Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T02:55:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 02:55
(Ingen forskjell)

nb>4ing: standard rekkefølge på seksjoner

2022-10-22T08:54:24Z

standard rekkefølge på seksjoner

Ny side

{{Infoboks biografi
| bilde = Bundesarchiv Bild 119-2179, Walter Richard Darré.jpg
| bildetekst = Den nasjonalsosialistiske ''[[Blut und Boden]]''-ideologen og landbruksministeren Richard Walther Darré (1895-1953) med [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk ørn]] og [[Schutzstaffel|SS-runer]] diskret på jakkeslaget
| byline = Deutsches Bundesarchiv
| navn2 = Ricardo Walther Oscar Darré
| fsted = [[Buenos Aires]] i [[Argentina]]
| dsted = [[München]] i [[Vest-Tyskland]]
| dødsårsak = [[kreft]]/[[alkoholisme]]
| utdannelse = [[agronom]] (dyreoppdrett)
| beskjeftigelse = {{Flagg|Tyskland|1945}} Landbruksminister (1933-1942)
}}
'''Richard Walther Darré''', også kalt '''Walter Darré''', født '''Ricardo Walther Oscar Darré''', (født [[14. juli]] [[1895]] i [[Buenos Aires]] i [[Argentina]], død [[5. september]] [[1953]] i [[München]]) var en tysk [[nasjonalsosialistisk]] politiker, [[agronom]] og [[bonde]]. Han var [[SS]]-general ([[Obergruppenführer]]) og en av de ledende nasjonalsosialistene innenfor [[menneskerase|rasemessige]] og territorielle spørsmål i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Han var landbruksminister i Hitlers regjering fra [[1933]] til [[1942]].

Han ble etter krigen dømt til syv års fengsel, men slapp ut etter noen få år.

== Bakgrunn og arbeid ==
Darré var født i [[Argentina]] i bydelen Belgrano i Buenos Aires. Foreldrene sendte ham til [[Tyskland]] i en alder av ni år. Han deltok i [[første verdenskrig]] og returnerte til [[Argentina]] etter krigen, hvor han startet som [[bonde]]. Senere reiste han til [[England]] og fikk utdannelse som [[agronom]] med dyreoppdrett som spesiale. I [[1922]] flyttet han tilbake til [[Halle (Saale)|Halle]] i Tyskland.

== Inn i politikken ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H1215-503-009, Walther Darré bei einer Kundgebung.jpg|mini|260px|Richard Walther Darré taler for landbruksorganisasjonen [[Reichsnährstand]] (RNS) i [[Goslar]] i desember [[1937]]. Podiet er dekorert med nasjonale og nasjonalsosialistiske symboler som [[Det tredje rikes riksvåpen|riksørn]], [[Blut und Boden]], [[hakekors]], sverd og ære. {{Byline|Feutsches Bundesarchiv}}]]
Richard Darré begynte å interessere seg for rasemessige og territorielle spørsmål, men meldte seg først inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]], og deres eliteavdeling [[Schutzstaffel]] (SS), i [[1930]] etter påtrykk fra meningsfeller. Hans oppfatninger var dels preget av at moren var svensk, og han mente at «den nordiske stammen» hadde sine røtter i Sør-[[Sverige]]. Likevel mente han at Norge kanskje var stedet der denne stammen var best bevart. Norge hadde jo ikke hatt noen lokal [[adel]], og derfor bevart mer av den frie bondestanden enn Sverige hadde klart.<ref>[[Terje Emberland|Emberland]] og Fure (red.): ''Jakten på Germania'' (s. 139), forlaget Humanist, Oslo 2009, ISBN 978-82-92-62254-4</ref> Han knyttet etter hvert nære kontakter til meningsfeller i [[Norden]], blant andre [[Christian Leden]].

