nb>Andber08 på 12. nov. 2025 kl. 17:40

2025-11-12T17:40:07Z

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Risør
| ordførernavn = [[Kai Magne Stratt]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]–
}}
'''Risør''' er en kommune lengst øst i [[Agder]] fylke. Den ligger mot [[Skagerrak]] og grenser i sørvest mot [[Tvedestrand]], i nordvest mot [[Vegårshei]] og [[Gjerstad]] og i nordøst mot [[Kragerø]].

Administrasjonssenteret i kommunen er [[Risør (tettsted)|tettstedet Risør]], som har {{tettsted|3501|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.

I [[1964]] ble bykommunen Risør slått sammen med omlandskommunen [[Søndeled]] til den nye kommunen Risør.

== Historie ==
I sin bok om Risørs historie diskuterer [[Victor Norman]] Risørs tilblivelse. Hollendernes behov for trelast var årsaken til at norske byer og ladesteder spratt opp som paddehatter på 15- og 1600-tallet. Han nevner Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Brevik, Kragerø, Risør, Arendal og Grimstad. Hver av dem har sin egen historie, men i et større perspektiv er de like. Byene oppsto fordi hollenderne ikke hadde tid eller råd til å dra langt inn i fjordene for å laste trelast og tømmer hos bøndene. De kunne risikere å bli liggende dager og uker og vente på vestavind for å komme ut fjorden igjen. Dette var dårlig utnyttelse av et kostbart havgående skip. I 1648 var det nærmere 400 nederlandske skip som seilte fast på Norge. I løpet av et år skulle de gjerne gjøre to, tre eller fire turer fram og tilbake over Nordsjøen.<ref>Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.</ref>

Tvilling-[[ladested]]ene [[Arendal]] og Risør fikk sin selvstendighet med status som [[kjøpstad|kjøpsteder]] i 1723. Disse byene hadde da lenge vært underlagt Kristiansand som ladesteder. I den første tiden ble byen kalt '''Øster-Risør''', for ikke å bli forvekslet med Vester-Risør ved [[Mandal]].<ref>[[Knut Mykland]]: ''Den lange fredstiden'' (s. 218), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref>

Navnet ''Risør'' kommer fra øya Risøya, en øy utenfor byen, som er bevokst med kratt (ris). Bynavnet Øster-Riisøer ble benyttet frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Risør by blir ofte kalt ''Trehusbyen'' eller ''Den hvite by ved Skagerrak''.

Betydningen av navnet ''Søndeled'' er uklar. Den eldste stavemåten skal ifølge professor [[Oluf Rygh]] være Sundaleid, Sundaleir eller Sundaleidi. Det første leddet er ifølge professor Rygh flertallsform av ordet «sund», og det andre leddet er beslektet med ordet ''leid'' eller ''led'', et annet ord for «vei». Denne leden gjennom sundene mente professor Rygh må ha vært det opprinnelige navnet på fjorden, og at navnet etter hvert ble overført til gården innerst i fjorden, deretter til kirken og sognet.

== Geografi og natur ==
Landskapet i Risør kommune er preget av et sterkt kupert terreng med skogdekte åser og knauser. Landet er oppdelt av tre fjorder og i havet utenfor disse er det skjærgård. I øst og vest er kysten åpen. Folk som ferdes langs kysten, kjenner disse værharde stedene, [[Gjerneslandet]] og [[Sild (Risør)|Sild]]. Byen ligger som et knutepunkt ytterst på en halvøy, mellom havet og fjordene innenfor.<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1008&zoom=11&lat=6525948.51&lon=173273.64&markerLat=6525827.294984365&markerLon=172594.8330594908&p=searchOptionsPanel&sok=Gjernestangen]</ref><ref>[https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1008&zoom=11&lat=6517436.56&lon=164894.11&markerLat=6517436.556721393&markerLon=164894.10980545694&p=searchOptionsPanel&sok=%C3%85kv%C3%A5gveien Sildodden]</ref>

Risør har to eller tre store fjorder, [[Søndeledfjorden]] og [[Sandnesfjorden]]. Den første av disse er delt i to [[Nordfjorden (Risør)|Nordfjorden]] og Sørfjorden som svinger rundt halvøya [[Barmen (Søndeled)|Barmen]]. Innerst i Søndeledfjorden munner [[Gjerstadvassdraget]] ut og her ligger bygda Søndeled, et strandsted for de nærmeste bygdene innenfor.

