Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T05:08:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:08
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex: /* Referanser */ God

2025-11-21T01:06:12Z

Referanser: God

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Robert Blum''' (1807–1848) var en tysk arbeider, skribent og politiker i årene før og under [[revolusjonen i Tyskland i 1848]]. Han hadde vært aktiv i kommunalpolitikken i [[Leipzig]], da han i 1848 ble valgt inn i [[Frankfurtparlamentet|nasjonalforsamlingen]] i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]]. På grunn av oppvokst i fattige kår skaffet han seg [[Autodidakt|på egen hånd]] de nødvendige kunnskaper til å delta i arbeids- og samfunnslivet. Han ble en av lederne i den liberale [[tysk-katolisismen]].

I Frankfurtparlamentet gjorde Blum seg til talsmann for [[folkesuverenitetsprinsippet]], [[Parlamentarisme|parlamentarisk flertallsstyre]] og [[republikk]]. Republikken ville han innføre etter en lovbestemt prosess uten voldelig opprør.

Under oktoberoppstanden i [[Wien]] i 1848, reiste han dit som representant for Frankfurtparlamentet, og deltok etter hvert selv i kampene. Etter at oppstanden var slått ned, ble han stilt for en [[standrett]], dømt til døden og henrettet. Blum er en av de få aktivistene fra revolusjonen i Tyskland i 1848, som fortsatt minnes på sitt hjemsted, som i hans tilfelle var [[Köln]].

== Bakgrunn og tidlige år ==
Robert Blum ble født i Köln i fattige kår.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/robert-blum-remembering-a-forgotten-revolutionary-icon/a-55553237|tittel=Robert Blum, a forgotten revolutionary icon – DW – 11/10/2020|besøksdato=2025-11-13|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Han var begavet, og ga matematikkundervisning allerede som ti-åring. Oppvekstmiljøet var gjennomgående [[Den katolske kirke|katolsk]], og familien bodde like ved kirken, der han også fikk undervisning. Da han stilte spørsmål ved [[Dogme|dogmet]] om [[den hellige treenighet]], vakte det voldsom oppsikt. Han måtte stå skolerett, men fastholdt sin tvil. Blum rapporterte en hjelpeprest for underslag i kollekten, men ble ikke trodd. Den unge Blum unngikk såvidt straff ved at en annen [[geistlig]] gikk i mellom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118511947.html#ndbcontent|tittel=Blum, Robert - Deutsche Biographie|besøksdato=2024-02-03|forfattere=Angermann, Erich|dato=1955|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Wegbereiter der deutschen Demokratie|etternavn=Steinmeier|fornavn=Frank-Walter|etternavn2=Clark|fornavn2=Christopher|utgiver=Bundeszentrale für politische Bildung|år=2022|isbn=9783742508249|utgivelsessted=Bonn|kapittel=Robert Blum - Mann des Volkes, Märtyrer der Revolution}}</ref><ref name=":2" />

Ved fylte 13 år måtte han slutte på [[Jesuittordenen|jesuittskolen]] i [[Köln]], ettersom hans mor ikke kunne betale skolepengene. Som følge av et dårlig syn kunne han heller ikke gjøre seg gjeldende i noe håndverk. En tid arbeidet han som håndlanger hos en [[gjørtler]] (Gelbgiesser). Etter hvert fikk han arbeid hos laternefabrikant, og reiste som selger over hele Tyskland. I Köln fikk han arbeid som altmuligmann ved Friedrich Sebald Ringelhardts (1785-1855) byteater. Blum hadde uten å være [[Immatrikulering|immatrikulert]], gått på forelesninger ved [[Köln universitet]] og der på egen hånd studert den tyske litteraturen. Da Ringelhardt i 1830 reiste til Leipzig, fulgte Blum med. Han steg i gradene til [[prokurist]] og sjefsbokholder i teatret, og hadde på egen hånd lært seg all nødvendig kunnskap for yrket.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.rheinische-geschichte.lvr.de/Persoenlichkeiten/robert-blum-/DE-2086/lido/57c58440444d58.26531687|tittel=Robert Blum {{!}} Portal Rheinische Geschichte|besøksdato=2024-02-14|forfattere=Scheidgen, Hermann Josef|språk=de|verk=www.rheinische-geschichte.lvr.de}}</ref>

== Tiden i Leipzig ==
I Leipzig arbeidet han blant annet som redaktør i tidsskriftet ''Sächsische Vaterlands-Blätter,'' og fordømte gjennom dette arrestasjonen av den revolusjonære [[Georg Büchner]] (1813–1837).<ref name=":2" />

Blum var gjennom hele livet opptatt av å få innpass i borgerskapet, blant annet ved sin virksomhet som skribent. Han skrev dikt, drama, skjønnlitteratur og en libretto til en venns opera. Operaen ble aldri oppført. Heller ikke de øvrige verkene hans, med unntak for noen frihetshymner, vant særlig anerkjennelse.<ref name=":2" />

