Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T08:17:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 08:17
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234: /* Filmografi */ Lagt til bilde

2025-08-17T21:12:48Z

Filmografi: Lagt til bilde

Ny side

{{Infoboks skuespiller}}
'''Roar Bredo Olsen Skolmen''' (født [[23. januar]] [[1945]] i [[Arendal]])<ref>At han er født i Arendal er nevnt i artikkelen ''Tro og overtro'' i Agderposten den 1. desember 2011.</ref> er en norsk filmregissør og forfatter.

==Familie og oppvekst==
{{se også|Skolmen (slekt)}}
Roar er sønn av kostymedesigner og skuespiller [[Ada Skolmen]] (1911–2006),<ref>''95 år'' i NTB den 28. juli 2006.</ref> og bror til skuespiller og forfatter Kate Skolmen (1940–96).<ref>''Det er også plass for de små forlagene'' i NTBtekst den 20. november 1985.</ref> Hans farfar hadde bygget Central Hotel (populært kalt Danske-Olsen) i Arendal, som faren Einar Bredo Olsen drev fra 1934. Hotellet ble skadet av brann i 1959, og senere solgt i 1968.<ref>''Arendals-reder med syv hav som tumleplass'' i Agderposten</ref> Hotellet heter i dag Grand Hotel. Som ung startet Skolmen en kokkeutdannelse for å jobbe i farens hotell, men gav seg i yrket i 1968, noe som er grunnen til at det ble solgt.<ref>''Norsk films store slaktoffer slår tilbake'' i VG den 17. november 1990.</ref>

==Regissør og forfatter==
Skolmen flyttet fra [[Arendal]] til [[Bærum]] omkring 1960 og ble assistent i [[NRK]]s avdeling for rekvisitter. Omkring 1970 fikk han jobb hos [[Norsk Film]] og søkte om støtte til [[kortfilm]]en ''Sønn av solen. Erotiske undertoner'', som han ikke fikk innvilget.<ref>''Født i Arendal i 1945'' i Agderposten den 14. november 2009.</ref> Han fikk oppmerksomhet for sin kortfilm ''Freden og dens pris'' (1973) som tok for seg hensikten med Alfred Nobel og hans fredspris, og tok del i en NRK-debatt om filmen.
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=XCTVuI44jEc&t=26s]</ref>
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=AGBHLRfwbpw&t=1114s]</ref> Han ble senere kjent i media gjennom filmen ''[[I ungdommens makt]]'' (1980) om ungdomslederen Arbo. I 1984 utga han sin første bok. Året efter utkom ''Veien til Gyldenblå'' om barna Frèderic og Cecilie som skal redde den fornuftsdrevne planeten Gyldenblå, en roman som ble til manus for den svenske TV-serien ''Vägen till Gyllenblå!''.<ref>Anne Cathrine Røed, ''Tankevekkende'', anmeldelse av boken ''Veien til Gyldenblå'' i VG den 27. desember 1985.</ref> Filmen ''Lucifer – sensommer gult og sort'' (1990) med sitt sterke billedspråk utløste også debatt.<ref>Bjørn H. Larssen, ''Skolmens sensuelle'' i Nordlys den 28. oktober 1990.</ref>

I 2000 kom han igjen i medias søkelys, da hans dokumentarbok ''I skyggen av Kon-Tiki'' gikk ut med påstand om at Thor Heyerdahl hadde jukset med vitenskapelige fakta og på den måten bedratt sine lesere. <ref>Heyerdahl snyter sine lesere – Aftenposten, 20 oktober 2000</ref> Boken fremsatte for det første at det ikke var Heyerdahl som hadde skapt den såkalte Amerika/Polynesia-teorien, men avdøde forskere som Heyerdahl uten kildeangivelser hadde gjort bruk av. For det andre hevdet han at teorien var avleggs og ikke stemte med virkeligheten. Skolmen og Heyerdahl diskuterte påstandene i to sendinger på Dagsnytt 18.<ref>Intervju med Roar Skolmen – Dagbladet, 22. oktober 2000</ref>

I 2010 gav Skolmen ut ''Nordmenn i paradis'', som tok for seg nordmenns reiser til Polynesia.<ref>Heyerdahls farkoster av Roar Skolmen Aftenposten 17. desember 2001</ref> Nyere forsking gav Skolmen rett.<ref>Helten som tok feil A-Magasinet 20. april 2007</ref> Bakgrunnen for Skolmens engasjement har vært at han selv har bodd med sin familie i Fransk Polynesia, laget film der og studert sydhavslitteraturen i Bjarne Kroepeliens boksamling.

