Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T06:01:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 06:01
(Ingen forskjell)

nb>Spielvogel: liten skrivefeil og wikilink

2023-02-11T21:30:17Z

liten skrivefeil og wikilink

Ny side

{{referanseløs}}
{{Infoboks arkitektur}}
[[Fil:1895 reichskanzlerpalais.jpg|thumb|Rikskanselliet i 1895|alt=Rikskanselliet i 1895]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E00418, Berlin, Neue Reichskanzlei.jpg|Det nye Rikskanselliet i 1939|thumb]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Wisniewski-003-29, Berlin, Neue Reichskanzlei, Ehrenkompanie.jpg|mini|Æreskompani i det nybyggede [[Rikskanselliet]]s gård. Ved inngangen ses [[Arno Breker]]s skulpturer «Die Partei» og «Die Wehrmacht»{{Byline|Deutsches [[Bundesarchiv]]}}]]
'''Rikskanselliet''' (tysk ''Reichskanzlei'') betegnet den tyske [[kansler]]ens kontor og embedsverk fra [[1871]] til [[1945]]. Siden [[1875]] hadde Rikskanselliet sitt sete i det såkalte gamle Rikskanselliet i [[Wilhelmstraße]] 77 i [[Berlin]], i det [[Anton Radziwill|radziwillske]] palé på [[Wilhelmplatz]]. Rikskanselliet ble innrettet i det radziwillske palé fra [[1871]] etter påtrykk fra [[Otto von Bismarck]]. Rikskanselliet hadde hovedsakelig ansvaret for kanslerens kommunikasjoner med de andre riks- og statsorganene. Det ble ledet av en [[Statssekretær (Tyskland)|statssekretær]].

Det gamle rikskanselliets hovedbygning var oppført [[1738]]–[[1739]] av [[Carl Friedrich Richter]]. I [[1869]] ble paléet kjøpt av den prøyssiske statsregjering. Det ble overdratt til det tyske rike i [[1875]]. I årene [[1875]]–[[1878]] ble det bygget om etter planer av [[Georg Joachim Wilhelm Neumann]]. Fra [[1878]] benyttet Bismarck paléet som residens.

[[Berlin-kongressen 1878]] som avgjorde [[Balkan]]problemene ble holdt i paléets festsal.

Fra [[1932]] til [[1933]] ble bygningen forbigående brukt som tjenestebolig for rikspresident [[Paul von Hindenburg]] mens presidentpalasset ble renovert. [[1934]]–[[1935|35]] fulgte en ombygning ledet av [[Paul Ludwig Troost]], [[Gerdy Troost]] og [[Leonhard Gall]]. I denne sammenheng ble det oppført et sal-tilbygg i kanselliets have, med bombesikre rom under.

[[1945]] ble kanselliet gjennom bombardering og kamphandlinger fra februar til april totalt ødelagt. Det ble gjennom magistratsbeslutning gitt status som kunsthistorisk minnesmerke i [[1947]], men dets status betegnet som ruin. Ruinene ble fjernet i [[1949]].

I [[1938]]/[[1939|39]] oppstod etter planer av arkitekten [[Albert Speer]] det nye rikskanselliet ved hjørnet ved Wilhelmstraße og Voßstraße. Den nye bygningen var oppført i [[nasjonalsosialistisk arkitektur]] og var i tråd med denne tenkningen tegnet for å imponere og hadde en lengde på hele 441 meter. I nybyggets have ble det dessuten oppført en [[Førerbunkeren|bunker]]. Også det nye kanselliet ble ødelagt ved slutten av krigen.

Et nytt kanselli ble ferdigstilt i det sentrale Berlin i [[2001]]. Det går under betegnelsen [[Kanzleramt]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://www.albert-speers-berlin.de 3D-rekonstruksjon av det gamle rikskanselliet (Det radziwillske palé)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Berlin]]
[[Kategori:Mitte]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk arkitektur]]

Rikskanselliet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Spielvogel: liten skrivefeil og wikilink