Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T12:58:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 12:58
(Ingen forskjell)

nb>Botuluntu: endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken

2024-01-29T04:55:28Z

endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Paeonia anomal10.jpg
| bildetekst=''[[Paeonia anomala]]''
| norsknavn=pion, peon
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| overgrupper=[[Saxifragales]], <br />[[Egentlige tofrøbladete planter|eg. tofrøbladete planter]], <br />[[blomsterplanter]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=35–40
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=tempererte strøk på den [[nordlige halvkule]]}}
se egen seksjon
{{Taksoboks-slutt}}
[[Fil:Paeoniaceae Distribution.svg|miniatyr|Pionslektas utbredelse]]
'''Pion''' eller '''peon''' (''Paeonia'') er den eneste [[Slekt (biologi)|planteslekta]] i '''pionfamilien''' (Paeoniaceae). De er [[busk]]er og flerårige [[urt]]er med store blomster og vokser vilt i [[Eurasia]], [[Nord-Afrika]] og vest i [[Nord-Amerika]]. Flere av artene er viktige som hageplanter og [[Medisinsk urt|medisinplanter]].

== Beskrivelse ==
De urteaktige artene blir 0,5–1,5 m høye, og buskene blir opptil 3,5 m. Røttene er tykke og lagrer næringsstoffer om vinteren. Bladene er ganske store, spredte og sammensatte. Blomstene er tvekjønnede og sitter som regel enkeltvis og endestilt. Det er 1–6 [[høyblad]], 2–9 [[begerblad]] og 4–13 [[kronblad]] med varierende farge. Det er svært mange [[pollenbærer]]e, opptil 230. Frukten er en [[belgkapsel]] med mange svarte eller mørkebrune frø som blir opptil 13 mm i diameter.<ref name="fc">{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=123659
| tittel=''Paeonia''
| besøksdato=2015-09-07
| utgiver=Flora of China}}</ref>

Bladverk og blomster ligner overfladisk på dem hos [[soleiefamilien]], og pionene ble tidligere regnet til denne familien. Mer grundige [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] undersøkelser viser derimot at pionene står fjernt fra soleiefamilien, og i [[Takhtajan-systemet]] ble de plassert i en egen [[Familie (biologi)|familie]] og en egen [[Orden (biologi)|orden]], Paeoniales. I [[Cronquist-systemet]] tilhørte pionfamilien ordenen [[Dilleniales]]. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] analyser har ført til at pionene i [[APG III-systemet]] regnes til ordenen [[Saxifragales]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mobot.org/MOBOT/research/APweb/orders/saxifragalesweb.htm#Paeoniaceae
| tittel=Paeoniaceae
| besøksdato=2015-09-07
| utgiver=APWEbsite}}</ref><ref name="sang">{{Kilde artikkel
|forfatter = T. Sang, D. Crawford og T. Stuessy
|tittel = Chloroplast DNA phylogeny, reticulate evolution, and biogeography of ''Paeonia'' (Paeoniaceae)
|publikasjon = Am. J. Bot.
|utgivelsesår = 1997
|bind = 84
|nummer = 8
|side = 1120–1136
|url = http://www.amjbot.org/content/84/8/1120.full.pdf+html?sid=268b730b-6850-4e23-b51d-9eda31812035
|sammendragurl = http://www.amjbot.org/content/84/8/1120.abstract
|pmid = 21708667
|issn = 1537-2197
}}{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Shuguang Jian m.fl.
| tittel=Resolving an ancient, rapid radiation in Saxifragales
| publikasjon=Syst. Biol.
| utgivelsesår=2008
| bind=57
| nummer=1
| side=38–57
| doi=10.1080/10635150801888871
| issn=1076-836X}}</ref>

Pioner inneholder en rekke ulike kjemiske stoffer, som monoterpenoide glukosider, [[flavonoid]]er, [[tannin]]er, stilbenoider, triterpenoider, [[steroid]]er, paeonol og [[fenol]]. Mange av disse stoffene har biologisk virkning. Pion er giftig for mennesker, katter og hunder, og forgiftningen fører til kvalme, oppkast og diaré. Plantesaft kan føre til hudirritasjoner.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Chun-Nian He m.fl.
| tittel=Phytochemical and biological studies of Paeoniaceae
| publikasjon=Chemistry & Biodiversity
| utgivelsesår=2010
| bind=7
| nummer=4
| side=805–838
| doi=10.1002/cbdv.200800341
| issn=1612-1880}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/peon
| tittel=Peon har irriterende plantesaft
| besøksdato=2015-09-07
| utgiver=helsenorge.no}}</ref>