I 1998 gav han ut romanen ''Den blå grotte'',<ref>Gigantroman for ungdom – Fædrelandsvennen, 27. oktober 1998</ref> om 15 år gamle Marias reise gjennom Det gamle testamentet frem til Jesus fødsel.<ref>Marias verden har alt Stavanger Aftenblad 18. desember 1998</ref> Den er oversatt til tysk<ref>Erwachen in der blauen Grotte – Der Tagesspiegel, 4. februar 2001</ref> og fransk.<ref>Le livres des fontements – Le Devoir, 17. juni 2001</ref> Roar Skolmen har gjennom 12 år, fra 2005 til 2017 skrevet omfattende lokalhistoriske artikler for Arendal historielags årbok ''Sånn var det.''
[[Fil:1990 - Lucifer sensommergult og sort - plakat.jpg|miniatyr|Lucifer sensommergult og sort]]

== Filmografi ==

* 1970 ''Golgata'' (Kortfilm)
* 1972 ''En folkeavstemming'' (Dokumentar)
* 1973 ''Freden og dens pris'' (Kortfilm)
* 1976 ''Jentene for 4-5000 år siden'' (Kortfilm)
* 1978 ''Klubben - en film om ungdom i vinter-Norge'' (Spillefilm)
* 1978 ''Filmbrev nr. 2 - Fra en boplass i Bærum'' (Kortfilm)
* 1980 ''[[I ungdommens makt]]''
* 1982 ''Den grønne slange'' (Kortfilm)
* 1983 ''Gutten med belte'' (Kortfilm)
* 1983 ''Portrett av Homo Sapiens type Kvinne - Mari'' (Kortfilm)
* 1983 ''Pubertet III'' (Kortfilm)
* 1984 ''Den døende slave'' (Kortfilm)
* 1985 ''Tubuai - et år i paradis'' (Kortfilm)
* 1985 ''Aroma fra Fakarava'' (Kortfilm)
* 1990 ''Lucifer – sensommer gult og sort''
* 1992 ''Seks år... og dypt inne i skogen'' (Kortfilm)

==Annet filmarbeid==
* 1961 ''[[Hans Nielsen Hauge (film)|Hans Nielsen Hauge]]'' (Skuespiller)
* 1969 ''[[17. mai - En film om ritualer]]'' (Produksjonsassistent)
* 1970 ''[[Operasjon V for vanvidd]]'' (Skuespiller)
* 1970 ''[[Song of Norway]]'' (Rekvisitør)
* 1970 ''[[Love is war]]'' (Produksjonsassistent)
* 1970 ''[[Ansikter]]'' (Produksjonsassistent)
* 1971 ''[[Voldtekt]]'' (Produksjonsassistent)
* 1972 ''[[Hva ville du ha gjort?]]'' (Skuespiller)
* 1982 ''[[Forsvarsadvokaten]]'' (Produksjonsassistent)
* 1985 ''[[Veien til Gyldenblå]]'' (Manus)

== Bibliografi ==
* [[1984]] ''Den døende slave''. Roman
* [[1985]] ''Veien til Gyldenblå''. Ungdomsbok
* [[1985]] ''Året på Tubuai''. Sakprosa, dokumentar om da Roar tok familien til ei sydhavsøy
* [[1988]] ''Abraxas''. Ungdomsbok
* [[1992]] ''Enok eventyreren''. Ungdomsbok
* [[1993]] ''Enok sjørøveren''. Ungdomsbok
* [[1998]] ''Den blå grotte''. Ungdomsbok
* [[2000]] ''I skyggen av Kon-Tiki''. Dokumentar og historie
* [[2001]] ''Marias Noa - Noa''. Ungdomsbok
* [[2004]] ''Norske sydhavsforfattere. Deres bøker og skuter 1844 - 2004''.
* [[2010]] ''Nordmenn i paradis - norske sydhavsfarere gjennom tidende''. Sakprosa, Historie og kultur

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [[Forfatterkatalogen]] om ''[http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/roar-skolmen/ Roar Skolmen]''
* https://filmfront.no/aktor/68782/roar-skolmen
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22Skolmen,%20Roar%22&page=0 Digitale utgaver] av Roar Skolmens bøker, fra [[Nasjonalbiblioteket]]
* https://www.youtube.com/watch?v=AGBHLRfwbpw

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skolmen, Roar}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1945]]

Roar Skolmen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234: /* Filmografi */ Lagt til bilde