn|norrøn tid]] var treet viet til guden [[Tor]]. Flere steder, som i Skottland og Finland, ble rogn plantet som [[tuntre]] til vern mot onde makter.<ref name=Ulltveit95 />

I ''[[Æsops fabler]]'', som på 1700-tallet]ble oversatt til engelsk av George Fyler Townsend, står fabelen ''The Fox and the Sour Grapes'', der det heter om druene at: «''They´re probably sour anyway''».<ref>[https://www.read.gov/aesop/005.html Reven og druene]</ref> [[Tilla Valstad]] utga i 1918 den første norske oversettelsen av ''Æsops fabler'', illustrert av [[Otto Valstad]]. Her er druene omgjort til rognebær, hvorav det norske ordtaket: «Høyt henger de – og sure er de, sa reven».<ref>[[Alfred Fidjestøl]]: ''Frå Asker til Eden'' (s. 205), [[Samlaget]], ISBN 978-82-521-8459-4</ref> [[Johannes Møllehave]] skriver i sin danske gjendiktning:
<poem>«De er sure», si'r ræven om rønnebær,
for dem kan den ikke nå.
Så kalder den dem for «grønne bær»,
som ikke er værd at få.

Der er mænd, som venter på skønne [[jente|pi’r]],
men står forgæves på vagt.
Så si'r de: «Sikke no'en [[bønne]]spi'r
– som ræven ville ha sagt.»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/naar-roennen-roedmer] Michael Stoltze: «Når rønnen rødmer», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 31. juli 2019</ref>
</poem>

== Bruk ==
=== Kunst og håndverk ===
Rogn blir brukt i [[treforedling]]sindustrien og som fyringsved.<ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/sorbu/sorbauc.html
| tittel=Rönn
| besøksdato=2015-07-31
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705225630/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/sorbu/sorbauc.html
| url-status=yes
}}</ref> Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som [[dreiing|dreieemne]] og som skaft til forskjellige verktøy og redskap. Tidligere ble rogn også brukt til å lage [[ski (redskap)|ski]]. Barken kan brukes til [[garving]].

=== Mat og drikke ===
Rognbladene smaker nesten som bitre mandler, men bør ikke spises i store mengder. Rognebær har en syrlig og bitter smak. De kan brukes til [[rognebærgelé]], saft, syltetøy, vin eller som smakstilsetning i sprit. Rognebær er for eksempel en viktig ingrediens i [[Gammel Dansk]]. [[Frysing]] fører til at [[enzymer]] i bærene spalter en del av bitterstoffene, noe som gjør de mer tiltalende i smaken. En frostnatt, eller en natt i fryseboksen er alt som skal til.

=== Andre områder ===
[[Løv]] fra rogn ble i tidligere tider anvendt som [[dyrefôr]]. [[Elg]] og andre [[hjortedyr]] spiser gjerne barken, tynne kvister og blad av rogn. I [[folkemedisin]] er bærene blitt brukt som [[urin]]drivende middel, og for å behandle [[nyrestein]] og [[skjørbuk]].

== Galleri ==
<gallery>
Sorbus aucuparia no.JPG|Blomster.
Sorbus aucuparia.leaf.jpg|Rogneblad og umodne bær.
Rowan berries.JPG|Modne rognebær.
Sorbus_aucuparia.JPG|Typisk høstfarge.
Freshly cross cut Sorbus aucuparia with heart-wood.jpg|Rogn med kjerneved
Freshly rip cut Sorbus aucuparia from the island of Engeloeya in Norway.jpg|Rogn med kjerneved gjennomkuttet
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
* Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Rogn og asal]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Rogn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss. Se Stilmanual om lenking av tidsuttrykk og vanlige ord