== Dyrking ==
[[Fil:Yun Shouping, Peonies.jpg|miniatyr|Maleri av kineseren [[Yun Shouping]] fra 1600-tallet]]
[[Fil:Peonies.jpeg|miniatyr|Hagepioner]]
[[Fil:Paeonia lactiflora Barrington Bride.jpg|miniatyr|Silkepion (''Paeonia lactiflora'') <br />'Barrington Bride']]
[[File:R10 kamera051be.jpg|thumb|Bondepion (''Paeonia × festiva'') <br />'Rubra Plena']]
Pionrøtter (''Radix Paeoniae'') er blitt brukt til medisinske formål i flere tusen år, og planten har fått navn etter den greske legeguden Paian. I [[Europa]] var [[klosterpion]] (''Paeonia officinalis'') og ''[[Paeonia mascula]]'' viktige legeurter, og i [[Øst-Asia]] brukes [[silkepion]] (''Paeonia lactiflora'') og ''[[Paeonia obovata]]''. I Øst-Asia er planten tradisjonelt blitt brukt mot blant annet [[betennelse]]slignende tilstander og menstruasjonsproblemer. Moderne forskning viser at ekstrakt fra pion kan lindre betennelser, [[blodpropp]], [[magesår]] og [[allergi]].<ref name="wp">{{Kilde www
|url = http://www.paeonia.ch/welte/einfe1.htm
|tittel = A historical introduction
|besøksdato = 2015-09-07
|utgiver = The World of the Peony
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150702110500/http://www.paeonia.ch/welte/einfe1.htm
|arkivdato = 2015-07-02
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bae Ji-Yeong m.fl.
| tittel=Differences in the chemical profiles and biological activities of ''Paeonia lactiflora'' and ''Paeonia obovata''
| publikasjon=Journal of Medicinal Food
| utgivelsesår=2015
| bind=18
| nummer=2
| side=224–232
| doi=10.1089/jmf.2014.3144
| issn=1557-7600}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bomi Lee m.fl.
| tittel=Antiallergic effect of the root of ''Paeonia lactiflora'' and its constituents paeoniflorin and paeonol
| publikasjon=Archives of Pharmacal Research
| utgivelsesår=2008
| bind=31
| nummer=4
| side=445–450
| doi=10.1007/s12272-001-1177-6
| pmid=18449501
| issn=1976-3786}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Zheng-Wei Chen m.fl.
| tittel=Identification of metabolites of ''Radix Paeoniae Alba'' extract in rat bile, plasma and urine by ultra-performance liquid chromatography–quadrupole time-of-flight mass spectrometry
| publikasjon=Journal of Pharmaceutical Analysis
| utgivelsesår=2014
| bind=4
| nummer=1
| side=14–25
| doi=10.1016/j.jpha.2013.06.004
| issn=2095-1779}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://apps.who.int/medicinedocs/en/d/Js2200e/21.html
| utgivelsesår=1999
| tittel=Radix Paeoniae
| besøksdato=2015-09-07
| verk=WHO Monographs on Selected Medicinal Plants - Volume 1}}</ref>

Pioner er også lenge blitt plantet som prydplanter. I Europa fantes det former med doble kronblad i [[senmiddelalderen]]. [[Kina]] var likevel det viktigste landet for pionkultivering, og her dyrket man fram mange kultivarer allerede under [[Song-dynastiet]] (960–1279). I [[Japan]] begynte man tidlig å foredle pioner importert fra Kina og tilpasset dem til japanske skjønnhetsidealer med enkle eller doble blomster. På 1800-tallet kom kinesiske pioner til Europa, og mange nye typer oppstod, spesielt i [[Frankrike]], men også i [[Tyskland]] og [[England]]. De var et populært motiv hos datidens kunstmalere, som [[Édouard Manet|Manet]], [[Pierre-Auguste Renoir|Renoir]], [[Henri Fantin-Latour|Fantin-Latour]], [[Paul Gauguin|Gauguin]], [[Frédéric Bazille|Bazille]] og [[Eugène Delacroix|Delacroix]].<ref name="wp" /><ref>{{Kilde www
|url = http://www.paeonia.ch/welte/einfe7.htm
|tittel = Varieties from all over the world - an evolution over centuries (I)
|besøksdato = 2015-09-07
|utgiver = The World of the Peony
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150924063202/http://www.paeonia.ch/welte/einfe7.htm
|arkivdato = 2015-09-24
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = http://www.paeonia.ch/welte/einfe8.htm
|tittel = Varieties from all over the world - an evolution over centuries (II)
|besøksdato = 2015-09-07
|utgiver = The World of the Peony
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150924063203/http://www.paeonia.ch/welte/einfe8.htm
|arkivdato = 2015-09-24
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = http://www.paeonia.ch/welte/einfe9.htm
|tittel = Varieties from all over the world - an evolution over centuries (III)
|besøksdato = 2015-09-07
|utgiver = The World of the Peony
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150924063210/http://www.paeonia.ch/welte/einfe9.htm
|arkivdato = 2015-09-24
}}</ref>

