Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:10:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:10
(Ingen forskjell)

nb>Sauer202: /* Former for problemløsning */

2025-03-16T12:47:15Z

Former for problemløsning

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{snever}}
'''Problemløsning''' eller '''problemløsing''' er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten.

Dette er en metode som spesielt anvendes i matematikk, og som står sentralt i [[fagplan]]en for grunnopplæringen i den norske skolen. Problemløsning som matematisk metode er grundig beskrevet av den ungarske matematikeren [[George Pólya]].

Metoden kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Her er 9 trinn til problemløsning og beslutninger.

* Definer situasjonen / problemet, fastslå hva som har lykkes eller mislykkes så langt.
* Spesifiser målet. Du må vite hva du vil oppnå.
* Utvikle hypoteser. Funder omkring årsakene.
* Fremskaff fakta. Hva er det som skjer, hvem er innblandet, finn argumenter for og imot, kartlegg de involvertes holdninger.
* Analyser fakta, bestem hva som er relevant og irrelevant. Konsentrer deg om årsaken, ikke symptomene. Ikke trekk forhastede slutninger.
* Overvei mulige handlingsalternativer. Både de som er åpenbare og de som ikke er det!
* Vurder mulige handlingsalternativ (fremkommet under pkt 6). Se på muligheter, for og imot, forventet resultat for hvert alternativ, jf oppsatte mål. Vurder kostnader og gevinster. Begrunn risken for å skape prejudikat. Bruk både ditt industrielle omdømme og din bedrift for å bedømme effektene. Beregn konsekvensene i detalj så langt mulig.
* Beslutt og implementer. Informer før beslutninger trer i kraft, angi grunn for beslutningen. Visse beslutninger krever at du er iskald – det er sjelden at alle involverte har likt syn på hvor gode beslutningene er.
* Overvåk implementeringen. Følg opp hvor effektivt beslutningen implementeres. Finn ut reaksjonen til de som påvirkes. Korriger der det er nødvendig. Iblant er det også nødvendig å kunne holde ut, ettersom det kan ta tid før resultatene blir synlige. Ikke forhast deg hvis du mener kursen må endres.

==Typer av problem==
For løsning av sosiale problemer brukes vanligvis uttrykkene «konfliktløsning» eller [[megling]].
* [[Matematikk]]
* [[Konflikt]]
* [[Ledelse]]
* [[Skilsmisse]]
* [[Nabokrangel]]
* Religiøs, økonomisk eller sosial uenighet
* [[Prosjektstyring]]

==Former for problemløsning==
En interessant kjensgjerning ved dette tema, er at to problemer aldri er like. Både i omfang og fagområde varierer problemstillingene, selv om generelle metoder gjelder for alle typer:

* [[Mekling]]
* [[Forhandling]]
* [[Nødhelp]]
* [[Medisinering]]
* [[IQ-test]]

Løsninger kan deles inn i typer:
* [[Holdningsløsning]]
* [[Teknisk løsning]]
* [[Strukturell løsning]]

== Problemløsning i grupper ==
Problemløsning i grupper er en måte [[problemløsning|å løse problemer på]] som kan brukes i flere sammenhenger. For at [[gruppe]]r skal fungere sammen og som et team er det en viktig oppgave å identifisere faktorer som både fremmer og hemmer problemløsning i gruppen. Da kan man bruke dette for å senere utvikle hensiktsmessige problemløsningsprosedyrer (Kaufmann & Kaufmann 2003:255).

=== Fem fremmende faktorer ===
Fem fremmende faktorer når det gjelder problemløsning i grupper kan være:

# Heterogenitet – En vesentlig hindring for [[kreativ problemløsning]] kan være at individet har lett for å bli fiksert i bestemte søkeretninger og løsningsbaner i sin problemløsning. Her har gruppen et stort potensial med tanke på at det naturlig er stor variasjon i perspektiver og problemløsningsstrategier blant individer.
# Kognitiv konflikt – Konflikter og uenighet kan, dersom det holdes på et rasjonelt plan, danne grunnlag for mer kreative løsninger på et problem. Kognitiv konflikt gjør at det er nødvendig å søke alternative løsninger. Skal konflikter være en positiv ressurs er det som sagt viktig å holde det på et rasjonelt plan. Emosjonelle konflikter fører derimot til misnøye og har derfor negativ innvirkning på problemløsningen.
# Økt [[motivasjon]] og mestringsfølelse – Både erfaringer, ferdigheter og [[evne]]r er nødvendig for effektiv problemløsning. Motivasjon er også en viktig forutsetning. I gruppen vil dette vise seg ved at gruppemedlemmene kan stimulere og motivere hverandre, og mangfoldigheten i evner, kunnskaper og ferdigheter gjør at man kan utfylle hverandre på en positiv måte.
# Risikotoleranse – Gruppediskusjon fører ofte til at risikotoleransen justeres opp i forhold til gjennomsnittlig risikotoleranse på individuell basis. Dette kan være fordi ansvaret for beslutningen da fordeles på flere.
# Akseptering – Aksepteringsnivå (altså i hvilken grad gruppemedlemmer aksepterer en beslutning som er tatt) er viktig for en effektiv beslutning, og aksepteringsnivået øker veldig ved deltakelse i beslutningsprosessen. (Kaufmann & Kaufmann 2003:256-257).

=== Fem nedbrytende faktorer ===
Fem nedbrytende faktorer når det gjelder problemløsning i grupper kan være:

# Sosialt trykk og konformitet – Frykt for negativ tilbakemelding setter grenser for avvikende ideer som kan være viktige når det gjelder kreativitet og innovasjon, som er viktige når det gjelder problemløsning.
# Skjevhet i deltakelse – Det kan være ganske store skjevheter når det gjelder deltakelse blant gruppemedlemmer. Ofte vil det være sånn at en spesielt aktiv eller engasjert person dominerer og kontrollerer problemløsningsarbeidet i ganske stor grad.
# Valens – Gruppemedlemmer kan lett komme i følelsesmessige tiltreknigs-/frastøtningsforhold til ulike ideer som blir lansert under problemløsningsarbeidet.
# Gruppestørrelse – Det er ikke så lett å formulere allmenngyldige regler når det gjelder forholdet mellom gruppestørrelse og problemløsning. Men, tilskuddet av nye personer har mer å si for løsning av vanskelige enn lette oppgaver. Dessuten er effekten av å øke antall personer avtakende, noe som vil si at hver ny person betyr mindre for det totale problemløsningspotensialet.
# Tid – Ved problemløsning i gruppe er samlet tidsforbruk høyere enn ved individuell problemløsning, men kvaliteten på løsningen man når frem til ved problemløsning i gruppe er ofte så høy at den oppveier for den økte tidskostnaden. (Kaufmann & Kaufmann 2003:257-259).

== Se også ==
* [[A3-problemløsning]]
* [[Problembeskrivelse]]

== Referanser ==
* [[Geir Kaufmann|Kaufmann, Geir]] og [[Astrid Kaufmann]] (2003): ''Psykologi i organisasjon og ledelse.'' Bergen: Fagbokforlaget

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Problemløsning| ]]
[[Kategori:Matematikkdidaktikk]]
[[Kategori:Logikk]]
[[Kategori:Mentale prosesser]]
[[Kategori:Psykologi]]

Problemløsning - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Sauer202: /* Former for problemløsning */