Sandnesfjorden går fra havet og inn til Laget, Nævestadfjorden og Songevannet i Tvedestrand. Her munner [[Storelva (Tvedestrand)|Storelva]] som kommer fra Vegårshei ut.

Denne delen av Agder tilhører [[Bamblefeltet]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

Kommunens høyeste punkt er [[Espehaugen]] (244,26 moh) nær kommunegrensa mot Vegårdshei i vest.<ref name="Kartverket"/>

Risør har [[maritimt klima|kystklima]], med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på [[Lyngør fyr]], målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar og varmeste måned er juli; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør. April har vanligvis minst nedbør.
<gallery mode="slideshow">
Batteriet_på_Holmen,_Risør_-1814.jpg|Batteriet på Holmen, Risør var også landstasjon for kanonbåtdivisjonen
RisørTrehusbyen2019.jpg|Trehusbyen Risør
072907_0625.JPG|Utsikt fra Tjenna.
Risør høst.jpg|Regatta i Risør juli 1989
Risør Krantoppen august 2017 (2).jpg|Risør sentrum under Trebåtfestivalen 2017.
Risør april 2019 (1).jpg|Ytre havn og Tangen i 2019.
Risør juli 2021.jpg|Risør sett fra Risørflekken i 2021.
RisørBossvik.jpg|Bossvik
</gallery>
== Samfunn ==
Antall innbyggere i Risør kommune er {{formatnum:{{bek|4201}}}} per {{bek|d}}.

[[Risør (tettsted)|Tettstedet Risør]] består av Risør «byen». I tettstedet Risør bor det 4 535 innenfor det området [[Statistisk sentralbyrå]] definerer som tettstedet Risør

[[Søndeled]] er et lite tettsted innerst i [[Søndeledfjorden]]

===Politikk===
==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1 = [[Høyre]]
|parti5 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti4 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti3 = [[Venstre]]
|parti7 =
|parti6 = [[Senterpartiet]]
|parti8 =
|parti9 = Andre
|parti1prosent = 32,8
|parti2prosent = 32,6
|parti3prosent = 12,6
|parti4prosent = 9,4
|parti5prosent = 8,6
|parti6prosent = 4,0
|parti7prosent =
|parti8prosent =
|parti9prosent =
|parti1stemmer = 1 199
|parti2stemmer = 1 193
|parti3stemmer = 460
|parti4stemmer = 343
|parti5stemmer = 315
|parti6stemmer = 146
|parti7stemmer =
|parti8stemmer =
|parti9stemmer =
|parti1stemmerendring = +117
|parti2stemmerendring = +44
|parti3stemmerendring = +80
|parti4stemmerendring = −29
|parti5stemmerendring = +3
|parti6stemmerendring = −63
|parti7stemmerendring =
|parti8stemmerendring =
|parti9stemmerendring = −232
|parti1prosentendring = +3,8
|parti2prosentendring = +1,9
|parti3prosentendring = +2,4
|parti4prosentendring = −0,6
|parti5prosentendring = +0,3
|parti6prosentendring = −1,6
|parti7prosentendring =
|parti8prosentendring =
|parti9prosentendring = −6,2
|parti1seter = 9
|parti2seter = 9
|parti3seter = 4
|parti4seter = 3
|parti5seter = 3
|parti6seter = 1
|parti7seter =
|parti8seter =
|parti9seter =
|parti1seterendring =
|parti2seterendring =
|parti3seterendring = +1
|parti4seterendring =
|parti5seterendring = +1
|parti6seterendring = −1
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti9seterendring = −1
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 3
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|parti9formannskap =
|valgdeltakelse = 66,6
|sumstemmer = 3 696
|sumseter = 27
|sumformannskap = 9
|ordfører = [[Kai Magne Strat]]
|ordførerparti = H
|varaordfører = Dag Eikeland
|varaordførerparti = Frp
|merknader = Kilde:<ref>[https://valgresultat.no Valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=7a0ff325-a508-4829-b3f9-26253525b5ea&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2FAED82F26-DAEC-4BF0-9185-5748F3C360D1 |utgiver= Risør kommune |tittel= Kommunestyret 12.10.2023}}</ref>
}}

