nb>Erik den yngre på 21. des. 2025 kl. 11:44

2025-12-21T11:44:50Z

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde = Roeros church.jpg
| sted =
| dato =
| byggeår = 1784
| endringer =
| viettil =
| periode = [[barokk|senbarokk]]
| arkitekt = usikkert
| kirkegård = Det er kirkegård ved kirken
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol = prekestolsalter
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser = 1600,<ref>https://kirkesok.no/kirke/3213https://kirkesok.no/kirke/3213</ref> 750 plasser etter brannkrav{{tr}}
| diverse =
| kategori = Røros kirke
}}
'''Røros kirke''', også kjent som ''Bergstadens Ziir'', er en langstrakt [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet kirke]]<ref>Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7.</ref> fra 1784 i [[Røros]] kommune i [[Trøndelag fylke]]. Den ligger øverst i [[Kjerkgata]] i Røros og er sognekirke i Røros sogn i [[Gauldal prosti]], [[Nidaros bispedømme]]. Kirken tilhørte opprinnelig [[Røros Kobberverk|Kobberverket]].

Steinkirken er hvitkalket og rager over andre bygg på Røros og dominerer bybildet.<ref name=":2" /><ref name="BergstadenInterioer" /> Bygningshistoriker Oddbjørn Sørmoen beskriver bygget som høyreist og monumentalt.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107544|tittel=1700-tallet. Skjønnhetens århundre.|forfatter=Sørmoen, Oddbjørn|forlag=ARFO|utgivelsesår=2001|isbn=8291399107|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=10, 26, 192}}</ref> Det er et av Norges største kirkebygg og Riksantikvaren regner kirken blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter [[reformasjonen]] og et av landets viktigste kulturminner.<ref name=NIKU/><ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kom-til-roros/|tittel=Velkommen til Riksantikvarens Høstmøte på Røros - Kulturminnesøk|besøksdato=2025-12-06|dato=2022-10-01|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondelag/i/6kJ1XQ/roros-kirke-er-et-pengesluk|tittel=Røros kirke er et pengesluk|besøksdato=2025-12-06|dato=2006-04-20|fornavn=GEIR|etternavn=TØNSET48 16 57 95geir.tonset@adresseavisen.no|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr ''pryd'' og har gitt kirken dets tilnavn.<ref name="NIKU" />{{Efn|ziir eller sir, av tysk ''Zier'', foreldet ord for pryd eller utsmykning.<ref name="NAOB" /><ref name="Holberg" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = }}</ref>}}<ref name="NAOB">{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/sir_1|tittel=sir - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-12-07|verk=naob.no}}</ref><ref name="Holberg">{{Kilde www|url=https://holbergordbog.dk/ordbog?query=ziir|tittel=ziir — Holbergordbogen|besøksdato=2025-12-07|verk=holbergordbog.dk}}</ref> Kirkens størrelse gjenspeilet bergverkets betydning på den tiden og var et prestisjebygg for kobberverket.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907506|tittel=Om kjerka på Røros|forfatter=Ødegaard, Sverre|forlag=Røros menighetsråd|utgivelsesår=1984|utgivelsessted=Røros|side=}}</ref><ref name=":4" /> Den har gjennomgått bare mindre forandringer siden 1784.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448214|tittel=Bergstaden i 400 år|forlag=Komiteen|utgivelsesår=1974|utgivelsessted=Røros|side=}}</ref><ref name="NIKU" />

[[Riksantikvaren]] påbegynte i 2008 sak for å frede bygget, dette ble avbrutt i 2013 da Riksantikvaren konkluderte med at bygget var så godt ivaretatt av fredning var unødvendig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/vil-ikke-frede-roros-kirke-1.10866075|tittel=Vil ikke frede Røros kirke|besøksdato=2025-12-07|dato=2013-01-09|fornavn=Arne Kristian|etternavn=Gansmo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2018 tok riksantikvar Jørn Holme til orde for at viktige kirkebygge som Røros kirke bevares gjennom bruk og settes i stand med statlige midler samt fredning.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/kirkebyggenes-fremtid/|tittel=Kirkebyggenes fremtid - Riksantikvaren|besøksdato=2025-12-13|dato=2018-04-10|språk=nb-NO}}</ref> Fredning er mer vidtrekkende tiltak enn vern.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/vil-heller-verne-enn-frede-kirker/599280|tittel=Trenger 10 milliarder kroner for å ta vare på kirkene – vil helst verne dem|besøksdato=2025-12-13|dato=2019-01-29|fornavn=Arne|etternavn=Guttormsen|fornavn2=Morten|etternavn2=Sjølli|fornavn3=Arne|etternavn3=Guttormsen|fornavn4=Morten|etternavn4=Sjølli|språk=nb-NO|verk=www.vl.no}}</ref>

