Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:26:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:26
(Ingen forskjell)

nb>Magnefl: Ny fremmedartsliste fra Artsdatabanken 11.08.2023

2023-09-25T12:59:58Z

Ny fremmedartsliste fra Artsdatabanken 11.08.2023

Ny side

{{Andrebetydninger2|arten|slekta med vitenskapelig navn ''Robinia''|robiniaslekta}}
{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=robinia<ref name="adb_taxon" /><br>(storrobinia, falsk akasie)
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[erteblomstordenen]]
| familia = [[erteblomstfamilien]]
| subfamilia=[[Faboideae]]
| tribus=[[Robinieae]]
| genus = [[robiniaslekta]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skog
| kart=Robinia pseudoacacia distribution map.png
| karttekst=Naturlig utbredelse}}

'''Robinia''' (''Robinia pseudoacacia'') er et løvfellende tre i [[erteblomstfamilien]]. Det vokser vilt i innlandet i østlige [[USA]], men er vanlig plantet og delvis naturalisert i andre deler av verden.

== Beskrivelse ==
Det blir vanligvis 12–18 m høyt med en stammediameter på 30–76 cm. På gode steder kan det bli 30 m høy med en stammediameter på 122 cm. Stammen er ofte krokete og deler seg 3–5 m over bakken, men på gunstige steder kan stammen bli rett og lang. Rotsystemet er som regel grunt og vidt, men trærne kan også ha dype røtter ned til 5–7 m. Robinia har rotknoller med [[nitrogen]]bindende bakterier (''Mesorhizobium'', ''Rhizobium'').<ref name="silvics">{{Kilde www
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_2/robinia/pseudoacacia.htm
| forfatter=J.C. Huntley
| tittel=Black Locust
| besøksdato=2019-01-24
| verk=Silvics of North America}}</ref><ref name="cabi">{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/ISC/datasheet/47698
| tittel=''Robinia pseudoacacia'' (black locust)
| besøksdato=2019-01-24
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Ulrich og I. Zaspel
| tittel=Phylogenetic diversity of rhizobial strains nodulating ''Robinia pseudoacacia'' L.
| publikasjon=Microbiology
| utgivelsesår=2000
| bind=146
| nummer=Pt 11
| side=2997–3005
| pmid=11065378
| doi=10.1099/00221287-146-11-2997
| issn=1350-0872}}</ref>

Unge trær har glatt, brun bark som seinere blir matt grå, dypt furet og opptil 4 cm tykk. [[Akselblad]]ene er omdannet til torner som sitter parvis ved hver knopp. Bladene sitter spredt og er ulikefinnete og 20–45 cm lange. Det er 7–19 ovale, helrandede småblad som er 3,8–5 cm lange og 1,2–1,8 cm brede.<ref name="mitch">{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=308–309
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref><ref name="cabi"/>

[[Blomsterstand]]en er en 10–20 cm lang, hengende klase som sitter i bladhjørnene til samme års blad. Blomstene er hvite, dufter og er mindre enn 2 cm lange. Frukten er en mørkebrun, flat [[Belgfrukt|belg]] som blir 5–10 cm lang. Blomstringen er etter løvsprett i mai–juni, og belgene er modne i september–oktober.<ref name="mitch"/><ref name="silvics"/>

== Utbredelse og økologi ==
Den naturlige utbredelsen er disjunkt og ikke fullstendig kjent. Det er et østlig utbredelsesområde i [[Appalachene]] fra sentrale [[Pennsylvania]] og sørlige [[Ohio]] sørover til nordøstlige [[Alabama]], nordlige [[Georgia (USA)|Georgia]] og nordvestlige [[Sør-Carolina]]. Det vestlige området omfatter [[Ozarkplatået]] i sørlige [[Missouri]], nordlige [[Arkansas]] og nordøstlige [[Oklahoma]], og Ouachita-fjellene i sentrale Arkansas og sørøstlige Oklahoma. Isolerte populasjoner finnes i sørlige [[Indiana]] og [[Illinois]], [[Kentucky]], Alabama og Georgia.<ref name="silvics"/>