==== 2019−2023 ====
Bystyret 2019–2023 besto av 9 medlemmer fra [[Arbeiderpartiet]] (30,8 %), 9 fra [[Høyre]] (29,0 %), 3 fra [[Venstre]] (10,2 %), 3 fra [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] (10,0 %), 2 fra [[Fremskrittspartiet]] (8,4 %), 2 fra [[Senterpartiet]] (5,6 %) og 1 fra [[Kristelig Folkeparti]] (4,5 %).<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/agder/ris%C3%B8r?type=ko&year=2019|tittel=Valgresultat.no|besøksdato=2019-10-13|verk=valgresultat.no|arkiv-dato=2019-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013141541/https://valgresultat.no/agder/ris%25C3%25B8r%3Ftype%3Dko%26year%3D2019|url-status=yes}}</ref>

==== 2007−2019 ====
Ved ordførervalget i 2007 ble Risør første kommune i landet som valgte en ordfører fra partiet [[Rød Valgallianse|RV]]/[[Rødt (norsk parti)|Rødt]], da [[Knut Henning Thygesen]] ble [[direkte ordførervalg|direktevalgt]]. Ved neste valg i 2011 ble han valgt til varaordfører, mens [[Per Kristian Lunden]] ([[Arbeiderpartiet]]) ble valgt til ordfører. Per Kristian Lunden ble gjenvalgt som ordfører for perioden 2015–2019 og igjen for 2019–2023.<ref>{{Kilde www|url=https://sru.risor.kommune.no/api/utvalg/202611/moter/208962/dokumenter/0|tittel=Møteprotokoll Bystyret (2019–2023)|besøksdato=13. oktober 2019|forfattere=Risør kommune|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013141541/https://sru.risor.kommune.no/api/utvalg/202611/moter/208962/dokumenter/0|url-status=yes}}</ref>

=== Kirker og kirkesamfunn ===
* [[Søndeled kirke]] – Søndeled kirke er fra 1150 til 1200-tallet og er en middelalderkirke i mur, med tilbygg fra 1700-tallet. Kirka ligger på garden Søndeled og ligger også rett ved siden av skolen. Søndeled kirke var en gang hovedkirke i Søndeled, Gjerstad og deler av Vegårshei, (før Risør ble by). Sogneprest i Søndeled kirke er Albert Martin Walla (2024).
* [[Risør kirke]] – Risør kirke er bygd i 1647 som en [[korskirke]] Alterbildet er malt av en [[Rubens]]-elev, og var bestemt for en kirke i [[Riga]], men skipet forliste mellom Risør og [[Lyngør]]. Alterbildet ble skjenket kirken i [[1667]]. Rammen rundt alterbildet og prekestolen er fra [[1674]]. Kjell Wedø er sogneprest i Risør kirke (2024).
* [[Frydendal kirke]] (Tidligere Ytre Søndeled kirke) – Frydendal kirke er bygd i 1879 for de sønndlølingene i de ytre delene av Søndeled herred. Det er en langkirke, med to tårn. Fram til 1. januar 2006 var Ytre Søndeled egen menighet (Ytre Søndeled menighet), men fra 2006 ble Ytre Søndeled og Risør menigheter slått sammen til nye Risør menighet. Den skulle dekke Frydendal og Risør kirker.
* Risør frikirke – Risør frikirke er en av Norges eldste frikirker. Frikirken ligger i Kragsgata, ved siden av "Risørhuset". Else Birgit Strand er pastor i Risør frikirke (2024).
* Risør baptistkirke – Risør baptistkirke er fra 1884, mens mens menigheten ble stiftet i 1867. Baptistkirka er Risør og Søndeled eneste trosamfunn utenfor Den norske kirke og Frikirken. Bjørn T. Kristiansen er pastor i Risør baptistkirke (2024).
<gallery mode="slideshow">
Søndeled kirke.JPG|Søndeled kirke. Foto: Andreas Ausland
Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke).JPG|Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke). Foto: Andreas Ausland
</gallery>
===Utdanning===
Risør kommune har tre [[barneskole]]r, én [[ungdomsskole]] og én [[videregående skole]] (per februar 2023).

[[Risør barneskole]] ligger i tettstedet Risør, barneskolen [[Søndeled skole]] ligger på [[Søndeled]] ved siden av [[Søndeled kirke]] i Indre Søndeled, og barneskolen [[Hope skole]] ligger i grenda Hope/Sandnes i Ytre Søndeled.