Kirken ble innviet 15. august 1784.<ref name="BergstadenArstall">[http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke/kirka-pa-roros/viktige-arstall Røros kirke/Viktige årstall] fra Bergstaden.org</ref> Det var den første steinkirken bygget etter reformasjonen i Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Trøndelag|etternavn=Søraa|fornavn=Gerd|utgiver=Gyldnedahl|år=1976|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Røros kirke inspirerte andre nye kirker på den tiden, men i mindre skala og tildels andre materialer. Blant annet [[Tynset kirke]] har samme plassering av tårnet.<ref name=":4" /> Kirker oppført før er automatisk fredet og noen etter 1650 er fredet ved vedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/arbeidsomrader/kirker/forvaltning-av-kirkene/|tittel=Forvaltning av kirkene - Riksantikvaren|besøksdato=2025-12-13|dato=2024-02-13|språk=nb-NO}}</ref>

I andre enden av kirkegården står [[Røros kapell]], en rund steinbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På kirkegården er forfatteren [[Johan Falkberget]] gravlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/en-stor-dikter-dor-1.6842506|tittel=En stor dikter dør|besøksdato=2025-12-06|dato=2009-11-05|fornavn=Agnete Daae-Qvale|etternavn=Holmemo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Utforming==
Den har omkring 1600 sitteplasser, og omtales som Norges fjerde største kirke.<ref name="BergstadenInterioer">{{Kilde www|url=http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke/den-nye-kirka/interiorbeskrivelse|tittel=Interiørbeskrivelse - Bergstaden Røros og Kobberverket|besøksdato=2025-12-06|verk=www.bergstaden.org}}</ref> Bygget avviker fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens [[Kor (arkitektur)|kor]] med alter er i nordvestlig ende.<ref name="NIKU" /> Grunnplanet har preg både av langkirke og sentralkirke med et midtparti som en langstrakt åttekant. Åttekantformen kan også regnes som en variant av korskirke og formen gjenspeiler idealene for kirkerom på den tiden blant annet ved at det gir menigheten godt innsyn til koret. Den langstrakte åttekanten og med kortilbygg ligner på de to eldre åttekantkirkene i Trondheim, [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] og [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]], men materialbruk, stil og dimensjoner minner lite om disse. Det prangende tårnet er et særlig kjennetegn. Våpenhuset utgjør nedre del av tårnet og er nesten kvadratisk. Tårnet er fundamentert uavhengig av bygget ellers. Tårnet er spesielt fremhevet med utvendige detaljer forsterket med bruk av mørke farger mot hvit bakgrunn. Tårnet er delt i tre markerte seksjoner.<ref name="NIKU" /><ref name=":4" />

Takkonstruksjonen, etasjeskillerne og sakristiet er utført i treverk. Taket over midtpartiet er et [[valmtak|halvvalmet]] [[mansardtak]] tekket med tjæret trespon. Innvendig har skip og kor tønnehvelvet, bordkledd tak. Tidligere var trolig bordene dekket av malt papp. Sakristiet har [[saltak]] med gavl mot nordvest. Takene var opprinnelig smurt med milebrent tjære tilsatt biter av trekull.<ref name="NIKU" /> Det er høye smårutede vinduer.<ref name=":2" />

Kunsthistorikeren [[Stephan Tschudi-Madsen]] skrev at kirken har en ren og stram stil, at dens barokkformer gir «inntrykk av kraft og styrke» og at byggearbeidene er preget av bergmennenes tekniske kunnskaper og praktiske innsikt.<ref name="Tschudi">{{Kilde bok|tittel = 3 steder i Norge - Nusfjord, Røros, Stavanger|etternavn = Tschudi-Madsen|fornavn = Stephan|utgiver = Farverådet|år = 1975|isbn = 8290135041|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Kirken er preget av flere stilarter, særlig i interiøret, mens eksteriøret i hovedtrekk er klassisisme ifølge Jon Brænne ved [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]], og et av de fremste eksemplene på en klassisk åttekantkirke.<ref name="NIKU" />

Den største [[Kirkeklokke|kirkeklokken]] er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg.<ref name="Tschudi" /> Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700.<ref name="NIKU" />

=== Innvendig ===
[[Fil:Beautiful World Heritage city og Røros.jpg|thumb|Røros kirke ligger midt i verdensarvstedet og bergstaden Røros.]]

