Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-02T15:26:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 15:26
(Ingen forskjell)

nb>Beagle84: Fjernet Kategori:Chelsea-trenere; La til Kategori:Fotballtrenere for Chelsea FC via HotCat

2021-01-18T16:40:05Z

Fjernet Kategori:Chelsea-trenere; La til Kategori:Fotballtrenere for Chelsea FC via HotCat

Ny side

{{Infoboks lagspiller
| klubber = [[Chelsea FC|Chelsea]] [[Manchester United FC|Man Utd]] [[AC Milan|Milan]] [[Paris Saint-Germain FC|PSG]] [[Rangers FC|Rangers]] [[Queens Park Rangers|QPR]] [[Crystal Palace FC|Crystal Palace]] [[Queens Park Rangers|QPR]] [[Wycombe Wanderers|Wycombe]] [[Hibernian FC|Hibernian]] [[Millwall FC|Millwall]] [[Leyton Orient FC|Leyton Orient]]
| år = 1973–1979 1979–1984 1984–1987 1987 1987–1989 1989–1994 1994 1994–1996 1996 1996–1997 1997 1997
| kamper(mål) = 179 (30) 160 (7) 73 (2) 13 (0) 70 (2) 155 (8) 1 (0) 21 (0) 1 (0) 16 (0) 3 (0) 3 (0)
| landslag = {{F|England}}
| landslagår = 1976–1986
| landskamper(mål) = 84 (3)
| trenerår = 1994–1996 1997–1998 1998–2000 2001–2002 2004–2007 2008–2009 2009–2010 2013–2014 2014–2015 2015
| trenerklubber = [[Queens Park Rangers|QPR]] [[Fulham FC|Fulham]] [[Chelsea FC|Chelsea]] (ass. manager) [[Watford FC|Watford]] (ass. manager) England U21 (ass. man.) [[Chelsea FC|Chelsea]] (ass. manager) [[Chelsea FC|Chelsea]] (midl. manager) [[Fulham FC|Fulham]] (ass. manager) {{F|Jordan}} [[Aston Villa FC|Aston Villa]] (ass. manager)

| kloppdatert =
| lloppdatert =
}}
'''Raymond Colin «Butch» Wilkins''' (født [[14. september]] [[1956]] i [[Hillingdon]] i [[Middlesex]], død [[4. april]] [[2018]]<ref>[https://www.tv2.no/sport/9780067/ Ray Wilkins er død] (Av TV 2. Besøkt 4. april 2018)</ref>) var en [[England|engelsk]] fotballspiller, fotballekspert på TV og trener for {{F|Jordan|Jordans herrelandslag}}. Han var bror til den tidligere [[Brighton & Hove Albion|Brighton]]-spilleren og manageren, [[Dean Wilkins]].

Han var medlem av {{F|England|Englands fotballandslag}} på 1980-tallet, og hadde suksess med klubber som Chelsea, Manchester United, AC Milan og Queens Park Rangers.

Wilkins ble utnevnt til medlem av [[Order of the British Empire]].

== Tidlig karriere ==
Hans far spilte fotball i hæren, mens Ray Wilkins selv ble kjent gjennom sin barndomsklubb [[Chelsea FC]], der han også var lærling. Han spilte defensiv midtbane, og fikk tidlig kallenavnet «Butch». Han gjorde sin førstelagsdebut mot [[Norwich City]] i oktober 1973. Brødrene Graham og Stephen sluttet seg også til Chelsea i denne perioden, men nådde ikke like langt innen fotball som Ray. Han gjorde sporadiske opptredener resten av denne sesongen, før han etablerte seg på laget i påfølgende sesong.

I 1975, etter at klubben hadde rykket ned og flere viktige spillere var forsvunnet, fikk den 18-årige Wilkins kapteinsvervet av Chelseas nye manager [[Eddie McCreadie]]. Tidligere hadde [[Ron Harris]] hatt dette vervet i årevis. Wilkins beholdt kapteinsbindet i fire år. Han fremsto som Chelseas nøkkelspiller i denne perioden, og ledet et lag bestående av mange unge spillere til opprykk i 1976-77. Første sesong i øverste divisjon endte med 16.-plass. Da manager McCeadie forsvant, gikk det dårligere med klubben, som til slutt rykket ned i [[Engelsk 1. divisjon 1978-79|1978-79]]. Kort tid etter måtte gjeldstyngede Chelsea selge Wilkins for 800 000 pund til [[Manchester United]], og dermed måtte Wilkins flytte nordover.