Han ble partiets talsmann for landbruksspørsmål og var sentral både som leder for RuSHA i SS og som ''Reichsbauernführer'' («riksbondeleder»), i NSDAP ble han sentral i tenkningen rundt slagordet «[[Blut und Boden]]» og de familiemessige krav som ble satt til medlemmer av SS.

== Landbruksminister ==

[[File:Bundesarchiv Bild 183-C01410, Berlin, Göring auf der "Grünen Woche".jpg|mini|260px|[[Tysklands historie (1933–1945)|Det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s ''Reichsbauernführer'' («riksbondefører») Richard Walther Darré (med kopp til venstre) og ministerpresident [[Hermann Göring]] (foran til høyre) smaker på råkost under en spesialutstilling arrangert av [[Deutsche Frauenwerk]] under «Den grønne uke» i januar [[1937]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] [[30. januar]] [[1933]], ble han i juni samme år landbruksminister. Med felles faglig bakgrunn, ble Heinrich Himmler en nær alliert for Darré.

Han spilte en ledende rolle i å bygge opp organisasjonen [[Rasse und Siedlungshauptamt]] (RuSHA), hovedkontoret for rase og bosetning innenfor SS og var med å legge grunnlaget for [[Lebensraum |Lebensraum-politikken]], hvor raser som av nasjonalsosialistene ble beskrevet som mindreverdige, skulle fordrives, og plass frigis for den germanske eller den nordiske rasen, som de ofte foretrakk å kalle den. Videre hadde kontoret også ansvaret for [[Lebensborn]]-prosjektet.

Inspirert av norsk [[odelsrett]] innførte man i 1933 ''Reichserbhofgesetz''.<ref>http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/deu/German60.pdf</ref>

I [[1936]] hadde Darrés medarbeider, juristen Wilhelm Saure, vært i [[Norge]], trolig for å studere norsk odelsrett i praksis. I løpet av reisen fikk Saure inntrykk av at bondedøtre i [[Gudbrandsdalen]] svært gjerne ville gifte seg med tyske menn, og Darré brakte dette videre til Himmler, med sin personlige oppfatning om at «den norske mann i sin holdning og livsførsel ikke lenger representerer idealbildet på det germanske menneske, mens den norske kvinne oppfatter dagens tyske mann som kroppsliggjøringen av den virkelig artsegne mannlighet.(...) Hvis disse kvinnene foretrakk utlendinger i sin alminnelighet, som engelskmenn og lignende folk, er årsaken antagelig en følelsesmessig forstyrrelse.» Men Darré satset på at hans forklaring var den riktige, og foreslo overfor Himmler at man benyttet seg av denne muligheten til å «røve godt [[blod]]» fra Norge ved å sende tyske menn til norske daler, og samtidig skaffe lærer- og sekretærarbeid til norske kvinner i Tyskland, slik at de kunne flytte dit. Darré mente videre at SS burde engasjere seg, noe som kan forklare at Norge senere ble sete for de første og fleste [[Lebensborn]]-institusjoner utenfor Tyskland.<ref>Emberland og Fure (red.): ''Jakten på Germania'' (s. 141)</ref>

== Etter krigen ==
Darré ble arrestert i 1945 og stilt for retten under en av under-rettssakene under [[Nürnberg-prosessene]]. Han sto tiltalt under den såkalte [[Ministerieprosessen]]. Han ble frikjent for mange av de mest alvorlige tiltalepunktene, som deltakelse i gjennomføring av [[holocaust]], men ble dømt til syv års fengsel. Han ble løslatt allerede i [[1950]] og døde av [[leverkreft]] tre år senere.

== Se også ==
* [[Blut und Boden]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', [[Humanist Forlag]] 2009 ISBN 978-82-92-62254-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Darre, Walter}}
[[Kategori:Personer fra Buenos Aires]]
[[Kategori:Personer fra Heidelberg]]
[[Kategori:Personer fra Bonn]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske landbruksministre]]
[[Kategori:Tyske agronomer]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene]]

Richard Walther Darré - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing: standard rekkefølge på seksjoner