Kirken hadde opprinnelig tregulv av brede bord, men fikk i 1915 fliser. Kongelosjen er på [[Galleri (arkitektur)|galleri]] ved østveggen, losjen stikker noe ut fra galleriet og har seks rokokkofyllinger i front. Kirken har originale sidepulpiturer på skipets vegger mot nord og syd, og på østveggen under kongelosjen. Stolradene i pulpiturene ble leid ut for ett år om gangen på auksjon for å skaffe inntekter til kirken. Dette skal være det eneste stedet i Norge som praktiserte en slik ordning. Mange deler av interiøret er [[Marmorering|marmorert]] og holdt i lyse farger.<ref name=":2" /><ref name=NIKU/> Kirken har gallerier med lukkede sitteplasser ([[pulpitur]]er) skjermet gardin mot resten kirkerommet. Galleriene går ikke helt rundt, men er oppdelt i sidegalleri og galleri bak i kirken.<ref name="Hosar1992" /> Galleriene er i to høyder og går langt ut i rommet.<ref name=":2" /><ref name=":4" /> Det er egen losje for kongelige.<ref name=":4" />

[[Prekestol|Prekestolen]] er plassert over alteret (prekestolsalter) i tråd med pietismens vekt på prekenen som det sentrale. Alterveggen er storslått oppbygget med innslag av tidens ulike stilelementer, og er utformet omtrent som alterveggen i [[Kongsberg kirke]]. Alteret er klassistisk mens prekestolen er [[rokokko]]. Kirkesølv og annet løst ble overført fra den forrige kirken.<ref name=":2" /><ref name=":4" />
[[Fil:Røros kirke interior4.jpg|miniatyr|Alterseksjonen med prekestol og orgel i samme seksjon med gallerier]]
Alterbildet fremstiller nattverden og er 244 cm høyt og 206 cm bredt. Det er utført i olje på lerret trolig av Jørgen Lyng fra Trondheim. Prekestolen har en lydhimling. Til siden og litt tilbaketrukket for prekestolen er det prekestolgalleri omtrent i høyde med prekestolen, over disse er orgelet med orgelgalleri. Like bak prekestolen er det et lite presterom, et prestesakristi.<ref name=NIKU/> Orgelet fra den første kirken ble flyttet over og deretter kom nytt orgel i 1890, som så ble erstattet av et tsjekkiskprodusert orgel i 1966, plassert over hovedinngangen. Over hovedinngangen er det jernplate innfelt i muren med opplysninger om hvem som bekostet bygget.<ref name=":2" />

Noen av maleriene i skipet:<ref name=NIKU/>
* [[Hans Aasen]], malmfinneren
* [[Peder Hiort]], bergverksdirektør
* [[Johan Falkberget]], forfatter
* [[Lorentz Lossius]], bergverksdirektør

== Historie ==
[[Fil:Kjerkgata sett nedenfra 1869 Foto Elen Schomragh.jpg|thumb|Kjerkgata på Røros i 1869. Den gamle kirken med kirkegård sto midt i gatetraseen]]
[[File:Sohlberg-Etter snestorm. Lillegaten Røros.jpg|thumb|[[Harald Sohlberg]]: «Efter Snestorm, Lillegaten Røros»]]
[[File:Harald Sohlberg - Night, the Church at Røros. Sketch for Night 1904 - NG.M.01676 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|Harald Sohlberg: «Natt, Røros kirke» 1903]]
=== Tidligere kirke ===
Området rundt Røros var inntil tidlig på 1600-tallet nærmest ubebodd, bare en håndfull gårder lå spredt i det som var en overgang fra skogsområder til høyfjellsvidder. Befolkningen sognet opprinnelig til [[Ålen kirke]], hvilket var en strabasiøs kirkeferd på omkring 30 kilometer. Den forrige kirken, «Gammel-kjerka», ble oppført på ett år og sto klar i 1650 (6 år etter kobberverket) og ble da regnet som anneks under [[Holtålen]].<ref name=":1" /> Dette bygget var orientert nord-syd og plassert rett utenfor nåværende kirkegårdsport og for øvre ende av og midt i trasen for [[Kjerkgata|Kjerkegata]].<ref name="NIKU" /> Den overlevde brannene under krigene i 1678 og 1679.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070608061|tittel=Gammelkjerka på Røros|forfatter=Hindklev, Bjørn Tore|forlag=Røros media|utgivelsesår=2003|isbn=8292459014|utgivelsessted=Røros|side=}}</ref>