Wilkins ble første gang innkalt til landslagssamling i 1976 av [[Don Revie]], og fikk snart sin debut mot {{F|Italia}} i en miniturnering i [[USA]]. Han ble fast innslag på landslaget i ti år fremover.

== Storhetstiden ==
I mange kretser ble han beskyldt for «negativt spill», ettersom han svært ofte spilte ballen sideveis i stedet for fremover, noe som gjorde at han fikk kallenavn som «Squareball Wilkins» og «Krabben».{{Trenger referanse}} Han ble imidlertid ansett som en av landets beste spillere.{{Trenger referanse}} Hans første sesong med Manchester United ga ikke noe suksess, men han hjalp England å kvalifisere seg til [[EM i fotball 1980]] i [[Italia]], det første sluttspillet England hadde nådd på ti år.

I en gruppekamp mot {{F|Belgia}} scoret Wilkins et mål da han lobbet over hele det belgiske forsvaret (og lurte offsidefellen), mottok ballen, lobbet over keeperen og i mål. England ledet dermed kampen etter 26 minutter, men Belgia scoret bare tre minutter senere, og kampen endte med uavgjort 1-1. Deretter tapte England 0-1 for Italia, etter mål av Tardelli. I siste kampen vant England 2-1 over Spania, men det var ikke nok til å gå videre til cupspillet i EM.

Wilkins hjalp deretter England til [[VM i fotball 1982|VM-sluttspillet i 1982]] (i Spania), der landet ble slått ut i det andre gruppespillet. {{F|Vest-Tyskland}} ble vinner av gruppen, og skulle senere nå helt til finalen der de tapte mot Italia.

I 1983 scoret Wilkins 2-1 målet i [[FA-cupen|FA-cup]] finalen for Manchester United mot [[Brighton & Hove Albion]]. Det var et flott mål, men også sjeldent, ettersom det hadde tatt Wilkins tre år å score sitt første mål for klubben. Han skrudde ballen over keeper og opp i krysset med venstrefoten, fra høyrehjørnet av 16-meteren. Kampen endte 2-2, men United vant omkampen hele 4-0 på [[Wembley stadium]].

Påfølgende sesong fortsatte Wilkins å spille for Englands landslag under den nye manageren [[Bobby Robson]], men de klarte ikke å kvalifisere seg til [[EM i fotball 1984|Europamesterskapet i 1984]]. Den sommeren godtok United et bud på 1,5 millioner pund fra det italienske [[AC Milan]]. Selv om Wilkins og familien hans kjapt fant seg til rette i Italia, var ikke dette en suksessfull periode for klubblaget, selv om de nådde finalen i den italienske cupen i 1985. Wilkins fikk lov å forlate klubben i 1987, til fordel for den franske klubben [[Paris Saint-Germain]].

I mellomtiden hadde England kvalifisert seg for [[VM i fotball 1986]], og Wilkins var med i troppen til sluttspillet i [[Mexico]]. Han spilte i åpningskampen mot {{F|Portugal}}. I den påfølgende kampen mot {{F|Marokko}} fikk han rødt kort for første og eneste gang i karrieren. Han ble dermed den første engelske spilleren som fikk et rødt kort i et VM-sluttspill. I en situasjon der han var uenig i en avgjørelse, kastet han ballen på dommeren. Han ble suspendert i to kamper, og kunne dermed ikke delta da England tapte 1-2 mot Argentina i den klassiske kvartfinalekampen. Han spilte sin 84. og siste landskamp i november 1986, og da hadde han scoret tre mål og vært kaptein ved ti anledninger.

Han forlot [[Paris]] etter bare fire måneder, da [[Rangers FC]] ([[Skottland]]) kjøpte ham for 250 000 pund. Der vant han ligaen to ganger og ligacupen én gang. Han scoret også et minneverdig mål i en «Old Firm» kamp mot [[Glasgow Celtic]], som fansen fortsatt snakker om.

