Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T13:24:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 13:24
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2025-27476-43 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

2025-10-05T13:43:22Z

Tilbakestilte endring av ~2025-27476-43 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

Ny side

'''Pronomen''' (fra ''pro'', «i stedet for» og ''nomen'', «substantiv») er en [[ordklasse]] som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et [[substantiv]]. Det leddet som gir pronomenet innhold, kalles [[antesendent]]en.

Det finnes flere typer pronomen:

== Personlige pronomen ==
''Personlige pronomen'' er ord som kan stå i stedet for navn på mennesker og ting. Eksempler på slike ord er jeg, meg, den, henne.

De personlige pronomenene er alene om å ha [[kasus]]bøying i moderne norsk. De kan enten stå i ''nominativ'' (''subjektsform'') eller i ''akkusativ'' (''objektsform'').
I tillegg til tredjepersonspronomenene her finnes [[Kjønnsnøytralt pronomen|kjønnsnøytrale pronomen]], men disse regnes fortsatt som [[nyord]].

{| border="1" cellpadding="2" class="wikitable"
|-
! "width="50"|Entall
!width="220"|Subjektform
!width="220"|Objektform
!Refleksive
!Possessive
|-
|1.person
|jeg
|meg
|meg
|min, mi, mitt, mine
|-
|2.person
|du (De)
|deg (Dem)
|deg
|din, di, ditt, dine
|-
|3.person
|han
hun

hen

den, det
|han/ham
henne

hen

den, det
|seg
|hans
hennes

hens

dens, dets
|-
!width="50"|Flertall
!width="225"|Subjektform
!width="225"|Objektform
!Refleksive
!Possessive
|-
|1.person
|vi
|oss
|oss
|vår, vårt, våre
|-
|2.person
|dere (De)
|dere (Dem)
|dere
|deres
|-
|3.person
|de
|dem
|seg
|deres
|}

== Spørrepronomen ==
Spørrepronomenet (interrogativt pronomen) er «hvem» når en spør etter person; ellers «hva».
På nynorsk er spørreorda "kven", "kva" eller "kva for ein/ei/eit"

Spørrepronomenet innleder direkte og indirekte spørresetninger:
* Hvem går der?
* Han spurte hvem det var.
Det kan også innlede visse typer relativsetninger:
* Han godtok hva det skulle være.

== Ubestemt pronomen ==
Det ubestemte pronomenet er «man» eller «en». Det skiller seg fra andre pronomen ved at det er uten antesendent, og viser til noe allment eller uspesifisert. «Man» kan bare brukes som subjekt, mens «en» kan ha alle grammatiske funksjoner.

== Relativt pronomen ==
Ordet «som» kalles ofte relativt pronomen. Fordi det oftest innleder en leddsetning, regnes det nå til ordklassen [[subjunksjon (grammatikk)|subjunksjon]].

== Refleksivt pronomen ==
Ordet ''seg'' kalles ''refleksivt pronomen''. Det har antesendenten i samme setning, som regel subjektet, og alltid i tredje person: «De gleder seg». I første og andre person brukes akkusativformen av det personlige pronomenet tilsvarende: «Vi gleder oss».
(Akkusativformen kalles ofte også for objektsform). Refleksive pronomen danner ofte faste uttrykk sammen med refleksive verb. Det refleksive pronomenet bøyes i samsvar med subjektet.

== Resiprokt pronomen ==
Ordet «hverandre» kalles ''resiprokt pronomen''. Det viser tilbake til flertallsord, og uttrykker et gjensidig forhold mellom elementer inneholdt i antesendenten: «Dikterne har påvirka hverandre» betyr at dikter A har påvirka dikter B og omvendt.

Det resiproke pronomenet kan få genitiv-s:
:''Vi tar hverandres hender''
:''Vi utnytter hverandres kompetanse''

== Tidligere pronomenklasser ==

I skolegrammatikker ble det tidligere operert med flere klasser av pronomen som nå blir sett på som [[determinativ]]er, både i ''Norsk referansegrammatikk'', og i Utdanningsdirektoratet sine anbefalinger til skoleverket.

Ord som tidligere ble referert til som ''Eiendomspronomen'' er ord som beskriver et eieforhold mellom subjekt og objekt.
Eksempler: ''min, sin, din, våre''

Eiendomspronomen kan bøyes i både kjønn og tall:
:min – min/mi – mitt – mine (i henholdsvis hankjønn, hunkjønn, intetkjønn og flertall)

Ord som tidligere ble referert til som ''påpekende pronomen'' er ord som kan vise til en ting eller en person. Noen av disse ordene viser til noe som er nært. Andre viser til noe som er fjernt. Legg merke til formene ''den, det og de''. Disse ordene er identiske med pronomenene ''den, de, det'', og må ha trykk for at de skal være påpekende pronomener. Jf. ''De går der'' (pronomen) og ''De barna går der'' (determinativ).

[[Determinativ]]er, tidligere påpekende pronomen, er: den, det, dette, de, denne, disse, sånn, begge, samme, selv, slik.

Grunnen til den reviderte analysen er at determinativene og pronomenene har ulik syntaks: Determinativer modifiserer substantiv, mens pronomener erstatter dem.

== Eksterne lenker ==
{{wiktionary|Tillegg:Pronomen i norsk}}
[http://norsksonen.blogspot.com/ Norsksonen]

{{Ordklasser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ordklasser]]
[[Kategori:Pronomen]]

Pronomen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2025-27476-43 (bidrag) til siste versjon av EdoAug