<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Regjering</id>
	<title>Regjering - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Regjering"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Regjering&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-07T03:27:21Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Regjering&amp;diff=41706&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Regjering&amp;diff=41706&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-20T21:08:54Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 21:08&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-41705:rev-41706 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Regjering&amp;diff=41705&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Trygve W Nodeland: /* Presidentsystemer (utvalg) */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Regjering&amp;diff=41705&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-10-14T11:52:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Presidentsystemer (utvalg)&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;En &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;regjering&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er det øverste politiske organ i styringen av et lands [[utøvende makt]]. Ordet kommer via det [[Tysk|tyske]] [[Verb|verbet]] &amp;#039;&amp;#039;regieren&amp;#039;&amp;#039;, fra det [[Latin|latinske]] &amp;#039;&amp;#039;regere,&amp;#039;&amp;#039; som betyr å rette eller styre.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/regjere#53035074|tittel=regjere - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-10-14|verk=naob.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I de demokratiske styringssystemer som følger [[maktfordelingsprinsippet]], står den utøvende makt ved siden av den [[Lovgivende makt|lovgivende]], og den [[dømmende makt]].  Regjeringen er ansvarlig for innføring og fullbyrdelse av lover som er vedtatt av den lovgivende makt. Regjeringen tar også initiativ til utredning av behovet for nye lover, og fremsetter forslag om å vedta dem.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/kurz-knapp/lexika/politiklexikon/18120/regierung/|tittel=Regierung|besøksdato=2025-10-11|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Regjeringen består som regel av en gruppe personer, for eksempel en statsminister og et antall statsråder.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/kurz-knapp/lexika/politiklexikon/18120/regierung/|tittel=Regierung|besøksdato=2025-10-11|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Regjeringens rolle er forskjellig avhengig om det politiske systemet er et rent [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]], et [[presidentsystem]] eller en blandingsform, de såkalte [[Semipresidentsystem|semipresidentsystemene]]. Parlamentarismen innebærer at regjeringen er avhengig av det folkevalgte parlamentets tillit alene. I slike systemer har statsoverhodet ofte kun en seremoniell rolle. Dersom landet har et [[presidentsystem]] som i USA, er presidenten og nasjonalforsamlingen ([[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]) begge valgt direkte av folket. I Finland og Frankrike som også har parlamentarisme, har statsoverhodet en større innflytelse enn i de rent parlamentariske systemene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Parlamentariske systemer (utvalg) ==&lt;br /&gt;
I et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] system står regjeringen til ansvar overfor [[Parlament|parlamentet]] og utøver makten på vegne av dette.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/statsvitenskap-bakgrunn-demokrati/bakgrunn-hva-er-parlamentarisme/1091035|tittel=Bakgrunn: Hva er parlamentarisme?|besøksdato=2025-10-14|dato=2002-09-30|fornavn=Steinar Qvenild|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Norge ===&lt;br /&gt;
I Norge har [[Norges regjering|regjeringen]] i betydningen kollegiet som består av statsministeren og hens statsråder ingen formell makt.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3305870ec83d46a34e1d2acca3eb39ae?page=165&amp;amp;searchText=regjering|tittel=Juridisk leksikon|besøksdato=2025-10-12|forfattere=Egil Gulbrandsen og Johan Hoffmann|dato=1984|verk=www.nb.no|forlag=Kunnskapsforlaget}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Den formelle utøvende makt ligger i møtet som blir kalt [[Kongen i statsråd]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/om-statsrad/id593521/|tittel=Om Kongen i statsråd|besøksdato=2025-10-12|dato=2024-09-24|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Statsministeren og statsrådene har i Norge rett til å møte i Stortinget.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2dafbd4737aa14736827c74a31074887?page=11&amp;amp;searchText=Regjering|tittel=Om forholdet til Stortinget : enkelte spørsmål i forholdet mellom regjeringen og Stortinget|besøksdato=2025-10-12|forfattere=Nina Frisak|dato=2015|verk=www.nb.no|forlag=Statsministerens kontor}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Sverige ===&lt;br /&gt;
I Sverige består [[Sveriges regjering|regjeringen]] av statsministeren og de øvrige statsråder.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=https://lagen.nu/1974:152#K6|tittel=Kungörelse (1974:152) om beslutad ny regeringsform (RF) {{!}} Lagen.nu|besøksdato=2025-10-12|verk=lagen.nu}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Den formelle beslutningsmyndighet ligger hos regjeringen, uten krav om kongens eller dronningens («statschefens») tilstedeværelse.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.regeringen.se/sa-styrs-sverige/sa-arbetar-regeringen-och-regeringskansliet/regeringsarende/|tittel=Regeringsärende|besøksdato=2025-10-12|dato=2014-11-05|fornavn=Regeringen och|etternavn=Regeringskansliet|språk=sv|verk=Regeringskansliet}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Regjeringen møter statsjefen i [[konselj]] på slottet, der statsjefen leder møtet.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot; /&amp;gt; Såkalte skifteskonseljer holdes i samband med at en ny regjering tiltrer, og informasjonskonseljer når regjeringen informerer statsjefen om aktuell politikk.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.kungahuset.se/sveriges-monarki/sveriges-statsskick|tittel=Sveriges statsskick|besøksdato=2025-10-12|språk=sv|verk=www.kungahuset.se}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Tyskland ===&lt;br /&gt;