Neste stopp for Wilkins var [[Queens Park Rangers]] i [[London]], etter at familien syntes de hadde vært borte fra byen lenge nok. Der ble han værende i fire år, før han hadde et kort opphold i [[Crystal Palace FC]]. Han returnerte til QPR som spillende manager. Der ble han værende til starten av 1996-97 sesongen, da klubben ble kjøpt av mediemagnaten Chris Wright da klubben rykket ned fra [[FA Premier League]]. Ferden gikk videre til [[Wycombe Wanderers]], [[Hibernian FC]], [[Millwall FC]] og [[Leyton Orient]], før han bestemte seg for å legge opp som fotballspiller.

== Fulham og videre ==
I 1997 ble Wilkins manager for [[Fulham FC]], med tidligere landslagskollega [[Kevin Keegan]] i staben under ham. Laget nådde «Play-off» i 2. divisjon. Men etter å ha tapt de 3 siste kampene i ligaen, fikk han ikke lede laget i disse kvalifiseringskampene. Han fikk sparken av eieren [[Mohamed Al-Fayed]]. Keegan overtok, men heller ikke han klarte opprykk denne sesongen. Keegan og Wilkins har siden hatt et iskaldt forhold.

Etter han forlot Fulham jobbet han for [[Chelsea FC]] og [[Watford FC]] som trener under [[Gianluca Vialli]], og fikk sparken begge steder sammen med Vialli (i september 2000 og juli 2002). Han brukte det neste året som fotballekspert for media, før han ble assisterende manager for [[Dennis Wise]] i [[Millwall FC|Millwall]] i oktober 2003. Wilkins forlot jobben sammen med Wise i mai 2005, men kom tilbake som konsulent fra mars til oktober 2006. Han arbeider fremdeles{{når}} som ekspert for TV-kanalen Sky Sports.

Han var også kjent for å ha stemmen til en figur som reklamerte for drikken Tango på 1990-tallet.{{Trenger referanse}}

Wilkins var assistenten til [[Peter Taylor (fotballspiller født 1953)|Peter Taylor]] for Englands U-21 landslag, til Taylor forlot jobben tidlig i 2007. Wilkins ble ikke beholdt som trener da [[Stuart Pearce]] fikk hovedansvaret. I september 2008 ble han ansatt som assisterende førstelagstrener for Chelsea, under [[Luiz Felipe Scolari]]s ledelse, etter at [[Steve Clarke]] forsvant til [[West Ham United]]. Etter at Scolari fikk sparken 9. februar 2009, fikk Wilkins hovedansvaret i klubben i påvente av ansettelse av ny manager.

I september 2014 ble Ray Wilkins utnevnt til trener for {{F|Jordan|Jordans herrelandslag}} med [[Frank Stapleton]] som assistenttrener.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/wires/reuters/article-2741878/Jordan-Ray-Wilkins-new-national-head-coach.html Dailymail.co.uk – Jordan name Ray Wilkins as new national head coach] (Av Reuters. Publisert 3. september 2014, besøkt 19. oktober 2014)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20081021151048/http://www.nettavisen.no/sport/fotball/england/article2228186.ece Legende klar for Chelsea]

{{Englands lag i fotball-EM 1980}}
{{Englands lag i fotball-VM 1982}}
{{Englands lag i fotball-VM 1986}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wilkins, Ray}}
[[Kategori:Engelske fotballspillere]]
[[Kategori:Engelske fotballtrenere]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-EM 1980]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986]]
[[Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for AC Milan]]
[[Kategori:Fotballspillere for Paris Saint-Germain FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Rangers FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Wycombe Wanderers FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Hibernian FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Millwall FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Leyton Orient FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Queens Park Rangers FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Fulham FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Chelsea FC]]
[[Kategori:Trenere for Jordans herrelandslag i fotball]]
[[Kategori:Order of the British Empire (MBE)]]
[[Kategori:Personer fra Hillingdon]]

Ray Wilkins - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Beagle84: Fjernet Kategori:Chelsea-trenere; La til Kategori:Fotballtrenere for Chelsea FC via HotCat