=== Blodbadet i Leipzig i 1845 ===
[[Fil:Leipziger Gemetzel.jpg|miniatyr|Blodbadet i Leipzig (''Leipziger Gemetzel'') i 1845. Sørgeskaren til kirken i nedre bildehalvdel. Etter en samtidig litografi.]]
Den 12. august 1845 kom det til opptøyer i Leipzig, som siden har gått under navnet ''Leipziger Gemetzel'', tysk for ''blodbadet i Leipzig''.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.leipzig-lese.de/index.php?article_id=580|tittel=Louise Otto-Peters und das|besøksdato=2024-02-19|fornavn=Elisabeth|etternavn=Guhr|språk=de|verk=Leipzig-Lese}}</ref> Bakgrunnen var at kong [[Fredrik August II av Sachsen|Fredrik August II]] av Sachsen hadde utnevnt [[Julius Traugott von Könneritz|Julius Tragott von Könneritz]] til regjeringssjef. Utnevnelsen innledet en reaksjonær politikk. Det ble tilkalt militære tropper istedenfor det kommunale ordensvesen, den såkalte ''Kommunalgarde'', for å stanse demonstrantene. Det ble åpnet ild, og åtte mennesker ble drept. Senere viste det seg at de fleste av demonstrantene var skutt bakfra, og derfor hadde vært på flukt da soldatene skjøt. Dagen etter møtte Blum demonstrantene. Han mante til ro og lovlydighet, og arrangerte en stille marsj til rådhuset. Demonstrasjonstoget gikk nesten lydløst gjennom byens gater. Ved rådhuset ble det fremsatt krav om en begravelse for ofrene, opprettholdelse av lov og orden kun gjennom kommunalgarden og en grundig etterforskning av hendelsen 12. august 1845.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Blodbadet i Leipzig er beskrevet i et dikt (''Vom Dorfe, Gohlis 1845'') av [[Louise Otto-Peters]], en god venn av Blum, som også tilhørte den [[Tysk-katolisismen|tysk-katolske]] bevegelse.<ref name=":3" />

Blums vennskapskrets endret seg etter hvert fra de kulturorienterte til de mer politisk interesserte. Han ble en av de mest kjente politiske talere i [[Sachsen]], og samtidig også sjikanert og på annen måte motarbeidet av myndighetene. Likevel klarte han å bygge et stort nettverk av liberale mennesker over hele Tyskland, og etablerte i 1847 en egen bokhandel.<ref name=":0" />

Som voksen løsrev han seg helt fra kirken. Han tvilte på [[Jesus Kristus|Jesus]] som [[Gud Fader|guds]] sønn, men mente at hans betydning heller ikke var avhengig av noe direkte gudelig opphav. Blum anså Jesus som en jordisk frigjører, og viste til at han hadde gått inn for broderkjærlighet og mot folkehat. Betydningen av Jesus lå etter Blums oppfatning i en foredling og fullstendiggjøring av menneskeheten. Blum tok også avstand fra læren om [[transsubstansiasjon]]. Da Blum i sin tid engasjerte seg i [[tysk-katolisismen]], var det av rent politiske grunner. Fra Leipzig holdt han også kontakt med den polske frihetskjemperen [[Ludwik Miroslawski]].<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Etter at det liberale politiske miljøet hadde begynt å spalte seg, holdt Blum seg i den radikale fløy, mens de mer moderate knyttet seg til filosofiprofessor [[Karl Biedermann]]. I 1847 ble han valgt til kommunalforsamlingen i Leipzig, men han ble likevel nektet å tiltre vervet.<ref name=":0" />

== Revolusjonsåret 1848 ==
[[Fil:Frankfurt Nationalversammlung 1848 Damengalerie.jpg|miniatyr|Robert Blum (sentralt i bildet) taler i [[Frankfurtparlamentet]] og blir tiltalt av presidenten, [[Heinrich von Gagern]], til venstre. Maleri av Ludwig von Elliot.]]{{Se også|Revolusjonen i Tyskland i 1848}}
I sine taler under revolusjonen gikk Blum inn for [[folkesuverenitetsprinsippet]] og for innføringen av republikk. Republikken skulle innføres etter en lovbestemt og demokratisk prosess. Han gikk inn for det [[Parlamentarisme|parlamentariske flertallsprinsippet]] og tok i begynnelsen avstand fra voldelige opprør.<ref name=":0" />

Blum ønsket samarbeid mellom kapital og arbeid. Arbeiderne skulle være en selvstendig og selvbevisst del av samfunnet innenfor rammen av et reformert kapitalistisk samfunnssystem. En slik samfunnsorden skulle reguleres i en tysk forfatning. I et globalt perspektiv trodde Blum på en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Blum arbeidet for like [[menneskerettigheter]] og retten til [[statsborgerskap]] for alle.<ref name=":2" />

