Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:17:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:17
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: liten forbokstav using AWB

2022-04-22T12:18:52Z

liten forbokstav using AWB

Ny side

[[Fil:Elihu Vedder - The Pleiades, 1885.jpg|thumb|300px|Maleriet ''The Pleiades'' (1885) av den [[symbolisme|symbolistiske]] maleren [[Elihu Vedder]].]]
'''Pleiadene''' ([[gresk]]: Πλειάδες /pleiˈades/, moderne /pliˈaðes/), følgesvenner til [[Artemis]], var ifølge [[gresk mytologi]] de syv døtrene av [[titan (gud)|titanen]] [[Atlas (mytologi)|Atlas]] og havnymfen [[Pleione (mytologi)|Pleione]], som ble født på fjellet [[Kyllene]] i [[Arkadia]] på den greske halvøya [[Peloponnes]]. De var søstrene til [[Kalypso]], [[Hyas]], [[Hyadene (gresk mytologi)|Hyadene]] og [[Hesperidene]]. Pleiadene var [[Nymfe (mytologi)|nymfer]] i omgangskretsen til Artemis, og sammen med de fem Hyadene ble de kalt Atlantider, Dodonider og Nysiader, jomfruelige barnepassere av og lærere til den unge [[Dionysos]].

[[Antikken]]s grekere trodde at disse syv nymfene hadde omdannet seg til de syv klareste stjernene i [[stjernehop]]en [[Pleiadene]]; herav navnet på den sistnevnte. I sitt episke verk om [[astronomi]] skrev poeten [[Hesiod]] mellom [[700 f.Kr.]] og [[600 f.Kr.]] at ''«stjernene til Pleiadene er som følger: Den henrivende Teygata, Electra med sitt mørke ansikt, Alcyone, den lyse Asterope, Kelaino (Celaeno), Maia og Merope, som ble født av den storslagne Atlas.»''<ref>Hesiod: Astrice, fragment 1</ref>

==Pleiadene blant antikkens forfattere==
Hesiod omtaler også Pleiadene i sin episke diktsamling ''[[Arbeid og Dager|Verker og dager]]''. De er likeledes beskrevet av [[Homer]] i [[Iliaden]] og [[Odysseen]] (9.-8. århundre f.Kr.). Andre tidlige greske kilder om pleiadene er de greske lyrikerne [[Alkman]], [[Simonides]], [[Pindar]] og [[Lamprokles]], såvel som den greske tragikeren [[Aiskhylos]].

Pleiadene omtales også i astronomen [[Aratus]]' ''Phaenomena'' (3. århundre f.Kr.), i geografen [[Strabo]]s ''Geografika'' (1. århundre f.Kr. – 1. århundre e. Kr.), i mytografen [[Apollodoros]] ''Bibliotheke'' (2. århundre), i retorikeren [[Philostratus]]' ''Imagines'' (3. århundre), i det episke diktet ''Troyas Fall'' av [[Quintus Smyrnaeus]] (4. århundre), og i det episke diktet ''Dionysiaca'' av [[Nonnos]] (5. århundre).

Fra [[Hellas]] kom mytene om Pleiadene inn i [[romersk mytologi]], hvor de er beskrevet av [[Publius Vergilius Maro]] (Vergil), [[Ovid]], [[Seneca den yngre]], [[Gaius Valerius Flaccus]], [[Publius Papinius Statius]] og [[Gaius Julius Hyginus]].

==Navnets etymologi==
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Lost Pleiad (1884).jpg|thumb|200px|Maleriet ''Lost Pleiad'' (1884) av [[William-Adolphe Bouguereau]].]]
Etymologien til det [[gresk]]e navnet ''Pleiade'' er usikker. Navnet ble tidligere tolket som «døtre av Pleione». En annen tolkning er en avledning av ''plein'' (πλεῖν), «å seile», ettersom [[stjernehop]]en [[Pleiadene]] er synlig i [[middelhavet]] om natten sommerstid, fra midten av [[mai]] frem til begynnelsen av [[november]]. Denne perioden faller sammen med seile-sesongen i antikken. Under denne betydningen ble ordet brukt av [[Publius Vergilius Maro]] (Virgil) i året 29 f.Kr.<ref>[[Publius Vergilius Maro|Virgil]]: ''[[Georgica]]'' 1.136-138</ref>

En tredje tolkning er ''pleos'' – «full» eller «mange». Endelig er navnet blitt knyttet til ''peleiades'' som betyr «en flokk duer». I verket ''Historier'', skrevet av [[Herodot]] mellom 431 og 425 f.Kr., forekommer denne tolkningen,<ref>Herodot: ''Historier'', 2.54.1</ref> selv om Herodot samtidig begikk den feiltagelse å forveksle Pleiadene med [[Peleiadene]], et [[orakel]] i [[Dodona]].

