Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:39:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:39
(Ingen forskjell)

nb>SondreySunis: La til link

2026-03-29T00:38:53Z

La til link

Ny side

{{Omdirigering|Råne|hanndyr av svin|svinefamilien}}
[[Fil:Two genuine raggare at Power Big Meet 2005.jpg|thumb|To rånere ved Power Big Meet 2005.]]
[[Fil:60's car with lots of raggare on the roof at Power Big Meet.jpg|thumb|Rånere 2005 med en Plymouth Fury fra 1963/1964.]]
'''Råner''' er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse».<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/100390/r%C3%A5ner|tittel=råner|besøksdato=2022-03-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220318155922/https://ordbokene.no/bm/100390/ordbokene.no|språk=norsk|verk=ordbokene.no|forlag=[[Bokmålsordboka]]|sitat=person som har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse|arkiv-dato=2022-03-18|url-status=live}}</ref> Vedkommende tilhører en [[motor|motor-]] og [[bil]]basert [[subkultur]] der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av [[motorkjøretøy|motordrevne kjøretøy]] heller enn [[Transportmiddel|fremkomstmiddelet]]. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt [[bygd]]er og mindre [[tettsted]]er, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste [[by]]er. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, [[bysentrum|sentrum]] eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet.

Betegnelsen ''råner'' er avledet av ordet ''råne'', en [[gris|hanngris]]. ''Rånemiljø'' eller ''rånekultur'' brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som [[verb]] (''råning'').

I Norge er flere tettsteder kjent for fremtredende rånerkultur. Ifølge [[NRK]]-journalist Webjørn S. Espeland er [[Ørsta]] en rånermetropol tett fulgt av «[[Bø (Telemark)|Bø]], [[Notodden]], [[Halden]], [[Verdal]], [[Jessheim]] og [[Årnes (Nes)|Årnes]] [som] er alle berykta for sine rånemiljø».<ref>{{Kilde www|url=https://p3.no/ranestriden/|tittel=I denne bygda har rånarane og folket vore i konflikt i snart 50 år|besøksdato=2020-03-28|dato=2020-03-28|språk=no|verk=NRK P3}}</ref>

== Avgrensning ==
''Råner'' er ikke presist definert. Noen ganger brukes det nedsettende, da rånerkulturen av enkelte er ansett å være [[Populærkultur|lavkultur]]. I [[Sverige]] kalles rånere for ''blöjraggare'' («bleieraggere») som en nedsettende betegnelse på de som ikke er «sanne» [[raggare]]. Forskjellen er angivelig bruken av midler på utstyr og kjøretøy der raggare kjører dyrere biler, gjerne [[USA|amerikanske]] «[[amcar]]s», mens rånere benytter eldre, billigere biler.<ref>[http://www.amcar.no/kunde/amcar/FilVedlegg/1/Bilpolitisk/BilpolitiskProgram090611.pdf|tittel=AMCAR Bilpolitisk Program 2011–2012]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Car Club of Norway februar 2012</ref>{{Tr}} Rånere er dog også kalt en europeisk utgave av raggarne, dette fordi de tilsynelatende har enkelte fellestrekk når det gjelder [[bilisme]].<ref>[http://www.bimmers.no/forum/viewtopic.php?f=9&t=13891&start=60 «Er vi rånere??»], diskusjonsforum Bimmers.no</ref> «Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske ''cruising'', altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre bilister ved veikroer og lignende, og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål.{{Tr}} Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende.

I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene.

Rånerne - eller de som andre kaller rånere - har ulike syn på hvem som faktisk er rånere. Petter Hagen fra Steinkjer sa til [[NRK]] at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin».<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7742415 «Rånere vil rydde i egne rekker»], NRK Trøndelag 8. august 2011</ref> En annen har sagt han foretrekker å kalle seg bilentusiast.<ref>[http://www.nrk.no/rogaland/onsker-dialog-mellom-ranere-og-politikere-1.11999363 «Vi er bilentusiaster, ikke rånere»], NRK Rogaland 21. oktober 2014</ref>.

