Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T20:34:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 20:34
(Ingen forskjell)

~2024-28458: Her var det mye mer å si.

2025-01-20T11:22:54Z

Her var det mye mer å si.

Ny side

[[Fil:GamleAkerKirke pulpit.JPG|thumb|Prekestol fra 1715 i [[Gamle Aker kirke]].]]
[[Fil:Martin_Luther's_pulpit_c.1525,_Lutherhaus,_Wittenberg.jpg|thumb|Luthers egen prekestol fra rundt [[1525]], [[Lutherhaus]].]]
[[Fil:Prato,_duomo_pulpito_di_donatello_e_michelozzo.JPG|thumb|Utendørs prekestol på [[katedral]]en i [[Prato]] i [[Toscana]].]]
En '''prekestol''' er en talerstol der [[prest]]en leser evangelieteksten og holder sine [[preken]]er for [[menighet]]en, og ble mer utbredt etter et [[vedtak]] fra [[Fjerde Laterankonsil|det fjerde laterankonsilet]] - et stort kirkemøte i [[1215]] - om at det skulle holdes preken under [[høymesse]]n; og etter [[reformasjonen]] i [[Danmark-Norge]] i 1536/37 ble prekestol obligatorisk del av kirkeinventaret, med en [[baldakin]] («lydhimmel») over, og ofte i den delen som snur mot øst, nær et sørvendt vindu<ref>Frederiksen, Hans Jørgen; ''Den Store Danske'': «prædikestol» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 20. januar 2025 fra [https://lex.dk/pr%C3%A6dikestol]</ref> for å få bedre lys; men fra 1700-tallet ble det bygd prekestoler også på nordsiden av [[korbue]]n. De eldste bevarte prekestolene i Norge er fra slutten av 1500-tallet og bygd av tre.<ref>[https://kirkeinventar.org/2022/10/17/prekestol/ «Prekestol», ''kirkeinventar.org]</ref>

Prekestolens utgangspunkt var ''ambon'', en forhøyning med et kateter ved kor-skranken i [[basilika]]ene, kjent tilbake fra 300-tallet, der det ble lest høyt fra [[Bibelen]] og preket rundt teksten. I protestantiske kirker kom prekestolen til å utgjøre sentrum, og [[Martin Luther]] fikk en slik reist i slottskapellet i [[Torgau]].<ref>Tschudi-Madsen, Stephan: «prekestol» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. januar 2025 fra [https://snl.no/prekestol]</ref> Men Luther var også opptatt av at prekenen ikke ble for lang, og i Horne kirke i [[Vendsyssel]] i [[Nørrejylland]] i [[Danmark]] står det på prekestolen fra [[1589]] med Luthers egne ord på [[latin]]: «''Den gode predikant har tre ting å gjøre: Stige opp på prekestolen, si noe og stige ned igjen!''»<ref>[https://lumen.au.dk/vis/artikel/luther-paa-praedikestolen Carsten Bach-Nielsen: «Luther på prædikestolen»,] [[Århus universitet]] 6. juni 2017, ''lumen.au.dk</ref>

Like etter reformasjonen hersket det stor usikkerhet i dansk-norske kirker om hvordan man egentlig kunne utsmykke dem. Rostrup kirke ved [[Mariager fjord]] i [[Jylland]] utsmykket sin prekestol fra [[1544]] med en [[munk]] som holder en [[skriftrull]]<ref>[https://trap5.lex.dk/sogn/rostrup-sogn-hindsted-herred/ «Prædikestol fra 1544 i Rostrup kirke», foto fra ''Trap Danmark; trap5.lex.dk/]</ref> - enda reformasjonen avskaffet nettopp munke- og [[kloster]]systemet. Mange steder ble [[evangelist]]ene [[evangelisten Matteus|Matteus]], [[evangelisten Markus|Markus]], [[evangelisten Lukas|Lukas]] og [[evangelisten Johannes|Johannes]] gjengitt på prekestolene, og noen steder ble også Luther og [[Melanchthon]] avbildet, enda det var i strid med protestantismen å sidestille Luther og Melanchthon med de fire evangelistene. Men [[sitat]]er fra Bibelen var godkjente motiver; ikke minst [[Jesaja]] 40,8<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/ISA/ISA.40 «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig», Jesaja 40,8, ''nettbibelen.no]</ref> var selve reformasjonens [[motto]], valgt av [[Philipp av Hessen]] på riksdagen i [[Augsburg]] i 1530: «''Herrens ord bliver evindeligt''» - forkortet til UDMIAE (latin: ''Uerbum domini manet in aeternum'') som ses på mange prekestoler i Danmark. ''Præces et lacrimae sunt arma ecclesia'' («Bønner og tårer er kirkens våpen») er ord tilskrevet Luther på en tid da [[motreformasjonen]] samlet krefter, [[Østerrike]] igjen ble [[katolsk]], og [[islam]]sk ekspansjon var en konstant trussel som kulminerte med [[slaget ved Wien]] i 1683.<ref>[https://lumen.au.dk/vis/artikel/luther-paa-praedikestolen Carsten Bach-Nielsen: «Luther på prædikestolen»]</ref> Salvatorkirken ved slottet Thalhof i Østerrike hadde dette sitatet som inskripsjon om bønner og tårer som kirkens eneste våpen, men ble nedbrent under motreformasjonen i [[1599]].<ref>[https://repertorium.at/sl/dedic_protestantismus_1930.html Paul Dedic: ''Der Protestantismus] in [[Steiermark]]</ref>

I protestantiske kirker ble en del prekestoler satt opp over [[alter]]et, en oppbygging som kalles «prekestolalter», typisk for 1600-tallets [[barokkstil]].<ref>Gunnarsjaa, Arne; ''Arkitekturleksikon'' (2007): «prekestolalter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. januar 2025 fra [https://snl.no/prekestolalter]</ref> På [[Sankt Hans kirke]] i [[Odense]] var det også en utendørs prekestol på ytterveggen, trolig brukt i middelalderen til prekener for [[lepra|spedalske]] og [[bannlysing|bannlyste]], for de fikk ikke delta i [[gudstjeneste]]ne - eller [[relikvie]]r ble utstilt der i [[høytid]]ene. Under [[Danmark under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] brukte de to prestene i Sankt Hans kirke «den utvendige prekestol» til [[andakt]]er i sommerhalvåret.<ref>[https://www.sankthanskirke.dk/kirkens-ydre «Kirkens ytre», ''sankthanskirke.dk]</ref><ref>[https://www.visitodense.dk/turist/planlaeg-din-tur/sankt-hans-kirke-gdk1077439 «Sankt Hans kirke», ''visitodense.dk]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
*[https://web.archive.org/web/20140716040927/http://kirkeaktuelt.no/menighetsblad/kirkeinterior/ Kirkens liturgiske møbler og inventar] - kirkeaktuelt.no

{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Kirkeinventar]]

Prekestol - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458: Her var det mye mer å si.