Det naturlige utbredelsesområdet har et fuktig temperert klima, men plantede trær trives i ulike [[Temperert klima|tempererte]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] klimasoner og i [[Tropene|tropiske]] fjellområder. Robinia kan vokse på mange typer jord, men tåler ikke dårlig drenert jord eller tung leire, og spesielt tørre steder er heller ikke gunstig. Jorda kan ha en pH i området 4,6–8,2, men veksten er best på kalkjord. I [[Great Smoky Mountains nasjonalpark]] i de sørlige Appalachene finnes den opptil 1620 moh.<ref name="silvics"/><ref name="cabi"/>

Robinia er en typisk [[pionerplante]] som gror fram i forstyrrede områder. Den tåler ikke skygge, og seinere i [[suksesjon]]en blir robinia utkonkurrert av andre arter, men enkelte store trær står igjen i den modne skogen. I de artsrike løvskogene i [[Cumberland Mountains]] i Kentucky utgjør robinia omtrent én prosent av trærne.<ref name="silvics"/>

== Nytte ==
Trevirket er holdbart og sterkt og brukes til en rekke formål som gjerdestolper, [[props]] i gruver, [[jernbanesville]]r, utemøbler og lekeplassutstyr. Det er også god fyringsved. Løvverket brukes som fôr til fjærfe, drøvtyggere, griser og kaniner. Barken og frøene inneholder giftstoffer, blant annet [[flavonoid]]et robinin. Denne giften er ikke funnet i bladene, men andre gifter gjør løvverket svært farlig for hester. Honningbier besøker blomstene for å samle nektar og pollen. I [[Europa]], spesielt [[Ungarn]], gir dette grunnlag for å produsere den tyntflytende, kommersielt viktige [[Honning|akasiehonningen]].<ref name="cabi"/><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D.M. Burner m.fl.
| tittel=Yield components and nutritive value of ''Robinia pseudoacacia'' and ''Albizia julibrissin'' in Arkansas, USA
| publikasjon=Agroforestry Systems
| utgivelsesår=2008
| bind=72
| nummer=1
| side=51–62
| url=https://naldc.nal.usda.gov/download/22633/PDF
| doi=10.1007/s10457-007-9098-x
| issn=0167-4366
| besøksdato=2019-01-26
| arkiv-dato=2019-01-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190127035357/https://naldc.nal.usda.gov/download/22633/PDF
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.hungarybees.com/AcaciaHoney.html
| tittel=Acacia Honey
| besøksdato=2019-01-24
| utgiver=Hungary Bees
| arkiv-dato=2019-01-26
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190126111913/http://www.hungarybees.com/AcaciaHoney.html
| url-status=død
}}</ref>

Robinia blir plantet som prydtre på grunn av formen og blomstringen, og treslaget tåler tørke, luftforurensning og intens sol. Den blir også plantet for erosjonskontroll, vindskjerming, jordforbedring og ved restaurering av landskapet etter gruvedrift.<ref name="cabi"/>

Arten er variabel i vill tilstand, og det er dyrket fram mange [[kultivar]]er med ulik form på krone og stamme, veksthastighet, vekstform, bladform, antall torner og blomstring. Blant de mest kjente er 'Aurea' med lysegule, seinere grønngule blad, 'Fastigata' med smal krone og opprette greiner, 'Inermis' uten torner og 'Frisia' med gyllengule blad som beholder fargen til høsten da de blir svakt oransjefargete.<ref name="cabi"/><ref name="mitch"/><ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Lancaster
| oversetter=K.E. Aarthun
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i hagen
| side=120–121
| forlag=Stavanger Lithografiske Anstalt A/S
| utgivelsessted=Stavanger
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848045
| isbn=82-990430-2-6}}</ref>

