Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:24:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:24
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-10-21T14:35:36Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Acer pseudoplatanus Chaltenbrunnen.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=platanlønn<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn = Acer pseudoplatanus
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[lønneordenen]]
| familia = [[lønnefamilien]]
| subfamilia = [[Hippocastanoideae]]
| genus = [[lønneslekten]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[skog]]
| kart=Acer pseudoplatanus range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} – naturlig utbredelse <big>'''✖'''</big> – isolert populasjon <big>▲</big> – naturalisert}}
'''Platanlønn''' (''Acer pseudoplatanus'') også kjent som '''berglønn''' er en europeisk [[Lønneslekten|lønneart]]. Den vokser ikke naturlig i Norge, men er vanlig plantet i hager, parker og langs veger. Klimaet mange steder i Norge passer godt for arten, og den er naturalisert i store deler av landet. Treslaget vokser hurtig, tåler skygge og kan utkonkurrere naturlig forekommende arter.

== Beskrivelse ==
Platanlønn er et stort, løvfellende tre som kan bli 30–35 m høyt med en stammediameter på 60–80 cm. Krona er svært vid og har ofte større diameter enn treets høyde. Rotsystemet er tett og dypt slik at trærne tåler mye vind selv om krona er vid. Barken er glatt og grå på unge trær, og på eldre trær sprekker den opp i firkantede flak som krøller seg i endene. Der flakene er falt av, er stammen rosa. Skuddene er gråbrune med lyse [[korkpore]]r. Knoppene er eggformede med grønne skjell som har rødlige kanter.<ref name="atlas" >{{Kilde bok
| forfatter=S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo
| redaktør=J. San-Miguel-Ayanz m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=European Atlas of Forest Tree Species
| artikkel=''Acer pseudoplatanus'' in Europe: distribution, habitat, usage and threats
| utgivelsessted=Luxembourg
| forlag=Publication Office of European Union
| isbn=978-92-79-52833-0
| url=http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Acer_pseudoplatanus.pdf
| besøksdato=2019-05-27
| arkiv-dato=2019-05-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527201210/http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Acer_pseudoplatanus.pdf
| url-status=død
}}</ref><ref name="mitch" >{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=331–334
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

Bladene har 5 tilspissede fliker. Størrelse og dybde på innskjæringene varierer mye, men bladene kan bli opptil 18 cm lange og 26 cm brede. Oversiden er mørkegrønn med inntrykte nerver, og undersiden er lysere med lysebrune hår på hver side av hovednervene. Bladranden er grovt og ujevnt tannet. Bladstilken er opptil 15 cm lang og skarlagensrød på unge trær, mens bladstilken på eldre trær er gulgrønn eller rosa og 5–10 cm lang. Bladstilken inneholder ikke melkesaft. Høstfargen er gul og ikke så oppsiktsvekkende som hos mange andre lønnearter.<ref name="atlas" /><ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=382–383
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>

Trærne begynner å blomstre når de er 10–20 år gamle. De er [[sambu]] med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Blomstringen er i mai–juni samtidig med, eller oftest noe etter løvsprett, og [[pollinering]]en gjøres av insekter. De gule blomstene er samlet i hengende [[Blomsterstand|klaser]] som er 6–12 cm lange. Frukten er en dobbel [[Samara (frukt)|samara]] der de to delene sitter i cirka 90° vinkel. Samaraen er grønn med rødskjær, glatt, 3 cm lang og 1 cm bred. Noen trær har sterkt røde frukter.<ref name="atlas" /><ref name="mitch" /><ref name="vf" >{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/acera/acer/acerpse.html
| tittel=Tysklönn
| besøksdato=2019-05-27
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220713005710/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/acera/acer/acerpse.html
| url-status=yes
}}</ref>

Platanlønn kan forveksles med [[spisslønn]], men den har friskere grønne blad med utdratte spisser, hvit melkesaft i bladstilken, opprett blomsterstand, samaraer i nesten 180° vinkel og bark som ikke skaller av.<ref name="mitch" /><ref name="vf" />

== Utbredelse ==
Den naturlige utbredelsen omfatter [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]] og fjellsystemene i [[Sør-Europa]], blant annet [[Pyreneene]], [[Appenninene]] og [[De dinariske Alper|Dinarene]]. Den finnes også i fjellene på [[Korsika]] og [[Sicilia]] og i [[Kaukasus]]. Nordgrensen er i [[Danmark|Sør-Danmark]]. Platanlønn er vanlig dyrket og naturalisert andre steder i Europa der klimaet passer som [[Frankrike|Vest-Frankrike]], [[De britiske øyer]] og [[Skandinavia]].<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=803&PTRefFk=7100000
| forfatter=E. von Raab-Straube
| utgivelsesår=2018
| tittel=''Acer pseudoplatanus''
| besøksdato=2019-08-13
| verk=Sapindaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref>

