Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T07:21:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:21
(Ingen forskjell)

nb>Tbjornstad: /* St. Olavs kilde */

2025-10-03T09:51:29Z

St. Olavs kilde

Ny side

'''Retthella''' eller '''Retthellseter''' er en historisk [[seterstøl]] på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] i [[Hole kommune]],<ref name="SSR 6213 (1991-07-01)"/> der flere gårder i Holebygda [[setring|setra]] (støla) sammen. Retthella ligger på toppen av [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]], i lia ovenfor [[Retthelltjernet]] og like øst av [[Bukkehøgda]].

Seterdriften på Retthella tok til allerede i [[middelalderen]] og ble opprettholdt helt fram til i [[1972]], da ''Olga'' og ''Martin Nordli'' fra [[Åsbygda]] i [[Ringerike]] takket for seg etter 36 år med seterliv, som de siste seterfolka på Retthellseter. Det hevdes at disse også var de siste som setra på Krokskogen.

Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på [[Røyse]]; [[Hundstad (Røyse)|Hundstad]], [[Mo (Røyse)|Mo]], [[Libakke (Røyse)|Libakke]], [[Svarstad (Røyse)|Svarstad]], [[Fjelstad (Røyse)|Fjelstad]], [[Hafnor (Røyse)|Hafnor]] og [[Ullern (Røyse)|Ullern]]. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles [[størhus]].

I 1997 gjorde [[Hole historielag]] og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden.

== St. Olavs kilde ==
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en såkalt [[Olavskilder|Olavsbrønn]],<ref name="SSR 388524 (1991-07-01)"/> en [[vannkilde]] som mange regner som [[hellig]] og som det knytter seg [[sagn]] til. Ifølge ett av sagnene ble brønnen til da [[Hellige Olav]] en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen skal ha senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestens [[Hov (biologi)|hov]], har det blitt hevdet. Et annet sagn forteller at, en gang da Olav fór over Krokskogen på vei til mor si og [[Sigurd Syr]] så skal hesten hans ha sparket bort noe mose under ei hvil, og da skal kilden der ha oppstått plutselig. Mange hevder at vannet i denne kilden aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små [[jettegryte]]r i fjellet. Brønnen er heller ikke et naturlig [[oppkomme]], men fylles trolig av tilsig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi.

Da [[biskop|Oslobispen]] [[Jens Nilssøn]] med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av [[september]] i [[1594]] nevnte han Olavsbrønnen,<ref name="Nilssøn (1594)"/> der han stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner [[Midtskogen (Krokskogen)|Midtskogen]] og [[Torget (Krokskogen)|Torget]] må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde.

{{Sitat|Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.|Biskop [[Jens Nilssøn]] (1594)<ref name="Nilssøn (1594)"/>}}

Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt [[Lomma]] fra [[Åmot (Lommedalen )|Åmot]] i [[Lommedalen]] til [[Plassedammen]], og [[Bukkebekken]] videre under Bukkehøgda og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige [[pilegrimsleden]] over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som [[den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]], selv om begge fører til [[Krokkleiva]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="SSR 6213 (1991-07-01)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=Retthella, snr. 6213|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/6213|verk=Sentralt stadnamnregister (SSR)|utgiver=Kartverket|dato=1991-07-01|besøksdato=2025-09-30}}</ref>

<ref name="SSR 388524 (1991-07-01)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=St Olavs kilde, snr. 388524|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/388524|verk=Sentralt stadnamnregister (SSR)|utgiver=Kartverket|dato=1991-07-01|besøksdato=2025-09-30}}</ref>

<ref name="Nilssøn (1594)">{{Kilde www|forfatter=Wikikilden-brukere|tittel=Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu/484|url=//no.wikisource.org/w/index.php?title=Side:Biskop_Jens_Nilss%C3%B8ns_visitatsb%C3%B8ger.djvu/484&oldid=206244|utgiver=''Wikikilden''|dato=2021-08-20|besøksdato=2025-09-30}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|68776|Olavsbrønnen / St Olavs kilde}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Kulturminner i Hole]]
[[Kategori:Krokskogen]]
[[Kategori:Setre i Norge]]

Retthella - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tbjornstad: /* St. Olavs kilde */