Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:10:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:10
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparantes i slutten av lenke)

2023-10-13T20:36:43Z

WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparantes i slutten av lenke)

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Biziura lobata - Sandford.jpg
| bildetekst = Pungand (hunn)
| norsknavn = pungand,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> muskand, bisamand
| vitenskapsnavn = ''Biziura lobata''
| synonymer = ''Anas lobata'', Biziurini
| autor = [[George Shaw|Shaw]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1796|1796]]
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| subfamilia = [[Skarvender]]
| genus = ''Biziura''
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="BirdLife (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[akvatisk]], [[våtmark]]
| kart = Biziura_lobata_seasonal_distribution_of_Australia.png
| karttekst = '''grønn:''' året rundt '''blå:''' sesong/regntid
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Pungand''' (''Biziura lobata'') er en [[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[skarvender]] (Oxyurinae), som inngår som én av fire [[underfamilie]]n i [[andefamilien]] (Anatidae). Pungand er [[monotypisk]] for slekten '''''Biziura'''''. Arten er relativt tallrik, ''[[livskraftig]]'' og [[endemisk]] for det sørlige [[Australia]] (inkludert [[Kenguruøya]] og [[Tasmania]]).<ref name="BirdLife (2016)"/> To [[underart]]er aksepteres.

== Etymologi ==
Det vitenskapelige navnet på arten er ''Biziura lobata''. Slektsnavnet ''Biziura'' er satt sammen av de to greske uttrykkene ''buzēn'' (βυζην) og ''oura'' (ουρα) som betyr henholdsvis ''sammenfiltret'' eller ''tett'' (som i ei sivmatte/stråmatte) og ''hale'' eller ''stjert''.<ref name="Jobling (2017)"/> Artsnavnet ''lobata'' stammer fra det greske uttrykket ''lobos'' (λοβος) og betyr ''flik'' eller ''lapp'' (strupepung).<ref name="Jobling (2017)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Biziura lobata male - Sandford crop.jpg|miniatyr|venstre|Pungand (hann)]]
[[Fil:Musk Duck.JPG|miniatyr|venstre|Pungand (hann)]]
[[Fil:Musk Duck (Biziura lobata) female.jpg|miniatyr|venstre|Pungender (hunner)]]
Den systematiske posisjonen til denne arten er fortsatt usikker og uavklart. Noen studier antyder at den ikke er særlig nært beslektet med ''[[Oxyura]]'', men snarere representerer ei unik linje for seg selv.<ref name="McCracken, Harshman, McClellan & Afton (1999)"/><ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/> I så måte har [[Taxonomy in Flux]] plassert pungand i et [[Tribus (biologi)|tribus]] ('''Biziurini''') for seg,<ref name="Boyd (2013)"/> men dette savner altså generell støtte i øyeblikket.

[[Ssp]]. ''menziesi'' har av og til blitt regnet av tvilsom gyldighet, men nyere studier antyder at de to [[populasjon]]ene har vært [[genetikk|genetisk]] adskilt siden [[pleistocen]]. Dette, kombinert med forskjeller i vokaliseringen, kvalifiserer minst til status som selvstendig underart.<ref name="Guay ''et al.'' (2010)"/><ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

== Biologi ==
Pungand er ei dykkende and med tung kropp og korte [[vinge]]r. Fuglene flyter tungt i vannet og flyr sjelden, og de kan bare unntaksvis observeres på land. Arten viser dessuten utpreget [[kjønnsdimorfisme]]. Hannen måler cirka {{nowrap|61–71 cm}} og veier typisk {{nowrap|1 700–3 120 g}}, og han har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|87 cm}} og en svært prominent og karakteristisk strupepung. Hunnen måler cirka {{nowrap|53–58 cm}} og veier typisk {{nowrap|993–1 910 g}}, og hun har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|72 cm}} og mangler strupepung.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