Status for de danske bestandene har vært omdiskutert. En mente tidligere at arten ble innført av forstmannen [[Johann Georg von Langen]] på 1700-tallet, og den har blitt kalt «von Langens fodspor». De sørligste bestandene anses likevel nå som naturlige.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Buchwald
| tittel=Ahorn eller ær – dansk eller invasiv?
| publikasjon=Urt
| utgivelsesår=2010
| bind=34
| nummer=3
| side=78–84
| issn=0105-3795}}</ref>

Platanlønn er også dyrket og forvillet i andre verdensdeler og regnes som en [[Invaderende art|invasiv art]] i [[Canada]], [[USA]], [[Australia]], [[New Zealand]] og på [[Madeira]]. Alle påståtte funn fra østlige [[Anatolia]] har vist seg å være en annen art, ''[[Acer trautvetteri]]''.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/2884
| tittel=''Acer pseudoplatanus'' (sycamore)
| besøksdato=2019-10-20
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref>

== Økologi ==
Treslaget er avhengig av et fuktig klima og har stor toleranse for forurensning, saltsprut og lave sommertemperaturer. Det trives best på næringsrik, kalkholdig jord, men kan også vokse på surt jordsmonn. Spesielt unge trær vokser godt i skygge, og den kan derfor etablere seg i moden skog. Veksten er rask, og den kan vokse én meter i året til den når fem–seks meters høyde. Trærne kan bli mer enn 350–400 år gamle.<ref name="atlas" /><ref name="blyttia" >{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Fremstad og R. Elven
| tittel=Fremmede planter i Norge. Platanlønn (''Acer pseudoplatanus'' L.)
| publikasjon=Blyttia
| utgivelsesår=1996
| bind=54
| nummer=2
| side=61–78
| url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_54-2.pdf
| issn=0006-5269}}</ref>

Frøproduksjonen er stor; hver blomsterstand kan ha opptil 30 frukter, og et enkelt tre kan ha mer enn 800 blomsterstander. Frøene inneholder hypoglycin A som kan føre til atypisk [[myopati]] hos hester som beiter under trærne. Frøene spres med vinden og kan transporteres opptil 4 km bort fra mortreet. De fleste frøene havner likevel innenfor en radius på omtrent 200 m. Arten danner ingen frøbank, og frøene spirer tidlig påfølgende vår etter spredning.<ref name="atlas" />

Platanlønn danner sjelden store bestander innenfor det naturlige utbredelsesområdet. Kravene til voksested minner om [[bøk]], men platanlønn kan vokse på fuktigere steder, og bøk kan vokse på surere jord. Platanlønn vokser spredt i bøkeskog, blandingsskog med bøk, [[Vanlig edelgran|edelgran]] og [[gran]] og fjellskoger med [[svartfuru]] eller [[furu]]. Arten kan være dominerende i [[ravine]]r og [[rasmark]]er der den vokser sammen med [[ask]], [[alm]], [[lind]] og mer sjeldent [[storlind]]. I [[Alpene]] vokser den opp til 2000 moh.<ref name="atlas" /><ref name="blyttia" />

De svarte flekkene som er vanlige på bladene, skyldes soppen [[lønnetjæreflekk]] (''Rhytisma acerinum''). Andre vanlige sopper på bladene er ''Pleuroceras pseudoplatani'', ''Petrakia echinata'' og ''Cristulariella depraedans''. Barken angripes av soppene rødvorte (''Nectria cinnabarina''), kransskimmelsopper (''Verticillium'' spp.) og den fryktede ''[[Cryptostroma corticale]]'', som også er skadelig for mennesker. [[Bjørkegallmidder|Midden]] ''Aceria macrorhyncha'' lager [[Galle (biologi)|galler]] på bladene. [[Hestekastanjeminermøll]] gjør mye skade på [[hestekastanje]] i Mellom-Europa, og når den opptrer i store mengder kan den også angripe platanlønn.<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O. Schmidt
| tittel=Tierische Nutznießer am Bergahorn
| publikasjon=LWF aktuell
| utgivelsesår=2009
| bind=72
| side=25–27
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/waldschutz/dateien/a72-bergahorn.pdf
| issn=1435-4098}}</ref>

== Nytte ==
Trevirket er lyst, sterkt og middels hardt. Det brukes til dreide gjenstander, møbler, trapper, parkett, paneler, lister, rekkverk og musikkinstrumenter. Platanlønn er vanlig plantet som prydtre i byer og kyststrøk på grunn av det attraktive utseendet og toleransen for sterk vind, forurensning og saltsprut. Det finnes mange [[kultivar]]er med ulik vekstform og farge på bladene. I Norge kan den dyrkes til [[herdighetssone]] 5 i innlandet og herdighetsone 7 i kyststrøk.<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap
| utgivelsesår=2006
| tittel=Hageselskapets sortsliste
| utgave=10
| side=30–31
| isbn=82-994640-4-8}}</ref>

Platanlønn er en svært nyttig art for pollinerende insekter. Bier og humler henter store mengder med nektar og pollen under blomstringen. Honningen som biene lager av nektaren har en god smak og holder seg flytende i motsetning til honning fra de fleste andre utbredte vekster i Norge som krystalliserer.