[[Risør ungdomsskole]] ligger i tettstedet Risør, og [[Risør videregående skole]] ligger på Hønseheia ved Risør.

===Lokale medier ===
Risørs lokalavis [[Aust Agder Blad]] ble etablert i 1924.

I 2016 ble nettavisa [[iRisør.no]] etablert. Den ble i en periode driftet gjennom vekstbedriften Lisand AS, som er et foretak der personer med uføretrygd har en meningsfull arbeidsplass.<ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/aust-agder-blad-irisorno-lars-taraldsen/vilt-om-et-offentlig-eid-selskap-skal-drive-nettavis-og-samtidig-selge-annonser-i-konkurranse-med-oss/216928|tittel=(+) – Vilt om et offentlig eid selskap skal drive nettavis, og samtidig selge annonser i konkurranse med oss|besøksdato=2023-02-05|dato=2019-05-02|språk=nb-no|verk=m24.no|}}</ref> Etter hvert la Lisand AS om driften av nettstedet.<ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/irisorno-tore-myrberg/irisor-slutter-med-journalistikk--blir-informasjonskanal/392956|tittel=iRisør slutter med journalistikk- blir informasjonskanal|besøksdato=2023-02-05|dato=2021-09-28|fornavn=Endre|etternavn=Simonsen|språk=nb-no|verk=m24.no|}}</ref> Forbindelsen mellom iRisør.no og Lisand ble deretter avviklet, og nettavisen er (per februar 2023) ikke i drift.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irisor.no/|tittel=Er i dvale...|besøksdato=2023-02-05|sitat=iRisør.no og Lisand har avsluttet sitt samarbeid|arkiv-dato=2021-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210228012052/https://www.irisor.no/|url-status=yes}}</ref>

===Kommunikasjon===
Risør var og er fremdeles en by rettet mot sjøen. Den er sentralt plassert ved Skagerrak og med to fjorder, [[Sandnesfjorden]] og [[Søndeledfjorden]], som viktige kommunikasjonsårer mot nabobygdene. Byens lokalisering var perfekt i et samfunn der sjøveis kommunikasjon var viktigst. Byens historie går tilbake til [[uthavn]]a Øster-Risøer, på grunn som hørte til gården [[Randvik]] i Søndeled. På 1800-tallet var Risør en av landets største [[seilskute]]byer. Kommunen hadde mange treskipsbyggerier, flere av disse er bevart på [[Moen (Risør)|Moen]] ved Sørfjorden og kvalitetene og historien innen treskipsbygging formidles ved [[Risør kystkultursenter]] veds Sørfjorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/risor/listings-risor/ris%c3%b8r-kystkultursenter/182549/|tittel=Risør Kystkultursenter|besøksdato=2023-02-04|språk=no|verk=www.visitnorway.no}}</ref>

[[E18]] går innenfor fjordene, gjennom gamle [[Søndeled|Søndeled kommune]]. Før gikk E18 gjennom tettstedet Søndeled, kjent som 50-sona på E18. På begynnelsen av 2000-tallet, ble E18 lagt utenom bebyggelsen, så nå går den inn i skogen, mellom [[Akland]] i Søndeled og [[Brokelandsheia]] i Gjerstad. [[Fylkesvei 416]] forbinder Risør sentrum med E18 der stedet [[Vinterkjær]] har bussmøtested. Fylkesveien fortsetter vestover til tettstedet [[Myra (Vegårshei)|Myra]] på [[Vegårshei]]. Fylkesvei 411 går sørover fra Bossvika mot [[Laget]] og [[Gjeving]] i Tvedestrand kommune. En sidevei, [[fylkesvei 3438]], fører til bygda Sandnes og stedet [[Sild (Risør)]].
[[Fylkesvei 351]] forbinder Søndeled med [[Øysang]] og [[Gjerneslandet]] og [[Portør]] i Kragerø kommune.

Risør kommune har bussforbindelse med regionsenteret Arendal flere ganger hver dag. [[Vinterkjær]] er kommunens bussknutepunkt med buss til og fra Risør. Her stopper alle busser på strekningen Kristiansand – Oslo.