[[Fjærdrakt]]en er sortaktig brun med islett av skjell-aktig [[fjær]]lag med tynne hvite kanter. Arten er noe lysere i buken enn på oversiden, mens undervingene er lysere går. Nebbet har en lær-lignende tekstur og er tilnærmet sort, bredt og høyt ved basen. Hannen har en prominent og karakteristisk strupepung hengende under nebbet. Pungen ekspanderer og kollapser ved hjelp av [[blodtrykk]]et. Den kan bli på størrelse med en golfball. Arten har også er svært eiendommelig og svært bevegelig [[stjert]], med smale, stive og fåtallige sprikende fjær, som kan reises rett opp i vifteform og beveges både framover og bakover fra den posisjonen. Stjerten og overvingene er sorte, mens undervingene er grå. Kjønnene er relativt like, med unntak av at hannen er noe mer ornamentert fjærdrakt, har strupepose og er ganske mye større.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Pungender er relativt stillferdige fugler, bortsett fra hannens averterende kallelyder, som kan minne om en dyp, langstrekt resonnerende ping-lyd. Denne lyden opptrer sammen med en merkverdig svømmeatferd og vipping med stjerten, mens han bruker de svømmeføttene til å sprute i vannflaten med. Flukt- og alarmkall er ellers ukjent, men grynting og skrikelyder opptrer når fuglene håndteres av mennesker.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten opptrer i [[våtmark]]sområder med [[ferskvann]], inkludert [[myr]], [[sump]], [[dam (innsjø)|dammer]], [[elv]]er og [[innsjø]]er (inkludert såkalte [[billabong]]er) som er kantet av høyt våtmarksgras ([[takrørskog]], [[takrør]] og lignende høye grasvekster). Utenfor [[hekketid]]en opptrer ungfugler og ikke-hekkende voksne også på dypere vann, [[lagune]]r, [[reservoar]]er, [[saltsjø|saline innsjøer]] og beskyttede kyststrøk med mer.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Maten består i hovedsak av mindre akvatiske [[virvelløse dyr]], som [[akvatiske insekter]] og [[insektlarve]]r, [[bløtdyr]], små [[krepsdyr]], [[edderkoppdyr]], [[amfibier]], noe [[fisk|småfisk]], andres små andunger, og litt [[akvatisk plante|akvatisk plantemateriale]] (primært akvatiske [[frø]]). Arten dykker etter maten, ned til seks meter dyp. Dykker gjør den også når den føler seg truet, for eksempel av [[rovfugl]]er.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Hekketiden er i hovedsak mellom [[september]] og [[oktober]], men den varierer i henhold til vannstanden. Generelt legger hunnen eggene mellom [[juni]] og [[desember]]. Artens paringssystem er [[fugleleik|lek-orientert]], med opptil tjue hanner som konkurrerer om hver hunn enkelte steder. Dette varierer imidlertid med tiden, noe som kan føre til omfattende promiskuitet, flere paringer, og manglende pardannelser. Begge kjønn er dominante. I det fri er voldsomme kamper mellom rivaliserende hanner og hunner observert. Som oftest ender det med at én eller to dominante hanner står bak farskapet hos et flertall av hunnene.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Redet er en røff skål-lignende struktur ({{nowrap|27–51 cm}} i diameter) av gress og strå, som fôres innvendig med [[dun]]. Det plasseres i tett vegetasjon, cirka 40 cm over vannstanden. Hunnen legger typisk {{nowrap|2–3}} blek grønnhvite egg (1–10 egg regnes som normalt, men det er sjelden mer enn seks som klekker). Ved flere egg enn typisk er det mistanke om [[parasittisme]], men dette er foreløpig uavklart. [[Inkubasjonstid]]en varer i cirka 24 dager, og hunnen ruger eggene alene. Avkommet har brunsvart dun på oversiden og nærmest hvit på undersiden. De mates av moren. Såkalt interspesifikk parasittisme er vanlig, i det egg etter pungand er funnet i reder etter flere lignende arter. Man antar at avkommet er kjønnsmodent etter cirka ett år.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Pungand ble tidligere antatt å være flygeudyktig, men i dag vet man at arten faktisk er en ganske god flyger. De er i hovedsak regnet som [[standfugl]], men mange fugler, kanskje flest ungfugler, er involvert i små- eller storskala forflytninger etter hekkesesongen (om våren). Forflytningene henger sammen med vannstandsnivåene og tilgangen på mat i bestemte områder av utbredelsesområdet. De kan blant annet observeres på våtmarksområdene på [[Nullarbor-sletta]] når den oversvømmes under [[regntid]]en.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Totalpopulasjonen ble i 2009 anslått til omkring {{nowrap|13 000–33 000}} voksne individer, med en synkende trend.<ref name="BirdLife (2018)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018).<ref name="Carboneras (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
**** ''[[Heteronetta]]'' (monotypisk)
***** ''[[gjøkand|H. atricapilla]]'', gjøkand
**** ''[[Nomonyx]]'' (monotypisk)
***** ''[[maskeand|N. dominicus]]'', maskeand
**** ''[[Oxyura]]''
***** ''[[stivhaleand|O. jamaicensis]]'', stivhaleand
***** ''[[andesand|O. ferruginea]]'', andesand
***** ''[[trommeand|O. vittata]]'', trommeand
***** ''[[blånebband|O. australis]]'', blånebband
***** ''[[kafferand|O. maccoa]]'', kafferand
***** ''[[hvithodeand|O. leucocephala]]'', hvithodeand
**** ''[[pungand|Biziura]]'' (monotypisk)
***** ''[[pungand|B. lobata]]'', pungand
****** ''B. l. lobata'' ([[nominatform]]en), utbredt i det sørvestre [[Australia]]
****** ''B. l. menziesi'', utbredt i det sørøstre Australia (fra det sentrale [[Sør-Australia]] og østover til det sørlige [[Queensland]] (inkludert [[K’gari]]), syd til [[Victoria (Australia)|Victoria]]); inkludert [[Kenguruøya]] og [[Tasmania]]
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Biziura lobata''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679830A92831295. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679830A92831295.en. Downloaded on 05 May 2018.</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International (2018) Species factsheet: ''Biziura lobata''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 05/05/2018.</ref>

<ref name="Boyd (2013)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List1a.html#anseriformes | tittel=Taxonomy in Flux: Version 2.63 | besøksdato=2014-04-17 | dato=2013-10-08}}</ref>

<ref name="Carboneras (2018)">Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Musk Duck (''Biziura lobata''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52939 on 5 May 2018).</ref>

<ref name="Jobling (2017)">Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>

<ref name="Guay ''et al.'' (2010)">Guay, P.J., Chesser, R.T., Mulder, R.A., Afton, A.D., Paton, D.C. & McCracken, K.G. (2010) East-west genetic differentiation in Musk Ducks (''Biziura lobata'') of Australia suggests late Pleistocene divergence at the Nullarbor Plain. ''Conserv. Genet.'' '''11'''(6): 2105–2120.</ref>

<ref name="McCracken, Harshman, McClellan & Afton (1999)">McCracken, K.G., Harshman, J., McClellan, D.A. & Afton, A.D. (1999) Data set incongruence and correlated character evolution: an example of functional convergence in the hind-limbs of stifftail diving ducks. ''Syst. Biol.'' '''48'''(4): 683–714.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Australias endemiske fugler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Shaw]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1796]]

Pungand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparantes i slutten av lenke)