Den ble revet da det nye bygget var klart og mye av materialet og mange deler av interiøret ble solgt på auksjon. Den gamle kirkegården ble etterhvert slettet, delvis brukt til gate og delvis bebygget; omkring en tredjedal av den gamle kirkegården havnet innenfor muren på den nye.<ref name=":2" />

[[Gerhard Schøning]] beskrev bygget på sin reise i 1773: Det skal ha vært en anselig trebygning med doble vegger der den innerste veggen sto på «Træe-Pillere», den hadde et høyt tårn (som takrytter over vestgavlen) og var innvendig rikt utstyrt.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Bergstadens første kirke|etternavn=Falkberget|fornavn=Johan|verk=Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum.|utgiver=Røros menighetsråd|år=1934|isbn=|utgivelsessted=Røros|sider=8ff|kapittel=}}</ref> Schøning laget også en tegning som viser en kirke med [[Basilika|basilikaform]] - en lite brukt form på 1600-tallet i Norge da nye kirker som regel ble oppført som korskirker eller enkeltskipet langkirker.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi|etternavn=Schøning|fornavn=Gerhard|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Den hadde et høyt [[Kirkeskip|midtskip]] og to lavere [[sideskip]]. Koret smalnet fra midtskipet bakover mot sakristiet. Ifølge Schøning hadde den en for korskille. Den hadde orgel som ble flyttet til den nye kirken. Den hadde gallerier som trolig var reservert for arbeiderne.<ref name=":2" /> Ifølge Tschudi-Madsen var den oppført i tømmer.<ref name="Tschudi" />

=== Planer og forarbeid ===
Omkring 1740 var forfallet i den første kirken på stedet tydelig og [[Eiler Hagerup d.e.|biskop Hagerup]] skrev at den var begynt å falle ned på sørsiden. [[Johan Ernst Gunnerus|Biskop Gunnerus]] noterte i 1772 at kirken sto «meget på Fald» og innbyggerne planla å reise en ny og større. I 1774 begynte innbyggerne å spare penger til ny kirke. Det var debatt om kirken skulle være av stein eller mur. Bergverksdirektør [[Peder Hiort]] sørget for at det ble en bygning i mur («Kampesten»).<ref name="Guldal" /> Oberstløytnant [[Nicolai Frederik Krohg|Nicolai Frederik Krogh]] var trolig involvert i utformingen.<ref name=":4" /> Den nye kirken skulle bli et varig monument og måle seg med [[Kongsberg kirke]].<ref name=":2" /> Som sølvverket på Kongsberg hadde Røros kunnskapsrike eksperter, til dels av utenlandsk opphav.<ref name=":4" />

Det er usikkert hvem som egentlig var arkitekt for og sto for utforming kirken. Bygget ble trolig oppført etter tegning av murmester Peter Leonard Neumann fra Trondheim, og overbyggmester på kobberverket Peder Ellingsen skal også ha laget to modeller mens diskusjonen om materialvalg pågikk. Ingen av de originale bygningstegningene er bevart, mens en tremodell av Ellingsen er bevart.<ref name="Pedersen">Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.</ref> Ellingsens modell viser en korsformet trekirke og tre tårn, og ligner på Kongsberg kirke. Modellen av det foretrukne alternativet er tapt.<ref name=":2" /> Peder Hiort medvirket trolig<ref name="BergstadenPersoner" /> og han var selv utdannet teolog og faren hadde innvandret fra Slesvig.<ref name="Guldal" /> Murmester Peter Leonard Neumann er nevnt som arkitekt, men det er uklart om han detaljformet bygget.<ref name="NIKU" /> Svend Aspaas som arbeidsformann.<ref name="BergstadenPersoner">[http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke/kirka-pa-roros/personer-og-ansatte Røros kirke/Personer og ansatte] fra Bergstaden.org</ref> Neumann valgt tomt og gjorde kostnadsoverslag.<ref name=":2" />