[[Gjerstad stasjon]] på [[Sørlandsbanen]] er nærmeste jernbanestasjon. På 1890-tallet ble det planlagt å bygge [[jernbane]] til Risør, men Risørbanen ble skrinlagt.<ref>[https://avtrykk.no/risorbanen-jernbanen-som-aldri-ble-bygd Risørbanen som aldri ble bygd], Avtrykk.no, 11.03.2020</ref>

[[Øysangferga]] som trafikkerer ruten Risør - Øysang, tvers over [[Søndeledfjorden]], gir grendene på Gjerneslandet direkte forbindelse med Risør. Tidligere har det vært båtforbindelse mellom Risør og bygdene omkring.

== Severdigheter ==
Risør er en av Nordens best bevarte trehusbebyggelser. Byen markedsfører seg som ''Trehusbyen'' og ''Den Hvite By ved Skagerrak'' fordi trehusene i sentrale Risør er like gjennomført hvite som de er av treverk, og byen ligger ved Skagerrak.

[[Risør Undervannspostkontor]] ligger på fire meters dyp utenfor Dampskipsbrygga i byen. Det startet i 2004 etter idé av Risør undervannsklubb.

[[Risør Akvarium]] åpnet i 1997 og er Sørlandets eneste saltvannsakvarium.

Over byen ligger [[Risørflekken]], som er en hvitkalket fjellknaus 45 m over havna og kan sees 12 [[nautisk mil|nautiske mil]] (22 km) til havs. Risørflekken brukes fortsatt som sjømerke og kalkes jevnlig. Den er trolig det eldste sjømerket i tidligere Aust-Agder som fremdeles er i bruk og jevnlig vedlikeholdes. Tradisjonen sier at det opprinnelig var en naturlig hvit flekk i fjellet, kanskje kvarts. Kalkingen har pågått i alle fall siden før 1641. Etter tradisjonen var det hollandske sjøfolk som først begynte å kalke Risørflekken.

=== MF Øysang ===
[[Øysangferga]] er et fergesamband som forbinder Risør med Øysang på [[Gjernestangen]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://avtrykk.no/m-f-oisang-norges-eldste-bilferje-i-tre|tittel=M/F Øisang – Norges eldste bilferje i tre|besøksdato=2023-02-05|dato=2020-02-25|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Avtrykk|forlag=Aust-Agder museum og arkiv}}</ref> Ruten trafikkeres av trebåten MF «Øisang», som ble bygget ved Moen Trebåtbyggeri i 1950, og dermed er den eldste bilferga i tre som fortsatt er i drift.<ref name=":0" /> Ferga kan ta 60 passasjerer og har plass til tre biler på hver tur.

MF «Øisang» brukes som transport for elever gjennom hele skoleåret. Om sommeren tas det hensyn til turistene, og kjøres timesrute gjennom dagen. På forespørsel kan fergen også stoppe ved øya [[Lille Danmark (Risør)|Lille Danmark]]. MF «Øisang» er en del av [[Sykkelrute 1 (Nordsjøruten)]], som er et nasjonalt sykkelrutenett for feriesykling.

=== Stangholmen ===
[[Stangholmen fyr]] fra 1855 er Risørs innseilingsfyr. Fyret er nå elektrifisert og ubemannet. Området er overdratt Risør kommune. Om sommeren drives det restaurant der. Baksiden av Stangholmen er også en meget brukbar badeplass. Risør kammermusikkfest blir i år arrangert for 25. gang (2015) på Stangholmen.

Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var dagmerker. I mørket netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. Fyrdirektøren uttalte i et skriv av 16. april 1850 at et innseilingsfyr på Stangholmen var særdeles viktig, og i 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. Det ble vedtatt å bygge fyret uten vederlag, og i mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Fyrvokterens årslønn ble satt til 300 spesidaler, men av denne lønna hadde han plikt til å holde fyrkar. Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnøst, båtopptak og brygge.

Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. En meter bred, loddrett rød stripe mellom vinduene på forbygningenes sørside ble fjernet året før.

Den merkelige "bunkeren" nær fyrbygningen er ikke noe krigsminne. Den er bygd i 1920-årene som et forsøk på å gi fyrvokter familiene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs.

Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen kortere eller lengre tid. En av fyrvokterne, Theodor Neumann og hans familie, bodde på Stangholmen fra 1929.
<gallery mode="slideshow">
Hødnebøkilen ved Øysang.jpg|Fra fergestrekningen mellom Risør og Øysang. Foto: Jan-Tore Egge
20040531 UVP Sjosetting 1.jpg|Sjøsetting av postkontoret. Foto: Risør Undervannsklubb.
Stangholmen 2017 (2).jpg|Stangholmen med restaurantbygg. Foto: Petter Ulleland
</gallery>
== Kultur==

=== Tobindsverk om Risørs historie ===
I forkant av Risørs 300-årsjubileum i 2023 ble det i 2014/2015 besluttet å utgi et lokalhistorisk verk om byen.<ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.austagderblad.no/victor-vil-bli-kjent-med-folkene-som-levde-her-jeg-forsoker-a-kaste-nytt-lys-over-nar-risor-egentlig-ble-kjopstad/s/5-6-279350|tittel=(+) Victor vil bli kjent med folkene som levde her: – Jeg forsøker å kaste nytt lys over når Risør egentlig ble kjøpstad|besøksdato=2024-09-21|dato=2020-06-26|fornavn=Iver|etternavn=Sørdahl|språk=no|verk=Aust-Agder Blad|sitat=Victor Norman skriver Risørs byhistorie i et tobindsverk som skal være ferdig før byens 300-årsjubileum i 2023. Bind to, som omhandler perioden fra 1873 til 2018, var ferdig i fjor. Nå er han godt i gang med bind en som tar for seg den eldre historien.}}</ref> En lokal redaksjonskomité engasjerte [[Victor Norman]] til å skrive byens historie. Resultatet ble et tobindsverk med tittelen ''En liten, åpen by''. Bind 2, med undertittelen ''Fortellingen om Risør 1873–2018'', kom i 2019.<ref name=":22"/> Etter at bind 1 – om perioden 1500–1873 – var utgitt i 2021, skrev ''[[Aust Agder Blad|Aust-Agder Blad]]''s anmelder at<blockquote>«det [er] bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket.»<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.austagderblad.no/risor-har-fatt-noe-alle-i-tvedestrand-kan-misunne-dem/r/5-6-387879|tittel=Bokanmeldelse: Risør har fått noe alle i Tvedestrand kan misunne dem|besøksdato=2024-09-21|dato=2021-12-29|fornavn=Sven|etternavn=Gjeruldsen|språk=no|verk=Aust-Agder Blad|sitat=Etter å ha lest siste bind i to bindverket, så er det bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket. {{!}} Nå har ikke Norman gjort alt alene – han har hatt en redaksjonskomite med på laget. Og forfatteren legger ikke skjul på nytten av å hatt komiteen i ryggen. {{!}} Bindet som nå foreligger tar for seg Risørs historie fra 1500 til 1873. For to år siden kom bindet som tar for seg historien fra 1873 og frem til våre dager ut.}}</ref></blockquote>''[[Fædrelandsvennen]]''s anmelder var også begeistret, og karakteriserte utgivelsen som «knallgod byhistorie».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/kultur/i/bGebnv/levende-historie-om-den-eldste-og-minste-byen|tittel=(+) Knallgod byhistorie|besøksdato=2024-09-21|dato=2021-12-11|fornavn=Valerie|etternavn=Kubens|språk=nb|verk=fvn.no}}</ref>

Norman ble i 2022 tildelt [[Sørlandets litteraturpris]] i klassen for sakprosa, for ''En liten, åpen by'' '': Fortellingen om Risør 1500–1873''.<ref>{{Kilde www|url=https://sorlandetslitteraturpris.wordpress.com/2022/02/10/nominerte-2022-victor-norman/|tittel=Nominerte 2022: Victor Norman|besøksdato=2024-09-21|dato=2022-02-10|språk=nb-NO|verk=Sørlandets litteraturpris}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.austagderblad.no/victor-vant-sorlandets-litteraturpris-jeg-er-i-syvende-himmel/s/5-6-414016|tittel=(+) Victor vant Sørlandets litteraturpris: – Jeg er i syvende himmel|besøksdato=2024-09-21|dato=2022-04-22|fornavn=Mari|etternavn=Nymoen|språk=no|verk=Aust-Agder Blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sorlandetslitteraturpris.no/category/sorlandets-litteraturpris-2022/|tittel=Sørlandets litteraturpris 2022|besøksdato=2024-09-21|dato=2022-04-26|språk=nb-NO|verk=Sørlandets litteraturpris}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/kultur/i/wOGoqP/vant-soerlandets-litteraturpris-2021|tittel=(+) Vant pris|besøksdato=2024-09-21|dato=2022-04-22|fornavn=Torgeir|etternavn=Eikeland|språk=nb|verk=fvn.no|sitat=Sørlandets litteraturpris for sakprosa går til Victor Norman for «En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500 - 1873»}}</ref>

