<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Ris</id>
	<title>Ris - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Ris"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Ris&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-03T11:41:14Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Ris&amp;diff=187319&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Ris&amp;diff=187319&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-05-03T08:12:27Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 08:12&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Ris&amp;diff=187318&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-33392 (bidrag) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Ris&amp;diff=187318&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-03-19T12:53:05Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Tilbakestilte endring av &lt;a href=&quot;/index.php?title=Brukerdiskusjon:~2025-33392&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Brukerdiskusjon:~2025-33392 (siden finnes ikke)&quot;&gt;~2025-33392&lt;/a&gt; (&lt;a href=&quot;/index.php?title=Spesial:Bidrag/~2025-33392&quot; title=&quot;Spesial:Bidrag/~2025-33392&quot;&gt;bidrag&lt;/a&gt;) til siste versjon av Anne-Sophie Ofrim&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;:&amp;#039;&amp;#039;[[Ris (andre betydninger)]]&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
{{referanseløs}}&lt;br /&gt;
{{Taksoboks&lt;br /&gt;
| bilde=Reis.JPG&lt;br /&gt;
| bildetekst=&lt;br /&gt;
| norsknavn=ris&lt;br /&gt;
| vitenskapsnavn=&amp;#039;&amp;#039;Oryza&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]&lt;br /&gt;
| overgrupper=[[grasfamilien]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[Poales]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[blomsterplanter]]&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
{{Taksoboks-gruppe&lt;br /&gt;
| deler=art&lt;br /&gt;
| artstall=ca. 20&lt;br /&gt;
| utbredelse=[[Afrika]] og sørøstlige [[Asia]]&lt;br /&gt;
| habitat=[[våtmark]]}}&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Oryza sativa|O. sativa]]&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Oryza glaberrima|O. glaberrima]]&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
{{Taksoboks-slutt}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Koeh-232.jpg|mini|&amp;#039;&amp;#039;Oryza sativa&amp;#039;&amp;#039;]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Ris&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;Oryza&amp;#039;&amp;#039;) (fra [[gresk]] ὄρυζα, &amp;#039;&amp;#039;orytsa&amp;#039;&amp;#039;) er blitt dyrket som [[korn]]slag i [[Asia]] i mer enn {{nowrap|5 000 år}}. Betegnelsen brukes både om kornet og planten.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
På verdensbasis regnes den som et av de viktigste kornslagene, etter [[mais]] og [[hvete]]. Det er det eneste [[næringsmiddel|hovednæringsmidlet]] for nesten 50&amp;amp;nbsp;% av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene, er mer enn 95&amp;amp;nbsp;% av rishøsten føde for mennesker. På noen asiatiske [[språk]] er ordet for «ris» og «mat» det samme.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Etymologi ==&lt;br /&gt;
Ordet for ris i nesten alle [[Europa|europeiske]] [[språk]] kommer via [[latin]] fra det [[gresk]]e ordet ὄρυζα, &amp;#039;&amp;#039;oryza&amp;#039;&amp;#039;. Ordet kommer opprinnelig (via [[fønikisk]]) fra det [[tamilsk språk|tamil]]ske ordet அரிசி &amp;#039;&amp;#039;arici&amp;#039;&amp;#039; (uttalt &amp;#039;&amp;#039;ærrissi&amp;#039;&amp;#039;).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Botanikk ==&lt;br /&gt;
Ris er egentlig en [[slekt (biologi)|slekt]] i [[grasfamilien]] (Poaceae) og består av cirka 20 [[art]]er. To av artene dyrkes i [[jordbruk]]et; {{nowrap|&amp;#039;&amp;#039;[[Oryza sativa]]&amp;#039;&amp;#039;}}, som er en [[asia]]tisk art, og {{nowrap|&amp;#039;&amp;#039;[[Oryza glaberrima|O. glaberrima]]&amp;#039;&amp;#039;}}, som er en [[afrika]]nsk art.  &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Risen man dyrker i de fleste [[land]], er asiatisk ris. Afrikansk ris har aldri vært utbredt og har blitt enda mindre vanlig i dag. Man har sluttet å bruke den i mange afrikanske land, bortsett fra i [[rite]]r.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den viktigste arten er &amp;#039;&amp;#039;O. sativa,&amp;#039;&amp;#039; en etthalvårig, fra 60cm til litt over en meterhøy plante med relativt brede, litt kraftige blad og en lang topp av sammentrykte og enkornete småaks. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Risplanten er etthalvårig og blir omtrent 1,2 meter høy. [[Blad]]ene til planten er lange og flate.  [[Blomsterstand]]en til risen har mange [[Aks|småaks]] med en blomst som korn vokser ut av. Det finnes nesten 80&amp;amp;nbsp;000 risvarianter i verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Dyrking ==&lt;br /&gt;