Blant de vanligste kultivarene er:<ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Lancaster
| oversetter=K.E. Aarthun
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i hagen
| side=27–28
| forlag=Stavanger Lithografiske Anstalt A/S
| utgivelsessted=Stavanger
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848045
| isbn=82-990430-2-6}}</ref>
* 'Atropurpureum' – mørkt purpurfargede blad
* 'Brillantissimum' – sein vekst, om våren skifter bladene farge fra rosa til gul og så til grønn
* 'Erectum' – greinene er opprette, egner seg til planting langs gater
* 'Leopoldii' – gulspraglete blad
* 'Worleii' – gule blad som blir grønne om sommeren, og gule igjen om høsten

== Status i Norge ==
Platanlønn ble innført til Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Klimaet mange steder i Norge passer svært godt for arten. Forvillet platanlønn ble først rapportert i siste halvdel av 1800-tallet. Den er nå forvillet i alle fylker nordover til [[Troms]]. Den finnes i kyst-, fjord- og dalstrøk, men har ikke klart å etablere seg i de mest typiske innlandsområdene. På [[Østlandet]] finnes den nesten ikke nord for [[Mjøsa]], og utbredelsen har også en luke mellom [[Langesundsfjorden]] og [[Risør]]. I [[Trøndelag]] vokser den opp til 440 moh., og den norske høyderekorden er på 500 moh. i [[Telemark]].<ref name="blyttia" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Fremstad
| tittel=Platanlønn ''Acer pseudoplatanus''
| publikasjon=Artsdatabankens faktaark
| utgivelsesår=2012
| nummer=244
| url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark244.pdf
| issn=1504-9140
| besøksdato=2019-10-21
| arkiv-dato=2016-07-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160713090924/http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark244.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

I flere edelløvskogreservater nord på [[Vestlandet]] finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. På [[Sunnmøre]] er arten målt til 31 m høy. Hjortebeite ([[ringbarking]]) på naturlige treslag som [[alm]] og [[ask]] gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensial i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er [[Rjukan]], hvor det trange dalføret i øst–vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.{{tr}}

Arten har omfattende negative økologiske effekter ved at den koloniserer store områder i både løvskog og barskog og invaderer overlatt kulturmark, som semi-naturlige enger og [[lynghei]]. Den forekommer i så store mengder at den fortrenger andre arter, som [[lind]] og rødlistearten [[barlind]]. Bladstrøet vil sikkert påvirke jordkjemien, dyrene i strølaget og undervegetasjonen, men dette er ikke undersøkt i Norge. [[Kjerneved]]en råtner ikke like tidlig som hos [[osp]], noe som påvirker [[hakkespetter]] og dyr som bruker hakkespetthull, for eksempel [[flaggermus]].<ref name="fremmedart" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T.C. Michaelsen
| tittel=Aspen ''Populus tremula'' is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway
| publikasjon=Scandinavian Journal of Forest Research
| utgivelsesår=2015
| bind=31
| nummer=5
| side=477–483
| doi=10.1080/02827581.2015.1133844
| issn=1651-1891}}</ref>

Platanlønn er oppført i [[Fremmedartslista]], en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert til å ha ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.<ref name="fremmedart " /> Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter i fremmedartslista.{{tr}}

== Galleri ==
<gallery>
Bark of an old Sycamore.JPG|Bark
Acer pseudoplatanus buds 01.jpg|Skudd med knopp
Acer pseudoplatanus4 ies.jpg|Blad
Acer pseudoplatanus infloresc kz.JPG|Blomsterstand
Acer pseudoplatanus MHNT.BOT.2004.0.461.jpg|Frukt
What is das.JPG|Blad som er angrepet av ''Aceria macrorhyncha''
Riegelahorn.JPG|Trevirke
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/601
| tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for platanlønn ''Acer pseudoplatanus'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
| besøksdato = 2023-09-13
| forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
| dato = 2023-08-11
| verk = Fremmedartslista 2023
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
| url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103560
| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
| besøksdato = 2023-04-05
| utgiver = Artsdatabanken
| dato = 2023-04-05
| url-tilgang = åpen
| url-status = yes
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lønneslekten]]
[[Kategori:Europas flora]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Kaukasias flora]]

Platanlønn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)