=== Faste arrangementer ===
* [[Risør Kammermusikkfest]] – internasjonal musikkfestival, årlig i slutten av juni
* Risør Festuke – ti dager med fokus på idrett og kultur fredag i uke 39 til søndag i uke 40
* [[Villvin kunsthåndverkmarked]] – kunst- og håndverksmarked: andre helg i juli
* [[Risør Trebåtfestival|Trebåtfestival]]: første helg i august.
* [[100% Risør]] – designtreff og møteplass for designere: arrangeres annenhvert år
* [[Risør Bluegrass Festival]] – musikkfestival som arrangeres hvert år i juli.
* Søndeled dagene – Markedsdager på [[Søndeled]], med konsert.
* Frydendal-auksjonen – årlig auksjon i regi av [[Frydendal kirke]] og Risør menighet, til inntekt for kristne og humanitære formål
* Loppemarked og auksjon på [[Gjernes]] – andre helgen i juli
*Historievandring med Historielosen – siden 2015

== Kjente risørværinger og sønndølinger==
* [[Henrik Carstensen]] (1753–1835), [[eidsvollsmann]]
* [[Nikolai Prebensen]] (1850–1938), politiker ([[H]]) og [[diplomat]]
* [[S. H. Finne-Grønn]] (1869–1953), museumsdirektør/[[Oslo bymuseum]]
* [[Finn Lützow-Holm]] (1890–1950), marineoffiser og pionerflyver
* [[Johan Ulstrup]] (1896–1956), marineoffiser og krigshelt
* [[Per Preben Prebensen]] (1896–1961), [[ambassadør]]
* [[Axel Sandemose]] (1899–1965). norsk-dansk forfatter
* [[Torolv Solheim]] (1907–1995), [[lektor]] og politiker ([[Sosialistisk Folkeparti|SF]])
* [[Axel W. Prebensen]] (1916–1974), marineoffsier og krigshelt
* [[Finn Hødnebø]] (1919–2007), [[professor]]
* [[Aslaug Odnes]] (1922–2003), billedkunstner
* [[Per Sunderland]] (1924–2012), skuespiller
* [[Helga Arntzen]] (1942–), initiativtaker til stiftelsen [[Hvite busser til Auschwitz]]
* [[Victor D. Norman]] (1946–2024), [[professor]] og tidl. [[statsråd]], forfatter av tobindsverket ''En liten, åpen by : Fortellingen om Risør'' (2019–2021)
* [[Knut Henning Thygesen]] (1953–), Norges første ordfører fra partiet [[RV]]/[[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
* [[Alfred Gammelsæter]] (1955–), komponist
* [[Erik Mykland]] (1971–), fotballspiller

==Lydopptak av dialekt i Risør==
{{listen|filename=Risørdialekt2.ogg|title=Kvinne fra Risør|pos=left|style=float:none;clear:none;}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-30 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Victor Norman]]: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1873–2018. Cappelen/Damm 2019.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/risor Kommunefakta Risør] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Risør Risør - kommune i Agder] - Store norske leksikon
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitrisor.no/ Visit Risør - Den hvite by ved Skagerrak]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitsorlandet.com/destinasjoner/risor/attraksjoner-i-risor/ Attraksjoner i Risør]
* {{Språkikon|no}} [http://www.risorakvarium.no/ Risør Akvarium]
* {{Språkikon|no}} [http://www.austagderblad.no/ Aust Agder Blad]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20140318210222/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=303&Itemid=305 Lokale historier fra Risør]
* {{Språkikon|no}} [https://www.arkivportalen.no/contributor/b28481fd-2ded-4e39-aa27-43c67624fc39?ins=AAMA Historiske arkiver etter Risør kommune] oppbevart på [[Aust-Agder museum og arkiv]]

{{Agder}}
{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Risør| ]]
[[Kategori:Fergesteder i Agder]]

Risør - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andber08 på 12. nov. 2025 kl. 17:40

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 11:39
(Ingen forskjell)