Byggherre var Peder Hiort og han antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utformingen av bygget. Det gjelder trolig også Ellingsen og [[Svend Aspaas]]. [[Kongsberg kirke]] var et klart forbilde,<ref name="NIKU" /> men uten Kongsbergkirkens dekorative rikdom.<ref name="Fett" /> Kåre Hosar antok at Røros kirke i likhet med de andre åttekantkirkene hadde utspring i nederlandsk kirkearkitektur, men veien fra Nederland til Røros var lang.<ref name="Hosar1992" />

=== Oppføring ===
[[File:Røros kirke interior2.jpg|thumb|Galleri i to høyder, kongelosje og kobberverkets emblem.]]
Overstiger Henning Floer ledet byggearbeidet, Phillip Mohr ledet murarbeidet. Peder Ellingsen og Svend Aspaas sto for trearbeid og innredning. Mohr ble underveis erstattet av Aspaas som fullførte bygget (blant annet tårnet) og Aspaas skal ha utført et glimrende arbeid til Hiorths tilfredshet. Planering og fundament av tomten begynte sommeren 1779 og var klart høsten 1779, og muringen begynte våren 1780. Det hellende terrenget ble utnyttet når stein og mørtel skulle fraktes opp på murene. Ellingsen laget selv prekestolen, alterringen og utskjæringen ved alter og orgel. Mohr skal ha blitt erstattet av Aspaas blant annet etter at Mohr havnet i slåsskamp med overstigeren. Byggearbedet tok 4 år etter at tomten var klar.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":4" />

Murene ble laget av skifer trolig fra Sundlien eller Gammelvoll-lien med kalk som bindemiddel, og kalk ble hentet fra et brudd ved [[Tolga]]. Etterhvert som murene ble høyere sørget overstiger Floer for å anlegge broer fra terrassene bak kirken slik at steinlassene kunne kjøres rett ut på muren.<ref name="Guldal" /> Det skal ha gått med 10500 lass med stein, samt kalk og sand.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Bergstaden|etternavn = Kvikne|fornavn = Olav|utgiver = Aschehoug|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/48b4af0421e341d7c573a7349abd5a1f?index=7#45}}</ref>

Kirken kostet i alt 23000 [[riksdaler]], av dette var 40 riksdaler påskjønnelse til Aspaas, 140 til Peder Ellingsen og 100 til Floer - dette var utenom den faste lønnen ved verket.<ref name="Guldal" /> Kobberverket var på den tiden profitabelt. Verket var også innehaver av kirkene i Ålen, Haltdalen og Singsås. Aspaas ble senere overbyggmester på bergverket og var involvert i flere kirkebygg blant annet [[Sør-Fron kirke]] og [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]].<ref name=":2" />

[[Røros Kobberverk]] bekostet kirken, og verkets merke, [[kobber]]symbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Gruveredskapene er lagt feil - skaftet til [[hammer]]en ([[bergjern]]et) peker mot venstre, mens en [[bergmann]] normalt ville holdt dette i høyre hånd og [[feisel]]en i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 3: Røros Kobberverks historie|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = |kapittel = }}</ref>

