https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Preterito-presentiske_verbPreterito-presentiske verb - Sideversjonshistorikk2026-04-09T04:55:04ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Preterito-presentiske_verb&diff=119438&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T13:05:50Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:05</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-119437:rev-119438 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Preterito-presentiske_verb&diff=119437&oldid=prevnb>Telaneo: Fjernet Kategori:Grammatikk; La til Kategori:Verb via HotCat2023-02-17T05:05:26Z<p>Fjernet <a href="/index.php?title=Kategori:Grammatikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kategori:Grammatikk (siden finnes ikke)">Kategori:Grammatikk</a>; La til <a href="/index.php?title=Kategori:Verb" title="Kategori:Verb">Kategori:Verb</a> via <a href="/index.php?title=WP:HOTCAT&action=edit&redlink=1" class="new" title="WP:HOTCAT (siden finnes ikke)">HotCat</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Preterito-presentiske verb''' er en liten gruppe av [[verb]] i de [[germanske språk]]ene som har et spesielt bøyningsmønster. [[Presens]] dannes på samme måte som [[preteritum]] hos [[sterke verb]], og preteritum dannes som hos [[svake verb]]. Til gruppen hører blant annet de fleste [[modale hjelpeverb]]ene.<br />
<br />
Slike presensformer på [[norsk]] er ''må'', ''skal'', ''vet'' og ''kan''. På [[nynorsk]] er også ''å&nbsp;eige'' bevart som et preterito-presentisk verb, men ''å eie'' er blitt et [[Svake verb|svakt verb]] på [[bokmål]] og [[riksmål]]. Bøyningen av ''å vite'' på ulike germanske språk er vist som et eksempel: <br />
<br />
{| class="wikitable"<br />
|-<br />
|<br />
| [[Gotisk (språk)|Gotisk]]<br />
| [[Gammelengelsk]]<br />
| [[Tysk]]<br />
| [[Norrønt (språk)|Norrønt]]<br />
| [[Dansk]]<br />
| [[Svensk]]<br />
| [[Islandsk]]<br />
| [[Bokmål]]<br />
| [[Nynorsk]]<br />
|-<br />
| [[Infinitiv]]<br />
| witan<br />
| witan<br />
| wissen<br />
| vita<br />
| vide<br />
| veta<br />
| vita<br />
| vite<br />
| veta/vete<br />
|-<br />
| [[Presens]] 1. og 3. pers., entall.<br />
| wait<br />
| wāt<br />
| weiß<br />
| veit<br />
| ved<br />
| vet<br />
| veit<br />
| veit/vet<br />
| veit<br />
|-<br />
| Presens 3. pers., flertall<br />
| witun<br />
| witon<br />
| wissen<br />
| vitu<br />
| ved<br />
| vet<br />
| vita<br />
| veit/vet<br />
| veit<br />
|-<br />
| [[Preteritum]] 1. og 3. pers., entall.<br />
| wissa<br />
| wisse<br />
| wusste<br />
| vissa/vissi<br />
| vidste<br />
| visste<br />
| vissi<br />
| visste<br />
| visste<br />
|-<br />
| [[Presens partisipp]]<br />
| witands<br />
| witende<br />
| wissend<br />
| vitandi<br />
| vidende<br />
| vetande<br />
| vitandi<br />
| vitende<br />
| vetande<br />
|-<br />
| [[Perfektum partisipp]]<br />
| witans<br />
| gewiten<br />
| gewusst<br />
| vitat<br />
| vidst<br />
| vetat<br />
| vitað<br />
| visst<br />
| visst<br />
|}<br />
<br />
Opprinnelsen til germansk preteritum er [[urindoeuropeisk]] [[perfektum]]. Denne verbformen uttrykte ikke [[Tempus|tid]], men durativt [[Aspekt (grammatikk)|aspekt]], altså en varig handling. De preterito-presentiske verbene uttrykker som regel varige tilstander i nåtiden, og presens av disse verbene har beholdt den opprinnelige betydningen og bøyningsformen til perfektum. Den opprinnelige, urindoeuropeiske presensen er gått tapt. Det ble utviklet en ny preteritum, som dannes på samme måte som hos svake verb, norsk ''visste'', [[tysk]] ''wusste''. I bokmål, og nynorsk med e-infinitiv, er likevel [[infinitiv]] og preteritum av de modale hjelpeverbene blitt like, slik at norsk ''kunne'' (preteritum) svarer til tysk ''konnte'' og [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''kunni''.<br />
<br />
Verbet ''å ville'' bøyes som de preterito-presentiske verbene, men har en annen opprinnelse, og er dannet av en [[optativ]]form i urindoeuropeisk.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* {{Kilde bok<br />
| forfatter=Olav Høyland og Nils Hellesnes<br />
| utgivelsesår=1970<br />
| tittel=Norrøn grammatikk<br />
| side=42<br />
| utgivelsessted=Oslo<br />
| forlag=Norli<br />
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080304001<br />
| isbn=8250701151}}<br />
* {{Kilde artikkel<br />
| forfatter=W. Randall og H. Jones<br />
| tittel=On the early origins of the Germanic preterite presents<br />
| publikasjon=Transactions of the Philological Society<br />
| utgivelsesår=2015<br />
| bind=113<br />
| nummer=2<br />
| side=137–176<br />
| doi=10.1111/1467-968X.12045<br />
| issn=1467-968X}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Verb]]<br />
<br />
[[en:Germanic verb#Preterite-presents]]</div>nb>Telaneo