Tolkningen «duer» er gammel blant de antikke forfatterne. Hesiods episke verk om astronomi bruker navneformen ''Peleiades'' konsekvent: «men dødelige kaller dem Peleiader», «de stormfulle Peleiadene går ned» og «deretter gjemte Peleiadene seg».<ref>Hesiod: Astrice, fragment 1, Athenaeus 11. 491d</ref> I det 7. århundre f.Kr. skrev [[Alkman]]: «For ''Peleiadene'' (duene) stiger opp gjennom [[Ambrosia]]s natt liksom stjernen Seirios, når vi drar plogen til Orthria [Eos eller [[Artemis]], daggryet].»<ref>Alkman, fragment 1, gjengitt hos Campbell, Greek Lyric Poetry II</ref> I det 6. århundre f. Kr. skrev [[Simonides]]: «Fjellet ''(oureias)'' Maia... Atlas fostret henne, enestående i skjønnhet blant hennes syv fiolett-hårede døtre, som er kalt de himmelske Peleiader (duer)»,<ref>Simonides, fragment 555</ref> I det 4. århundre f.Kr. ble navneformen ''peleiades'' også benyttet av [[Lamprokles]]: «dere som er plassert på himmelen, bærer samme navn som de vingede duer.»<ref>Lamprokles, fragment 736, sitert av [[Athenaios]] i ''Deipnosophistae''</ref> og av [[Aiskhylos]]: «Og de som bærer navnet Atlas' syv døtre klaget ofte over deres majestetlige overordnede arbeide med å holde himmelen oppe, hvor de som vingeløse duer ''(peleiades)'' har antatt formen til spøkelser i natten.»<ref>Aiskhylos, fragment 172, sitert av [[Athenaios]] i ''Deipnosophistae'' 11. 80. 491A</ref>

== De syv søstre ==
Flere av de mannlige [[de tolv olympiske guder|olympiske gudene]], deriblant [[Zevs]], [[Poseidon]] og [[Ares]], var involvert i kjærlighetsforhold med de syv himmelske søstre.

# [[Maia (gudinne)|Maia]], den eldste av de syv pleiadene, fikk sønnen til [[Hermes]] sammen med Zevs.
#[[Elektra (pleiade)|Elektra]] fikk sønnene [[Dardanos (mytologi)|Dardanos]] og [[Iason (mytologi)|Iason]] sammen med Zevs, og datteren [[Iris (mytologi)|Iris]] sammen med [[Thaumas]].
#[[Taygete]] fikk sønnen [[Lakedaimon]] sammen med Zevs.
#[[Alkyone (gudinne)|Alkyone]] fikk syv barn sammen med [[Poseidon]]
#[[Kelaino]] fikk fire barn med [[Poseidon]]
#[[Sterope (mytologi)|Sterope]] fikk sønnen [[Oinomaos]] med [[Ares]]
#[[Merope]] var den yngste av de syv Pleiadene. Det heter seg at [[Orion]] fridde til henne. I andre mytiske sammenhenger fikk hun flere barn [[Sisyfos]], ble dødelig og visnet hen.

== Mytologi ==
Navneformen ''Peleiades'' («duer») er knyttet til et gresk sagn om syv jomfruer som lekte i skogen. Etter at Atlas ble tvunget til å bære himmelen på sine skuldre, ble de en dag forsøkt voldtatt av [[Orion]], og måtte flykte. Under flukten fikk de hjelp av [[Zevs]], som forvandlet dem til syv duer som fløy til himmelen med [[Orion]] i hælene. På himmelen ble de syv jomfruene omdannet til syv stjerner, hvor man hver natt ser hvordan [[Orion]] fortsetter å forfølge dem.

I [[Pleiadene|stjernehopen Pleiadene]] skinner kun seks stjerner sterkt. Ifølge myten er den syvende, [[Merope (stjerne)|Merope]], matt skinnende i en evig skam over å ha hatt et kjærlighetsforhold med en dødelig. Noen myter forteller også at stjernen som ikke skinner er [[Electra (stjerne)|Electra]]. Hun sier å ha forlatt sitt sted, slik at hun ikke behøver å se ned på ruinene av [[Troja]] som ble grunnlagt av hennes sønn Dardanus.

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
*Hugh Gerhard Evelyn-White: Hesiod: The Homeric Hymns and Homerica, Loeb Classical Library, revidert utgave [[1. januar]] [[1914]], ISBN 0674990633, ISBN 978-0674990630
* David A. Campell: Greek Lyric Poetry, Duckwort Publishing, [[juni]] [[1982]], ISBN 0862920086, ISBN 978-0862920081
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pleiadene (gudinner)| ]]

Pleiadene (gresk mytologi) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: liten forbokstav using AWB