Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T04:12:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:12
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4.2)

2017-07-24T12:23:18Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4.2)

Ny side

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Arkeologisk park og ruiner i Quiriguá
|bilde= QuiriguaStela1.jpg
|bildetekst= Stele D, nordside, fra Quiriguá, som fremstiller kong K'ak' Tiliw Chan Yopaat (nærbilde av den øverste delen av en stela, som viser ansiktet til kongen og forseggjorte hårpryd)<ref>Looper, 2003, s.122, 140, 146.</ref>
|bildestørrelse=200px
|land=Guatemala
|sted=
|år=1981
|sone= Amerika
|kriterium= i, ii, iv
|nr= 149
|posisjonskart=Guatemala
|breddegrad=15.269444
|lengdegrad=-89.040278
|koordinatregion=GT
}}
[[Fil:Quiriguá zoomorph.jpg|thumb|Ruiner i Quirigá]]
[[Fil:GT Quirigua StelaE.JPG|thumb|Stele E i Quiriguá.]]
'''Quiriguá''' er en oldtids [[maya]]by i departementet [[Izabal (departement)|Izabal]], [[Guatemala]]. Stedet ligger ved Montaguaelven og har sitt seremonielle sentrum cirka 1 km fra elvens bredde. Byen var bebodd under den klassiske Mayaperioden, i det minste siden år [[200]] e.kr. Omkring [[550]] begynte byggingen av byens [[akropolis]] og på 700-tallet og fram til omkring år [[850]] pågikk en stor byggeboom når flere store monumentale byggverk ble oppført. Quiriguas oppsving på [[700-tallet]] var uten tvil koblet til militære seire over [[Copán]] i [[738]]. Fram til dette året var Quirigua trolig en vasallstat under Copán, men etter seieren ble situasjonen den omvendte.

Mengden store seremonielle byggverk er kanskje noe begrenset i forhold til Quiriguas betydning, men stedet er allikevel imponerende, mye takket være skulpturrikdommen. Blant skulpturene finnes uvanlig store [[stele]] hugget direkte ut av store steinblokker. Den største er 10 meter høy og veier omkring 65 tonn. Dessuten har plassen mange blokker med utsøkte skulpturarbeider i form av mytologiske dyr, disse skulpturene benevnes ''dyrebilder''. Her finnes også flere altere og skulpturer brukt som dekorasjoner på husenes fasader. Som helhet er kunstnerligheten kanskje ikke riktig så bra som de beste funnet i [[Palenque]] og [[Copán]]. De fleste av Quiriguámonumenten har en pampig formell monumentalitet som er ganske stiv i forhold til den naturlige skjønnheten i kunsten på de andre plassene. Det finnes allikevel et par få monument som oppviser en eksepsjonell kunstnerlighet. Den mest velgjort av disse er nok ''Stelae D'' fra [[766]] som har en ekstravagant helfigur versjon av Mayahieroglyfer på ene siden og ''Zoomorph P'' som oppdageren Maudslay kalte ''The Great Turtle'' (den store skilpadden), fra [[736]], et Mesoamerikansk mesterverk.

== Quiriguás moderne historie ==
Den første besøkeren som publiserte en beskrivelse av Quiriguá var [[Frederick Catherwood]] i [[Arkeologiåret 1840|1840]]. På grunn av de ugunstige forholdene kunne han bare bli en kort tid ved ruinene, men laget tegninger av to av stelaene som seinere ble publisert med en kort rapport om Catherwood's besøk i [[John Lloyd Stephens]] bok ''Incidents of Travel in Central America, Chiapas, and Yucatan''. En lengre utredning om ruinene ble laget i [[1854]] av Dr Karl Scherzer. [[Alfred Maudslay]] satte opp en leir ved ruinene i [[Arkeologiåret 1881|1881]], [[Arkeologiåret 1882|1882]] og [[Arkeologiåret 1883|1883]], og gjorde en gjennomgående undersøkelse og dokumenterte alle synlige monumenter fotografisk. De gjorde også mindre utgravninger, papiravtegninger og gipsavstøpninger av alle hieroglyfiske inskripsjoner og de viktigste skulpturene; disse avstøpningene ble siden skipet til [[British Museum]]. Maudslay vendte tilbake til Guiriguá i [[Arkeologiåret 1894|1894]].

I [[Arkeologiåret 1910|1910]] kjøpte [[United Fruit Company]] Quiriguá og store markområder omkring for bananproduksjonen; de avsatte 120 000 m² i og omkring Quiriguá som et arkeologisk område. Fra dette året og fram til [[Arkeologiåret 1914|1914]] gjorde [[Edgar Lee Hewitt]] arkeologiske undersøkelser for [[School of American Research at Santa Fe]]. Kopier av Quiriguas stelaer som ble laget ved hjelp av Hewitt's PLASTER CASTS ble i [[1915]] stilt ut i [[Panama-California Exposition]] i [[San Diego]]. [[Carnegie Institution]] genomförde flera återkommande projekt här från [[1915]] og fram til [[1934]].

Fra [[Arkeologiåret 1975|1975]] til [[Arkeologiåret 1980|1980]] ble det utørt et omfattende arkeologisk projekt i Quiriguá sponset av [[University of Pennsylvania]], [[National Geographic Society]] og Guatemalas regjering.

Quirigua er i dag en del av UNESCOs [[Verdensarven|verdensarvsteder]] under navnet "Arkeologiske parkene og ruinene i Quiriguá".

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://whc.unesco.org/en/list/149 UNESCO Verdensarvsenter – Arkeologisk Park og ruiner i Quirigua]
* [https://web.archive.org/web/20110527061245/http://www.ease.com/~randyj/quirigua.htm Quiriguá: En Maya arv i stein] essay med mange gode fotografier
* [https://web.archive.org/web/20030102203809/http://www.mayadiscovery.com/ing/archaeology/quirigua.htm Enigmatisk Quiriguá]

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Quirigua}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Guatemala]]
[[Kategori:Mayiske arkeologiske steder]]
[[Kategori:Verdensarven i Guatemala]]

Quiriguá - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4.2)