Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:25:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:25
(Ingen forskjell)

nb>Tbjornstad på 21. mai 2026 kl. 13:34

2026-05-21T13:34:23Z

Ny side

[[Fil:Leonaert Bramer - Scene from the Metamorphoses - WGA03108.jpg|thumb|300px|'''Devkalion og Pyrrha''' redder seg i land etter syndfloden. Leonaert Bramer, ca. 1660.]]
[[Fil:Virgil Solis - Deucalion Pyrrha.jpg|right|thumb|300px|'''Devkalion og Pyrrha''' kaster stein som blir til nye mennesker. Gravering for av Virgil Solis for Ovids ''Metamorfoser'', bok I, 347-415]]
'''Pyrrha''' (gresk: Πύρρα) var i henhold til [[gresk mytologi]] datter av [[Epimethevs]] og [[Pandora]], og gift med [[Devkalion]]. Sammen med sin mann var hun de eneste som overlevde en stor oversvømmelse og befolket (den greske) verden på nytt.

== Den greske syndflod ==
Da [[Zevs]] besluttet å tilintetgjøre menneskene med en [[syndflod]], var Devkalion og hans hustru Pyrrha de eneste overlevende. Selv om han var innesperret, kunne [[Promethevs]] se [[framtiden]], og hadde forutsett syndfloden og fortalt om den til sin sønn Devkalion, som kunne bygge et skip og således overleve. Etter ni døgn under syndfloden gikk de i land på toppen av fjellet [[Parnassos]], det eneste tørre stedet.

Straks syndfloden var over og paret var kommet på land igjen, konsulterte Devkalion med et [[orakel]] tilhørende gudinnen [[Themis]] for å få vite hvordan de skulle være i stand til å befolke jorden igjen. Han ble bedt om å kaste «sin mors knokler» bak sin rygg. Devkalion og Pyrrha forsto det slik at «mor» betydde [[Gaia]], mor til alle levende ting, og beina var [[Bergart|stein]]er. De kaster steiner over sine skuldre, og straks begynte de å miste sitt vesen, sin hardhet og endret form. Deres masse vokste og ble større, og begynnelsen av menneskelig form oppsto. Delene som var myke og fuktige ble hud, steinenes årer ble menneskelige årer, og de hardeste delene ble menneskebein. Steinene som Pyrrha kastet ble kvinner, og de som Devkalion kastet ble menn.

== Etterkommere ==
Devkalion og Pyrrha synes å ha hatt tre sønner, [[Héllēn]], [[Amphiktyon]], [[Orestheos]] og tre døtre, [[Protogeneia]], Pandora II og [[Thyia]].

== Ovids utgave ==
Fortellingen om Devkalion og Pyrrha er gjenfortalt av den [[Romerriket|romerske]] poeten [[Ovid]]s berømte samling ''[[Metamorfoser]]''. Her får [[Jupiter (gud)|Jupiter]] (det romerske motstykket til greske [[Zevs]]) medlidenhet med paret, gjenkjenner dem som hengivne troende av ham. Han deler skyene og ender syndfloden for å redde Devkalion og Pyrrha, som flyter målløst på en flåte. Da stormen klarner og vannet har sunket, er Devkalion og Pyrrha tatt tilbake til et avfolket, ødelagt landområde, og de forstår at det er deres ansvar å befolke verden på nytt. Forvirret over hvordan de skal utføre sin skjebne, går de for å se gudinnen [[Themis]]. Gudinnen forteller Pyrrha at hun må kaste beinene av sin mor for å kunne reprodusere vellykket. Pyrrha er forstyrret av tanken på å skjende sin mors ære ved å grave opp hennes bein, men Devkalion forstår at Themis egentlig viser til [[Moder Jord|den store moder jord]], da Themis aldri ville råde noen til å begå en vanhelligelse. Både Pyrrha og Devkalion kaster en stein over sine skuldre, – Pyrrha forvandles til en [[kvinne]], og Devkalion forvandles til en [[mann]].

Straks landet igjen har blitt befolket med mennesker, følger Moder jord etter og begynner å skape andre former for liv. Ovid benytter seg av denne anledningen til å informere sine lesere at heten og vannet er kilden til alt liv – «ettersom når hete og fuktighet blandes i riktig balanse, unnfanges de: disse to, de er opprinnelsen til alt. Gjennom kampen mellom ild og vann, skaper fuktighet og varme alle ting; det er harmoni.» <ref> Ovid: ''Metamorfoser'', 15</ref>

== Rødt hår ==
På [[latin]] har ordet ''pyrrhus'' betydning «[[rød]]», fra det greske begrepet πυρρός (''purros''), i betydningen «flammefarget», «fargen til ild», eller ganske enkelt «rødt» eller «rødlig». Pyrrha var åpenbart navngitt etter sitt røde hår. [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] i Ode, i 5, og Ovid beskriver henne som [[Rødt hår|rødhåret]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ovid: [http://books.google.no/books/about/Metamorphoses.html?id=fmJJXfuV4XEC&redir_esc=y ''Metamorphoses''], oversatt av A.D. Medville og E. J. Kenney, Oxford University Press, 23. juli 1998

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Heros/Deukalion.html «Pyrrha»], hos ''Theoi''
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/P/Pyrrha.html «Pyrrha»] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/P/Pyrrha.html |date=20120627074250 }} hos ''Mythindex''
* [http://books.google.com/books?id=3xGfiqR5rjAC&pg=PA37&dq=Pyrrha&sig=MQiio5DcK9tFoGB593hHObJ0hn0 ''The Library of Greek Mythology''] ([[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]) oversatt av Robin Hard
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]

Pyrrha - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tbjornstad på 21. mai 2026 kl. 13:34