[[Tysklands regjering]] er et forfatningsorgan og den øverste [[Tysklands politiske system|føderale]] [[utøvende myndighet]] i [[Tyskland]]. Den består av [[Forbundskansler (Tyskland)|forbundskansleren]] som leder regjeringen, og et antall [[Forbundsminister (Tyskland)|forbundsministre]]. Kansleren blir valgt av [[Forbundsdagen]] og deretter formelt utnevnt av [[Tysklands president|presidenten]] sammen med sine ministre. Kansleren og ministrene må ved innsettelsen avlegge forsikring i Forbundsdagen. Regjeringen ledes av Forbundskansleren som etter [[Grundgesetz|grunnloven]] har rett til å utpeke retningslinjene for regjeringens politikk.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/kurz-knapp/lexika/handwoerterbuch-politisches-system/201995/bundesregierung/|tittel=Bundesregierung|besøksdato=2025-10-12|fornavn=Steffen|etternavn=Beigang|språk=de|verk=bpb.de}}&amp;lt;/ref&amp;gt; [[Tysklands president]] er den høyest rangerte politikeren i landet. Hen er ikke medlem av regjeringen, og anses ikke å spille noen viktig rolle i det daglige politiske liv. Presidenten utnevner formelt den regjeringen som er valgt av Forbundsdagen.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nomos-elibrary.de/document/download/pdf/uuid/3046c30e-7904-330b-b409-0b2b5b1806d3|tittel=Der Bundespräsident: Was er kann, darf und muss bzw. könnte, dürfte und müsste|besøksdato=13. oktober 2025|forfattere=Gerd Strohmeier|dato=2008|forlag=Zeitschrift für Politikwissenschaft}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Som [[føderalstat]] består Tyskland av selvstendige delstater som kan gi egne lover, med mindre denne kompetansen er overført til føderalstaten gjennom  [[Grundgesetz|grunnloven]]. Delstatene har dermed også egne statsorganer, herunder [[Delstatsregjering (Tyskland)|delstatsregjeringer]]. Delstatsregjeringen blir valgt av [[Delstatsparlament (Tyskland)|delstatsparlamentet]]. Delstatene har et felles statsoverhode i Tysklands president.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/kurz-knapp/lexika/das-junge-politik-lexikon/320706/landesregierung/|tittel=Landesregierung|besøksdato=2025-10-14|fornavn=Gerd Schneider / Christiane|etternavn=Toyka-Seid|språk=de|verk=bpb.de}}&amp;lt;/ref&amp;gt;  &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Presidentsystemer (utvalg) ==&lt;br /&gt;
I et [[presidentsystem]] er den lovgivende og den utøvende makt valgt uavhengige av hverandre. De to statsmaktene kan begge blokkere hverandres vedtak. Et slikt system ligger nært opptil [[Charles Montesquieu|Charles Montesquieus]] [[Maktfordelingsprinsippet|maktfordelingsprinsipp]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/90ecb41e7756d538edcbf75b4c77b0a6?page=187&amp;amp;searchText=presidentsystem|tittel=I samfunnet : norsk politikk : 3SK-A|besøksdato=2025-10-14|sider=187|verk=www.nb.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== USA ===&lt;br /&gt;
[[USAs føderale regjering]] utnevnes og ledes av [[USAs president|presidenten]] som er valgt direkte av folket.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:2&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/90ecb41e7756d538edcbf75b4c77b0a6?searchText=regjering&amp;amp;page=187|tittel=I samfunnet : norsk politikk : 3SK-A|besøksdato=2025-10-13|verk=www.nb.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Presidenten og hens regjering er dermed ikke avhengig av tillit fra den lovgivende forsamling [[Kongressen (USA)|Kongressen]] ([[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og [[Senatet (USA)|Senatet]]) som også er direkte valgt av folket. Regjeringen, som på engelsk kalles &amp;#039;&amp;#039;the Cabinet&amp;#039;&amp;#039; består av [[USAs visepresident|visepresidenten]], et antall ministre, (engelsk: &amp;#039;&amp;#039;secretaries&amp;#039;&amp;#039;), [[USAs justisminister|attourney general]] og administrative ledere (engelsk: &amp;#039;&amp;#039;directors&amp;#039;&amp;#039; og &amp;#039;&amp;#039;administrators&amp;#039;&amp;#039;).&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/administration/the-cabinet/|tittel=The Cabinet|besøksdato=2025-10-13|språk=en-US|verk=The White House}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Mellomformer (utvalg) ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Frankrike ===&lt;br /&gt;
[[Frankrikes regjering]] utnevnes av landets [[Frankrikes president|president]], men er også ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen ([[Frankrikes nasjonalforsamling|Assemblée Nationale]]). Regjeringen kan dermed bli felt av nasjonalforsamlingen som i et ordinært parlamentarisk system. Presidenten har relativt stor makt i landet, og kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg. Nasjonalforsamlingen har mindre innflytelse enn for eksempel Stortinget i Norge og Kongressen i USA, blant annet fordi den ikke er samlet hele året.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:2&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Finland ===&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;Statsrådet&amp;#039;&amp;#039; er det formelle navnet på [[Finlands regjering]]. Den utnevnes av landets [[Finlands president|president]]. Regjeringen består av en statsminister og et nødvendig antall ministre. Finland gikk over til et parlamentarisk styresett i 1919. Som en rest fra den tidligere maktfordelingen, beholdt imidlertid presidenten reell makt på visse områder. Presidenten har blant annet full kontroll med utenrikspolitikken. Presidenten kan også oppløse parlamentet, og hen stadfester lover, utnevner personer til de høyeste embetene, er forsvarsmaktens øverstbefalende og har benådningsrett.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Statsraadet|tittel=Statsrådet|besøksdato=2025-10-13|verk=www.uppslagsverket.fi}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Statsskick|tittel=statsskick|besøksdato=2025-10-13|verk=www.uppslagsverket.fi}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;:2&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Se også==&lt;br /&gt;
* [[Governmentalitet]]&lt;br /&gt;
* [[Oslo byråd]] &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Regjeringer| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Statsvitenskap]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Trygve W Nodeland</name></author>
	</entry>
</feed>