[[Fil:Rice Field.jpg|thumb|[[Rismark]] i [[Bangladesh]].]]&lt;br /&gt;
Ris blir dyrket i mange land. De største [[produsent]]ene er [[Kina]], [[India]], [[Japan]], [[Bangladesh]], [[Indonesia]], [[Thailand]] og [[Burma]]. Dessuten er [[Vietnam]], [[Brasil]], [[Sør-Korea]], [[Filippinene]] og [[USA]] også viktige risprodusenter. Omtrent 450 milliarder kilo ris høstes hvert år.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Asiatisk ris ===&lt;br /&gt;
[[Fil:Rice-fields-Indonesia-(Java).jpg|thumb|Ris dyrket i terrasser på [[Java (øy)|Java]] i [[Indonesia]].]]&lt;br /&gt;
Asiatisk ris dyrkes på [[kystland]], [[elvedelta]]er og [[elveslette]]r i tropiske, subtropiske og tempererte områder. Man sår [[frø]]ene i klargjorte bed. Etter at [[frørenning]]ene er 25 dager gamle, men før de blir 50 dager gamle, må de plantes i en [[rismark]] som står under [[vann]]. Vannet må være 10&amp;amp;nbsp;cm dypt så lenge plantene vokser. Vanligvis er markene omgitt av [[demning]]er som holder på vannet. Omplantingen kan være problematisk i områder som er avhengige av [[monsunen]]. Hvis monsunen kommer litt for tidlig eller litt for sent, kan bøndene miste hele [[avling]]en sin.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruken av så mye stillestående vann fører til at [[malaria]] og lignende [[sykdom]]mer kan spre seg. [[Bonde|Bønder]] har brukt mange avanserte måter for å hindre det. I [[Bengal]] og [[Tamil Nadu]] har det vært vanlig å ha [[fisk]] i rismarkene, og disse spiste larvene til [[mygg]] og andre [[skadedyr]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Afrikansk ris ===&lt;br /&gt;
Afrikansk ris kan dyrkes på samme måte som asiatisk ris, men i [[Nigerdeltaet]] bruker man en helt annen metode. Risen blir sådd ved breddene av [[Niger (elv)|Nigerelva]] før den [[flom]]mer over. Afrikansk ris vokser i dypere vann enn asiatisk ris og høstes bare etter at det har vært flom. Vannet er vanligvis så dypt at bøndene må bruke [[båt]]er eller [[kano]]er for å høste risen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Polering ===&lt;br /&gt;
[[Fil:Brun kvit ris.jpg|thumb|Dobbelpolert hvit ris og enkeltpolert brun ris side om side.]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter at risen er høstet, må [[agn]]ene skilles fra [[korn]]et. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Den vanligste er å polere risen ved bruk av [[maskin]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vanlig maskin[[polering]] (også kalt dobbelpolering) fjerner både agnene og en stor del av [[kli]]et. Risen ser veldig hvit ut og har en matt glans, men mister store deler av [[næringsstoff]]ene sine, særlig [[tiamin]]. Det er også mulig å polere risen mer forsiktig (ofte kalt enkelpolering) slik at bare agnene blir fjernet. Ris som er enkelpolert ser brunere ut og inneholder mer [[protein]], [[tiamin]], [[niacin]], [[riboflavin]], [[jern]] og [[kalsium]]. I Sør-[[India]] er det vanlig å halvkoke ris før den blir polert, noe som gjør det lettere å fjerne agnene og [[cellulose]]n uten å ødelegge næringsstoffene i risen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ris kan også stampes for hånd. Håndpolert ris er enda mer næringsrikt, men kan også ha mer cellulose i kliet sitt. Dette gjør det vanskelig for kroppen å ta opp næringsstoffene fra risen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historie ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Asiatisk ris ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Menneskene har spist ris i over 7000 år. Risplanten kommer trolig fra det sørlige [[Kina]] eller nordlige [[Thailand]] og spredde seg til [[Sentral-Asia]], [[Indonesia]], [[Japan]], [[India]], [[Iran]] og [[Midtøsten]]. Man tror at intensiv risdyrking begynte i [[Asia]] rundt 3000 år f.Kr. da [[bonde|bønder]] begynte å omplante [[frørenning]]ene og gjørme markene slik at de holdt vannet bedre. Det er mulig at både indere og kinesere begynte med dette uavhengig av hverandre.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et kinesisk [[dekret]] om risplanting fra omtrent 2800 f.Kr. er den første skriftlige nedtegnelsen man har om ris. I den [[Antikkens Hellas|greske tiden]] og [[Romerriket]] var ris blitt kjent i [[Europa]]. Man tror at risdyrking i [[Hellas]] og området rundt begynte med at [[soldat]]ene til [[Aleksander den store]] hentet risen fra [[India]], men det spredde seg ikke videre i Europa etter det.