I 1848 ble Blum valgt til visepresident i [[Forparlamentet]] og i femtimannsutvalget. Han ble også valgt inn i [[Frankfurtparlamentet]] og ble der medlem av forfatningskomiteen. Blum var blant de få i parlamentet som kom fra det brede lag av foket, og ga venstresiden en fast organisatorisk forankring. I Frankfurtparlamentet ble han leder av den venstreorienterte fraksjonen ''Deutscher Hof,'' og styrte derfra den politiske strategien. Store saker var de om løsrivelse av områder med polsk befolkning fra Preussen, og våpenstillstandsavtalen mellom Preussen og Danmark, inngått 26. august 1848 i Malmø''.''<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9780ffd94a21356373c0c1454940b582?page=151&searchText=%22Robert%20Blum%22|tittel=Grimberg. Menneskenes liv og historie. Liberalisme, nasjonalisme|besøksdato=2024-02-18|forfattere=Ragnar Svanstrøm|dato=1988|side=152|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Oktoberoppstanden i Wien ===
[[Fil:1848 Steffeck Robert Blums Ende anagoria.JPG|miniatyr|Blum før henrettelsen, i det han avviser å ha bind for øynene. Maleri av [[Carl Steffeck]] (1818-1890). ]]
I oktober 1848 vedtok både den radikaldemokratiske og den moderate demokratiske fraksjon i Frankfurtparlamentet å sende representanter til Wien. Der hadde det i oktober brutt ut opptøyer, oppildnet av at en grenaderbataljon hadde nektet å kjempe mot de ungarske revolusjonære. Da representantene fra Frankfurt ankom Wien var gatekampene mellom demonstranter og østerrikske regjeringstropper i full gang. Blum stilte seg først nølende til å delta, men så kastet han og geografen [[Julius Fröbel]] (1805–1893) seg direkte inn i kampene. Blum ble også såret under en trefning.<ref name=":2" />

Den 30. oktober 1848 var opprøret slått ned. Blum ble sammen med flere andre stilt for standrett, og Blum ble dømt til døden. Henrettelsen den 9. november 1848 i [[Brigittenau]], ble ledet av [[Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz|Alfred Windischgrätz]] og bivånet av mer enn 2 000 mennesker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1848.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online|besøksdato=2024-02-04|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Henrettelsen blir regnet som politisk motivert. Beslutningen ble tatt av diplomaten [[Alexander Graf von Hübner]] (1811–1892), som var støttet av ministerpresident [[Felix von Schwarzenberg]] (1800–1852). Hübner og Schwarzenberg anså Blum som en av de fremste representantene for revolusjonen i Tyskland, og ønsket med henrettelsen å bryske seg overfor [[Frankfurtparlamentet]]. Det førte også til at Frankfurtparlamentet fjernet seg fra Østerrike.<ref name=":2" />

Det hjalp ikke Blum å hevde sin diplomatiske immunitet, og det overrasket ham fullstendig. Henrettelsen er siden karakterisert som en forbrytelse fra Østerrikes side, rettet mot den tyske staten som da var under etablering.<ref name=":2" />

== Ettermæle ==
[[Fil:Rathausturm Köln - Abraham Oppenheim - Ludolf Camphausen - Robert Blum - Ernst Friedrich Zwirner - Friedrich Wilhelm IV. (Preußen)-4864.jpg|miniatyr|Skulptur av Robert Blum sentralt plassert på et hjørne av Köln rådhus. Til venstre i bildet bankier og mesen Abraham Oppenheim, politiker i 1848 [[Ludolf Camphausen]]. Til høyre for Blum i bildet: arkitekt [[Ernst Friedrich Zwirner]] og ytterst [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Friedrich Vilhelm IV av Preussen]].]]
Blum ble en del av historiefortellingen til [[DDR]] og oppført som en av demokratiets martyrer. Hans religiøse forestillinger ble derimot sjelden nevnt.<ref name=":2" />

Han er i tillegg til radikaldemokraten [[Friedrich Hecker|Friedrich Hecker]] (1811–1881), den eneste av de revolusjonære fra 1848 som fortsatt minnes på sitt hjemsted. Fremdeles (2024) blir det hver 1. mai nedlagt krans ved minnetavlen ved kirken Groß St. Martin i Köln, der hans foreldrehjem engang sto. «Skutt som Robert Blum» («Erschossen wie Robert Blum»), ble et vanlig uttrykk i [[Rhinland]].<ref name=":2" />

''Arbeiderforeningenes Sangbog'' utgitt i Christiania i 1850, inneholdt sangen «Robert Blum».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d1672f640484952d6315dfea6a4993dd?page=0&searchText=%22Robert%20Blum%22|tittel=Arbeiderforeningernes Sangbog|besøksdato=2024-02-04|verk=www.nb.no}}</ref>

Han regnes av [[Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte]] som en av de viktigste personer, som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Se også ==

* [[Det tyske demokratiets pionerer]].

== Referanser ==
<references />

{{Revolusjonen i Tyskland 1848}}
{{Autoritetsdata}}
{{God}}

{{STANDARDSORTERING:Blum, Robert}}
[[Kategori:Personer fra Köln]]
[[Kategori:Medlemmer av Frankfurtparlamentet]]

Robert Blum - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex: /* Referanser */ God