== Invasiv art ==
Robinia er plantet og delvis naturalisert i mange deler av verden, blant annet i [[Nord-Amerika]] utenfor det naturlige utbredelsesområdet, Europa, [[Australia]], [[New Zealand]], [[Argentina]], [[sørlige Afrika]], [[India]], [[Kina]] og [[Korea]]. I Ungarn ble den brukt til skogreising på [[puszta]]en. Der vokser nå arten på 20 % av skogarealet, og den utgjør 25 % av årlig hogst. Robinia sprer seg hurtig ved hjelp av frø og rotskudd og danner tette kratt og skoger. De nitrogenfikserende bakteriene i rotknollene gjør jorda nitrogenrik, slik at nitrogenelskende ugras kommer inn og naturlig vegetasjon fortrenges. Disse egenskapene gjør at robinia kan opptre som en [[invaderende art]], og problemet er kanskje størst i Mellom-Europa.<ref name="cabi"/><ref name="fremmedart" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=D. Bartha, Á. Csiszár og V. Zsigmond
| redaktør=Z. Botta-Dukát og L. Balogh
| utgivelsesår=2008
| tittel=The most important invasive plants in Hungary
| artikkel=Black locust (''Robinia pseudoacacia'' L.)
| utgivelsessted=Vácrátót
| forlag=HAS Institute of Ecology and Botany
| side=63–76
| isbn=978-963-8391-42-1
| url=https://www.researchgate.net/publication/311796497}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Vítková m.fl.
| tittel=Black locust (''Robinia pseudoacacia'') beloved and despised: a story of an invasive tree in Central Europe
| publikasjon=Forest Ecology and Management
| utgivelsesår=2017
| bind=384
| side=287–301
| url=https://www.researchgate.net/publication/309858299_Black_locust_Robinia_pseudoacacia_beloved_and_despised_A_story_of_an_invasive_tree_in_Central_Europe
| doi=10.1016/j.foreco.2016.10.057
| issn=0378-1127}}</ref>

I Norge er robinia plantet i kyststrøkene fra Østlandet til Møre, men den er ikke hardfør nok til å klare seg i innlandet.<ref name="mitch"/> Forvillede planter er funnet i [[Horten]], [[Hurum]], [[Asker]] og [[Lier]]. I [[Fremmedartslista]] er robinia vurdert til ''lav risiko'' på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.<ref name="fremmedart" /> Med hjemmel i ''Forskrift om fremmede organismer'' kreves det tillatelse fra [[Miljødirektoratet]] for å plante robinia i Norge. Kravet om tillatelse gjelder ikke for utsetting i private hager, så sant utsettingen ikke foretas av en profesjonell aktør.<ref>{{Kilde www
| url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-06-19-716
| tittel=Forskrift om fremmede organismer
| besøksdato=2019-01-24
| utgiver=Lovdata}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:20130528Robinia pseudoacacia Hockenheim4.jpg|Blomstrende tre i Tyskland
Fil:20140211Robinia pseudoacacia4.jpg|Furet bark og stamme som deler seg
Fil:Robinia spines kz.jpg|Torner
Fil:Black Locust Leaf Close Up.jpg|Blad
Fil:Robinia pseudoacacia 004.JPG|Nærbilde blomst
Fil:Robinia pseudoacacia seeds.jpg|Belger og frø
Fil:Robinia pseudacacia00.jpg|Ved
Fil:Robinia pseudoacacia 'Frisia'.jpg|'Frisia'
Robinia pseudoacacia_coupe_MHNT.jpg | ''Robinia pseudoacacia''
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/930
| tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for robinia ''Robinia pseudoacacia'' som LO for Fastlands-Norge med havområder
| besøksdato = 2023-09-25
| forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
| dato = 2023-08-11
| verk = Fremmedartslista 2023
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
| url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/131417
| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
| besøksdato = 2023-04-14
| utgiver = Artsdatabanken
| dato = 2023-04-14
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Erteblomstfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Robinia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Magnefl: Ny fremmedartsliste fra Artsdatabanken 11.08.2023