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I det [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre]] begynte [[araber]]ne med risdyrking i [[Spania]]. Senere begynte man også å dyrke ris i [[Italia]] og [[Frankrike]], men det ble bare dyrket i små mengder før [[renessansen]]. Lenge trodde man at risdyrking førte til dårlig [[luft]] som ga folk [[malaria]], og det var derfor ulovlig å dyrke ris i mange deler av Italia og Frankrike før det [[17. århundre]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Spanjolene tok med seg ris til [[Sør-Amerika]] i det 17. århundre, og risdyrking kom også til [[Nord-Amerika]] i det samme århundre med [[slave]]r fra [[Madagaskar]] som ble tatt til [[Sør-Carolina]]. [[Jord]]a i dette området var både flat og rik, og var derfor svært godt egnet for ris. Et dokument fra [[1685]] handler om risdyrking langs kysten, og i [[1726]] ble nesten 4500 tonn ris eksportert over [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] havn. Risdyrking i sørøstlige deler av [[USA]] sluttet da [[slaveri]]et tok slutt, men det hadde da spredd seg til [[Texas]], [[California]], [[Arkansas]] og andre deler av USA, og ris er nå et av de viktigste kornslagene i USA.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Afrikansk ris ===&lt;br /&gt;
Ris er blitt dyrket i [[Afrika]] i mer enn 3500 år. Man tror at det begynte langs [[Nildelta]]et, og spredde seg derfra. Romerske historikere sier at folket i [[Fezzan]]-området (moderne [[Libya]]) dyrket ris, og det er sannsynlig at risdyrking var vanlig i [[Sahara]]-området før det ble en [[ørken]]. Det er også mulig å lese om afrikansk ris i bøkene skrevet av de første europeiske [[oppdager]]ne. [[Leo Afrikanus]] sin omtale av risdyrking i Sokoto-området av [[Nigeria]] på [[1560-tallet]] viser at bønder der ennå brukte afrikansk ris.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruken av afrikansk ris spredte seg ikke langt. Mellom det [[8. århundre|8.]] og [[16. århundre]] ble asiatisk ris introdusert i mange deler av [[Afrika]]. [[Asia]]tisk ris ga større avlinger enn afrikansk ris, og det ble dyrket asiatisk ris i stedet for afrikansk ris i nesten alle deler av Afrika. I dag blir afrikansk ris bare dyrket i noen deler av [[Senegal]] og [[Nigeria]] og blir brukt i religiøse [[rite]]r. Mange har kritisert dette fordi de hevder at afrikansk ris er bedre tilpasset afrikansk [[miljø]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Den grønne revolusjonen ===&lt;br /&gt;
På [[1960-tallet]] var det et stort samarbeid som het «[[Den grønne revolusjonen]]». [[Naturvitenskapsmann|Naturvitenskapsmenn]] over hele verden forsket for å komme fram til risvarianter som ga mer korn og var resistente mot [[sykdom]] og [[skadedyr]]. Håpet var at det skulle redusere risikoen for feilslåtte [[avling]]er, og over tid utrydde [[hungersnød]]. Mange nye varianter ble til i den grønne revolusjonen, men de ble ikke like gode som folk hadde håpet på.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Risretter ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:Risalamande.jpg|thumb|Riskrem er en vanlig norsk og dansk [[jul]]edessert.]]&lt;br /&gt;
I risområdene i hele Asia serveres det ris til nesten alle måltider. Det er vanligst å koke risen, men man kan også dampe den, for å få en klebrigere ris. Risen kan kokes alene eller sammen med krydder, for eksempel [[safran]] eller [[gurkemeie]], eller [[pilaff|med småbiter]] av for eksempel [[nøtt]]er eller hakkede [[grønnsak]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Rismel]] og rispulver blir brukt til en rekke ulike retter, som ris[[pannekake]]r, [[melbolle]]r og [[søtsak]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Ris i Norge ===&lt;br /&gt;
Ris er aldri blitt dyrket i [[Norge]], men er blitt brukt ganske lenge. Tradisjonelle [[norsk mat|norske matretter]] av ris inkluderer [[risgrøt]], [[riskrem]], [[rispudding]] og [[trondheimssuppe]]. [[Rismel]] er hovedingrediensen i en type [[sukkerbrød]] som blir kalt &amp;#039;&amp;#039;[[riskake]]&amp;#039;&amp;#039; noen steder. [[Sørlandet|Sørlandsretten]] [[riskake]] inneholder først og fremst [[risgryn]] og [[melk]]. Noe nyere i det norske kjøkkenet er den opprinnelig [[Tyrkia|tyrkiske]] matretten [[kålrulett]] og den [[Italia|italienske]] matretten [[risotto]], i tillegg til kokt ris som hører til middagen. I vår tid har blant annet økningen av utenlandsreiser og den voksende [[innvandring]]en ført med seg mange nye matretter i det norske kjøkkenet, slik som [[nudler|risnudler]] og [[paella]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Populære rissorter i Norge er jasminris fra Thailand og basmatiris fra India og Pakistan.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Artslenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Gressfamilien]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Ris| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Kinesisk mat]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Modellorganismer]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Anne-Sophie Ofrim</name></author>
	</entry>
</feed>