=== Bruk og eierskap ===
Kirken ble i 1865 overført fra kobberverket til Røros kommune.<ref>{{Kilde bok|tittel = Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5 : Røros Kobberverks historie|etternavn = Øisang|fornavn = Ole|utgiver = Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = |kapittel = }}</ref> Tidligere ble kirketårnet brukt til å varsle om alvorlige hendelser som flom, brann eller krig; varsel ble gitt med rødt flagg, rød lykt og ringing med klokkene. Tidligere ble de tre klokkene ringt manuelt: På grunn av størrelsen var det to mann på hver av de store («Stora» og «Millonge»") og en på den lille («Litja»). Tidligere var det vanlig å bare ringe med den lille ved begravelse av barn. På kirkegården var det tidligere vanlig at gravene var dekket av store skiferheller med navn og årstall hugget inn; rundt 1900 ble kors i støpejern eller gravsteiner vanlig.<ref name=":2" /> I 2024 ble familien Hiorts krypt restaurert og Peder Hiorts levninger ble flyttet over til en ny [[sarkofag]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/peder-hiort-dode-pa-roros-i-1789-_-236-ar-etter-er-han-gravlagt-pa-ny-1.17540844|tittel=Peder Hiort døde på Røros i 1789 – 236 år etter er han gravlagt på ny|besøksdato=2025-12-06|dato=2025-09-14|fornavn=Lars|etternavn=Os|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Tidligere ble de beste sitteplassene auksjonert ut. Kirken fikk oppvarming med ovner ble satt inn på slutten av 1800-tallet.<ref name=":4" /> Kirken er og kjent for å være med i [[NRK|NRKs]] adventsserie [[Jul i Blåfjell]] fra 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/LAX119|tittel=Snart jul: Her får du den gode stemningen|besøksdato=2020-12-25|forfattere=|dato=2. november 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref>

===Restaurering===
[[File:Solbergs plass - Kjerkgata (9216498316).jpg|thumb|Foto [[Anders Beer Wilse]] omkring 1900]]
I 1904 ble bygget pusset opp utvendig blant annet ved at kalkpussen ble erstattet av sementbasert puss. Malingen på [[Kvadersten|kvaderne]] ble da fjernet. I 1963 ble fasaden delvis tilbakeført med hvite vegger og mørke hjørner.<ref name=":2" /><ref name="NIKU" />

Kirken var stengt i perioden september 2008 - desember 2010 på grunn av omfattende restaureringsarbeider som kostet 72 millioner kroner, og ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011. Et nytt orgel fra orgelbygger Ryde og Berg ble første gang brukt juleaften 2012,<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nesvold, Nils Kåre|tittel=Innviet nyorgelet|publikasjon=Arbeidets Rett|dato=2012-12-24|utgivelsesår=2012|url=http://www.retten.no/lokale_nyheter/article6411264.ece|besøksdato=2014-04-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/restaurering-av-roros-kirka-1.6780653|tittel=Restaurering av Røros-kirka|besøksdato=2025-12-06|dato=2009-09-17|fornavn=Kaja Kristin Ness|etternavn=Kotsbakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/72-millioner-til-roros-kirke-1.3254345|tittel=72 millioner til Røros kirke|besøksdato=2025-12-06|dato=2007-08-21|fornavn=Mari|etternavn=Wedø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og offisielt innviet 5. januar 2013.

Stiftelsen UNI betalte i 2007 2,7 millioner kroner for nytt brannslokkingsanlegg.<ref name=":3" />

== Se også ==
*[[Liste over kulturminner i Røros]]

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Fett>{{Kilde bok|tittel = Norsk kunsthistorie|etternavn = Fett|fornavn = Harry|utgiver = Gyldendal|år = 1927|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider =52-54 |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/b3bc723010259047b2a7f910b97c9d89?index=1#60}}</ref>
<ref name=Guldal>{{Kilde bok|tittel = Røros-kirkens historie|etternavn = Guldal|fornavn = Olav|utgiver = Røros menighetsråd|år = 1934|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = 13ff|kapittel = |verk = Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum.}}</ref>
<ref name=Hosar1992>{{Kilde bok|tittel = Sør-Fron kyrkje|etternavn = Hosar|fornavn = Kåre|utgiver = Sør-Fron sokneråd|år = 1992|isbn = 8272750643|utgivelsessted = Sør-Fron|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name=NIKU>{{Kilde bok|tittel = «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1.|etternavn = Brænne|fornavn = Jon|utgiver = [[NIKU]]|år = 2003|isbn = 82-8101-000-2|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke Røros kirke - Bergstaden.org]
* [https://web.archive.org/web/20110724182841/http://www.roroskirke.no/besok_roros.htm Offisielt nettsted – Røros kirkelige fellesråd]
* {{Kulturminne|85340}}
* {{kirkesøk}}
{{god}}
{{Kirker i Gauldal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Røros]]
[[Kategori:Kirker i Gauldal prosti]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1784]]
[[Kategori:1784 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Røros]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Svend Aspaas]]
[[Kategori:Kirker med prekestolalter]]

Røros kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 21. des. 2025 kl. 11:44

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:30
(Ingen forskjell)