https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=ProklosProklos - Sideversjonshistorikk2026-04-08T21:19:36ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Proklos&diff=119330&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T13:01:53Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:01</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-119329:rev-119330 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Proklos&diff=119329&oldid=prevnb>Orland: {{infoboks biografi}}2020-04-30T13:25:18Z<p>{{infoboks biografi}}</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks biografi}}<br />
'''Proklos''' ({{lang|grc|Πρόκλος ὁ Διάδοχος}}, ''Próklos ho Diádokhos'', født i [[Konstantinopel]] ca. [[410]], oppvokst i [[Lykia]], død 17. april 485 i [[Athen]]) var en [[gresk filosofi|gresk filosof]] innen den [[nyplatonisme|nyplatonske]] skole. <br />
<br />
[[Fil:Plato-raphael.jpg|thumb|[[Platon]], utsnitt fra maleriet ''[[Skolen i Athen]]'' av [[Rafael]]. Proklos ser på Platon som en guddommelig inspirert filosof, som har fått sin innsikt gjennom visjoner.]]<br />
Han studerte [[grammatikk]] og [[filosofi]] i Alexandria, og ledet den [[platon]]ske skolen i byen fra omkring [[450]]. Hans religion var en legering av [[egyptisk mytologi|egyptiske]] og [[De kaldeiske orakler|kaldeiske]] elementer. I tillegg til kommentarer til Platons skrifter brukte han sin energi på å systematisere alle religiøse former i [[senantikken]], dels via filosofien, dels skjematisk. Han hadde et omfattende forfatterskap, blant annet en kommentar til [[Euklid]]s ''[[Euklids Elementer|Elementer]]'' og en polemikk mot det kristne verdensbildet, ''Om den evigvarende verden''. Han regnet [[Platon]] (i nyplatonikernes versjon), [[Plotin]] og [[Jamblikos]] som sine læremestre. <br />
<br />
I antologien ''[[Nyplatonismen (bok)|Nyplatonismen]]'' er følgende tekster av ham oversatt til norsk:<!-- Titler er her angitt på nynorsk fordi den eneste kjente norske oversettelsen er til nynorsk, og det følgelig ikke finnes noen kjent bokmålstittel --><br />
* ''Teologiske grunnsetningar'', en systematisk oversikt over metafysiske prinsipp i nyplatonismen<br />
* «Læra om henadane», et utdrag fra hans ''Kommentar til 'Parmenides' av [[Platon]]'', hvor han gjøre rede for henadenes rolle i hierarkiet av guddommelige vesen<br />
* «Om triaden Være – Liv – Sinn», et utdrag fra hans ''Platonsk teologi'', hvor han forklarer hva som er den første årsak til skapelsen<br />
* «Om å skode det Eine», et utdrag fra hans ''Platonsk teologi'', hvor han forklarer hvordan man kan oppnå erkjennelse av Det Ene, som ligger utenfor det værende<br />
* «Innleiing» til hans ''Platonsk teologi'', hvor han forklarer sitt syn på Platon. Proklos «går mykje lenger enn å seie at Platon sin filosofi var guddomleg inspirert. Platon sin filosofi er guddomleg, og Platon sjølv er ein mystikar som gjennom mystisk skoding har fått openberra denne læra.»<ref name="ita">Kilde for sitat og vurderinger er [[Ingemund T. Askeland]]s innledning til ''Nyplatonismen'', 2010</ref><br />
* Utdrag fra ''Kommentar til 'Kratylos' av Platon'', hvor Proklos resonnerer omkring gudenavnenes etymologi, og forholdet mellom navn, begrep og realitetene de omtaler. Teksten er et eksempel på eksegese fra [[orfisme|orfiske]] og [[De kaldeiske orakler|kaldeisk]]e tekster.<br />
* Den eneste kjente fragment fra ''Om den [[De kaldeiske orakler|kaldeiske]] filosofien'', hvor han presenterer «dei grunnleggjande trekka i den kaldeiske filosofien, spenninga mellom kropp og sinn, materiell og immatriell røynd.»<ref name="ita"/><br />
* «Om det heilage handverket», som muligens er et fragment fra ''Om den kaldeiske filosofien'' eller fra en annen kommentar til et annet verk av samme forfatter, hvor Proklos gjør rede for det magiske prinsippet kalt «korrespondanse», ''sympatheia'', det vil si at enkelte materielle ting skaper en kontakt med en guddom<br />
* «Om bøn», et utdrag fra hans ''Kommentar til '[[Timaios]]' av Platon'', hvor han forklarer at bønn er et uttrykk for ydmykhet<br />
* «Om dygdene Tru - Sanning - Kjærleik», fra hans ''Kommentar til 'Alkibiades' av [[Platon]]'' og hans ''Platonsk teologi''. Her uttrykkes det særlig hvordan nyplatonismen etterhvert kom til å understreke troens betydning, muligens på grunn av påvirkning fra kristen tro og tanke.<ref name="ita"/><br />
* Sju hymner, til [[Helios]], [[Hekate]] og [[Janus]], [[Athene]] og flere. Hymnene har likhetstrekk med bønner, og hensikten er å søke en guddommelig godvilje og enhet og likhet med gud.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://hiw.kuleuven.be/dwmc/ancientphilosophy/proclus/proclused.html Editions and Translations Proclus], etter 1900<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Proklos}}<br />
[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]<br />
[[Kategori:Nyplatonisme]]<br />
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]<br />
[[Kategori:Fødsler på 400-tallet]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 485]]</div>nb>Orland