== Aktiviteter ==
Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og [[Wunderbaum]] hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke felger og store [[spoiler]]e. En typisk rånebil har gjerne et svært eksosanlegg, basskasse, sota ruter, hvite eller sota blinklys, er senket, og har brede felger. Mange har gjerne også dekaler i rutene og noen representerer også bilgrupper som sammen deltar på biltreff og kjører rundt i det lokale området. Populære merker er [[Volvo Personvagnar|Volvo]], [[Mercedes]], [[BMW]], [[Ford]] og [[Opel]]. [[Bakhjulsdrift]] er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør ''spinning'' (også kalt ''burning'', ''spoling'', ''kasting'' eller ''sladding'').<ref>Dahl, Willy (29. oktober 2009): [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3346959.ece «De rikeste er verst»], Aftenposten kronikk</ref> Biler er særlig godt egnet til råning, men også andre [[kjøretøy]] brukes til råning. [[Motorsykkel|Motorsykler]], trimmede [[moped]]er, [[sykkel|sykler]] og [[traktor]]er benyttes også, de to sistnevnte forholdsvis sjelden.<ref>[http://www.oblad.no/nyheter/ranerjente-med-eget-magasin-1.3841209 «Rånerjente med eget magasin»], ''Østlandets blad'' 20. juli 2007</ref> Også [[snøscooter]] er brukt til råning<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-er-politiet-pa-scooterjakt-7522125.html «Her er politiet på scooterjakt»], ''Aftenposten'' 3. april 2014</ref>. I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen [[Los Angeles]] – [[Long Beach]] (32 km) på et kvarter; den gikk også som [[trikk]] gjennom bygatene.<ref>Middleton, William D.: [http://www.archive.org/stream/interurbanera00midd/interurbanera00midd_djvu.txt ''The interurban era''], Kalmbach Publishing Co, s. 60</ref>

Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for [[bilsport]] hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 [[desibel|dB]] – det vil si en lydeffekt som fra 100 million [[vinkelsliper]]e eller [[motorsag]]er på 1 meter avstand.<ref name="Noise ">[http://science.jrank.org/pages/4697/Noise-Pollution-Noise-our-hearing.html «Noise Pollution - Noise And Our Hearing»], ''Science Encyclopedia''</ref> Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig. For øvrig kan [[støynivå]]et også ved vanlig [[dragracing]] komme opp i 171 dB.<ref name="Noise " />

== Vitenskap ==
Av vitenskapelig arbeid som har belyst fenomenet råning kan man nevne masteroppgavene til Tor Egil Andersen fra 2009,<ref>{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15879/Andersen.pdf?sequence=4|tittel=Råning - en meningsfull vei fra ung til voksen|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> og Hege Iren Lundbye fra 2005. Lundbyes verk er noe av det første som har blitt vitenskapelig publisert om råning i Norge. Oppgaven ble nominert til prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning av en høyeregradsstudent ved UiO i 2005.<ref>{{Kilde www|url=http://kjonnsforskning.no/nb/2006/01/pris-oppgave-om-selvskading|tittel=Pris for oppgave om selvskading|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Begge oppgavene undersøker hvordan rånemiljøet kan stå i opposisjon til andre samfunnsaktører, da spesielt politiet, media og andre ungdomsgrupper. Lundbyes ''Stars of the Cars'' tar utgangspunkt i et kjønnsperspektiv, for å forklare hvorvidt råning er et maskulint og mannsdominert ungdomsfelt. Andersen sin oppgave har som hensikt å forklare hvordan rånemiljøet kan være en hensiktsmessig og trygg sosial plattform for enkeltindivid som ikke passer inn i andre mer sosialt akseptable aktiviteter. Derav tittelen oppgavetittelen: «Råning - En meningsfylt vei fra ung til voksen».

== Populærkultur ==
[[TV 2 Zebra]] sendte [[19. april]] 2017 første episode av TV-serien Wunderland. Serien handler om livene til fem bilinteresserte menn fra Kongsvinger, Skjåk og Halden. Wunderland hadde totalt {{formatnum:160000}} seere, og sommeren 2017 ble det klart at sesong 2 var under innspilling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/9214327/|tittel=Nå blir det mer "Wunderland" på TV 2|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Filmer som handler om subkulturer med motorisert ferdsel som felles interesse er ''[[Easy Rider]]'' og ''[[The Wild One]]''.

Innen musikk synger hiphop-duoen [[Side Brok]] om livet på bygda, og hvordan bilen har en sentral plass i livsførselen i [[Hovdebygda]] og [[Ørsta]]. Dette kommer spesielt frem i gjennombruddslåta «1, 2, 3, fyre», fra albumet ''[[Høge brelle]]'', fra 2004.

Den norske dramaserien [[Rådebank (TV-serie)|''Rådebank'']], om rånemiljøet i [[Bø (Telemark)|Bø i Telemark]], hadde premiere på NRK i mars 2020. Foreløpig har det kommet tre sesonger. Sesong tre hadde premiere i januar 2022.

== Se også ==
* [[Raggar|Raggare]]
* [[Wunderbaum]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Subkulturer]]
[[Kategori:Biler]]

Råner - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>SondreySunis: La til link