Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:23:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:23
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta15)

2019-07-04T15:21:20Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta15)

Ny side

[[Fil:Jehu-Obelisk-cropped.jpg|thumb|Antatt israelittisk konge (eller hans sendebud) underkaster seg den assyrisk kong [[Salmanassar III]].]]
'''Proskynesis''' ([[gresk]] προσκύνησις) viser til den tradisjonelle [[Perserriket|persiske]] handlingen med å [[Bukking|bukke]] og bøye seg i underdanighet overfor en person av høyere sosial status. Jo høyere status, jo lavere måtte man bøye seg. I [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]] er begrepet proskynesis benyttet [[teologi]]sk for å indikere høyaktelse gitt til religiøse [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og [[relikvie]]r. Det er adskilt fra begrepet ''[[latria]]'', tilbedelse eller forgudelse som tilfaller [[Gud]] alene,<ref> Ware, Kallistos (Timothy) (1993): [http://books.google.com/books?id=f7D-5Q-Q19MC&lpg=PA257&pg=PA257#v=onepage&f=false ''The Orthodox Church'']. London: Penguin Books. ISBN 0-14-014656-3. s. 257.</ref> og fysiske gester i den vestlige kirke som å bøye seg eller knele foran et [[alter]] eller ikon.<ref>Bowen, Matthew L. (2013): [http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/publications/studies/5/Studies5_1_Bowen.pdf ''«They Came and Held Him by the Feet and Worshipped Him»: Proskynesis before Jesus in Its Biblical and Ancient Near Eastern Context''] {{Wayback|url=http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/publications/studies/5/Studies5_1_Bowen.pdf |date=20140714123411 }} (PDF) i: ''Studies in the Bible and Antiquity'' '''5''', Brigham Young University, s. 63–89</ref>

== Etymologi ==
Det greske ordet προσκύνησις er avledet fra verbet προσκυνέω, ''proskyneo'', som i seg selv er dannet fra de sammensatte ordene πρός, ''pros'' («henimot») og κυνέω, ''kyneo'' («kyss»), har den direkte betydningen «kysser mot».<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=pro/s πρός], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=kune/w κυνέω], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=proskune/w προσκυνέω], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=prosku/nhsis προσκύνησις] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''.</ref> Det beskriver holdningen med å underkastelse eller dyrkelse, særlig mot en hersker eller Gud.<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/proskynesis «Proskynesis»], ''Wiktionary''</ref>

På [[engelsk]] finnes det lignende begrepet ''prostrate'', «liggende med ansiktet ned» (i underkastelse, dyrkelse etc), men det er opptatt fra [[latin]]ske ''prostratus''.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=prostrate «Prostrate»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Praksis ==
Ifølge [[Herodot]] i hans ''Historier'' mottok en person med lik status et kyss på leppene, noen med litt lavere status gav et kyss på kinnet og noen med mye lavere sosial status måtte bøye seg helt ned foran den andre personen foran seg. For grekerne var det å gi proskynesis til en dødelig fullstendig [[barbar]]isk og var en latterlig handling. Grekerne var blant de få folkene som, grunnet deres miljø og kultur, hadde en særskilt idé om frihet, uavhengighet og selvstyre. Derfor var det å bøye seg for noen som helst dødelig uaktuelt for dem, og de reserverte den slags holdninger kun for guder.

== Anvendelser ==
Dette kan ha ført til at noen grekere trodde at perserne tilba sin konge, som var den eneste perseren som fikk proskynesis fra alle, og andre misforståelser førte til mistolkninger som skapte kulturelle konflikter. Den er kjent at [[Aleksander den store]] foreslo denne skikken som en del av sin politikk for å forene persisk og gresk kultur, men han klarte ikke å få aksept blant sine greske ledsagere (et eksempel kan bli funnet hos hoffhistorikeren [[Kallisthenes]]), og til sist insisterte ikke Aleksander på praksisen.

Den romerske keiser [[Diokletian]] (284-305 e.Kr.) er vanligvis antatt å ha vært den sin innførte praksisen i [[Romerriket]], noe som utgjorde et brudd med tidligere praksis under [[Principatet]] (den første perioden av Romerriket, 27 f.Kr. – 284 e.Kr.), som bevarte formen, om enn ikke hensikten, av et [[Den romerske republikk|republikansk styre]]. Imidlertid er det en del antydninger om at en mer uformell utgave av proskynesis allerede var praktisert ved hoffet til [[Septimius Severus]].<ref> Kolb, Frank (2001): ''Herrscherideologie in der Spätantike'', Berlin. [http://bmcr.brynmawr.edu/2002/2002-07-02.html Omtale av Chris Epplett] i ''Bryn Mawr Classical Review'', 2002.</ref> Den politiske årsaken for denne endringen var å opphøye keiserens rolle fra å være «første borger» til en hersker ikke av denne verden, guddommeliggjort, adskilt fra sine undersåtter, således også redusere sannsynligheten av et vellykket opprør, noe som hadde plaget riket de siste femti årene.

Tilsvarende ble keiseren ikke lenger hyllet som «Imp(erator)» på mynter. Denne tittelen hadde betydningen «feltherre». Isteden ble han hyllet som «D(ominus) N(oster)», det vil si «Vår Herre». Da keiser [[Konstantin den store]] gjorde [[kristendom]]men til statsreligion ble proskynesis en del av et utarbeidet, detaljert ritual hvor keiseren ble Guds stedfortredende regent på Jorden. Oppsvulminger av titler påvirket også andre ledende posisjoner i riket. Både [[Justinian I den store]] og hans hustru [[Teodora I]] insisterte både en ekstrem form for proskynesis, selv fra medlemmene i [[Det romerske senatet|senatet]]. For dette ble de anklaget av historikeren [[Prokopios]] i hans ''Hemmelige historie''.<ref> Prokopios: ''Hemmelige historie'', 30, 21-30.</ref>

En anekdote er knyttet til [[Saint-Clair-sur-Epte-traktaten]] i 911 hvor norrøne [[Rollo av Normandie|Rollo]] skulle bli den franske kongens vasall. Det siste punktet ble komplisert da Rollo nektet å knele foran kongen og kysse hans fot. Det ble diskutert og man kom fram til et kompromiss: Rollo grep kongen fot, men uten å knele, men han var så høy at da han løftet armen mistet kongen balansen og falt bakover.<ref>Holden, A.J. (1970): ''Le Roman de Rou de Wace''. Paris: Éditions A.J. Picard. s. 54; linjene 1147–1156.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Marti, Berthe (1936): «Proskynesis and Adorare» i: ''Language'' '''12''', s. 272-282.
* Wiesehöfer, Josef (2003): «Denn ihr huldigt nicht einem Menschen als eurem Herrscher, sondern nur den Göttern". Bemerkungen zur Proskynese in Iran» i: Cereti, C.G.; Maggi, M. & Provasi, E. (red.): ''Religious Themes and Texts of Pre-Islamic Iran and Central Asia''. Studies in Honour of Gh. Gnoli on the Occasion of his 65th Birthday on 6 December 2002, Wiesbaden, s. 447-452.
* Wiesehöfer, Josef (2001): «Proskynesis» i: ''Der Neue Pauly'', bd. 10, s. 443f.

== Se også ==
* [[Kowtow]], den dype gestus av respekt i Kina som uttrykkes ved å knele og bøye seg så dypt at man lar hodet støte gulvet/bakken.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.livius.org/pp-pr/proskynesis/proskynesis.htm ''«Proskynesis»''], ''Livius.org''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Oldtidens Persia]]
[[Kategori:Senantikken]]

Proskynesis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta15)