Når en skal dyrke dem i hagen, bør pioner plantes alene eller sammen med andre pioner. De blomstrer best på solrike steder i god jord, og de bør stå i fred på samme plass i mange år så røttene kan utvikle seg. Hagepioner er [[kultivar]]er av ulike viltvoksende arter, og de opprinnelige artene dyrkes sjelden. Blomstene kan være enkle, doble eller fylte, og noen sorter dufter. En kan dele hagepionene i følgende grupper.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=
| utgivelsesår=1973
| tittel=Den store hageboken
| side=334–335
| forlag=Det Beste
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008016
| isbn=82-7010-019-6}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap
| utgivelsesår=1998
| tittel=Hageselskapets sortsliste
| utgave=9
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl Dreyer
| side=86–87, 166–169
| isbn=82-504-2454-9
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080508048}}</ref>

* [[silkepion]] (''Paeonia lactiflora'') stammer fra Kina og har hundrevis av kultivarer. Den er en [[staude]] som blir omtrent 100 cm høy og kan dyrkes til Troms ([[herdighetssone]] 7). Blomstene dufter og er enkle, doble eller fylte, og fargen er hvit, rosa eller rød.
* [[Klosterpion|bondepion]] (''Paeonia × festiva'') er også en staude og stammer fra den europeiske klosterpionen (''Paeonia officinalis''). Den er spinklere og lavere enn silkepion og er den beste pionen i Finnmark (herdighetssone 8). Blomstene er som regel fylte og røde.
* [[trepion]] (''Paeonia suffruticosa'') er [[hybrid]]er mellom flere kinesiske arter i seksjon ''Moutan''. Den er en busk som oftest blir omtrent 1,5 m høy. Blomstene er gule, hvite, rosa eller røde. Trepion er ikke særlig hardfør, men kan dyrkes i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge (herdighetssone 3).

== Delgrupper ==
=== Seksjon ''Oneapia'' ===
[[Fil:Paeonia californica.JPG|miniatyr|''Paeonia californica'']]
Urter, pollenbærerne danner en skive og kronbladene er små, kjøttfulle og konkave.<ref name="sang" /><ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=123659
| tittel=''Paeonia''
| besøksdato=2015-09-07
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref name="pl">{{Kilde www
| url=http://www.theplantlist.org/tpl1.1/search?q=Paeonia
| tittel=''Paeonia''
| besøksdato=2015-09-07
| verk=The Plant List}}</ref>
* ''[[Paeonia brownii]]'' – vestlige [[USA]] ([[California]], [[Idaho]], [[Montana]], [[Nevada]], [[Oregon]], [[Utah]], [[Washington]], [[Wyoming]])
* ''[[Paeonia californica]]'' – USA (California), [[Mexico]] ([[Baja California]])
=== Seksjon ''Moutan'' ===
[[Fil:Paeonia delavayi1b.UME.jpg|miniatyr|''Paeonia delavayi'']]
Busker, pollenbærerne danner en skive, og kronbladene er store og åpne. Alle artene er [[endemisk]]e for [[Kina]].<ref name="sang" /><ref name="fc" /><ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter=D.Y. Hong og K.Y. Pan
| tittel=''Paeonia cathayana'' D. Y. Hong & K. Y. Pan, a new tree peony, with revision of ''P. suffruticosa'' ssp. ''yinpingmudan''
| publikasjon=Acta Phytotaxonomica Sinica
| utgivelsesår=2007
| bind=45
| nummer=3
| side=285–288
| doi=10.1360/aps07043
| url=http://www.jse.ac.cn/wenzhang/aps07043.pdf
| oclc=644375642
| besøksdato=2015-09-02
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170811070726/http://www.jse.ac.cn/wenzhang/aps07043.pdf
| arkivdato=2017-08-11
| url-status=død
}}
</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=X. Zhao m.fl.
| tittel=Phylogenetic analysis of ''Paeonia'' sect. ''Moutan'' (Paeoniaceae) based on multiple DNA fragments and morphological data
| publikasjon=Journal of Systematics and Evolution
| utgivelsesår=2008
| bind=46
| nummer=4
| side=563–572
| doi=10.3724/SP.J.1002.2008.06197
| url=http://www.jse.ac.cn/wenzhang/aps06197.pdf
| issn=1759-6831
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160807154323/http://www.jse.ac.cn/wenzhang/aps06197.pdf
| arkivdato=2016-08-07
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Shi-Liang Zhou m.fl.
| tittel=Multiple species of wild tree peonies gave rise to the ‘king of flowers’, ''Paeonia suffruticosa'' Andrews
| publikasjon=Proceedings of the Royal Society B
| utgivelsesår=2014
| bind=281
| nummer=1797
| doi=10.1098/rspb.2014.1687
| issn=1471-2954}}</ref><ref name="pl" />
* ''[[Paeonia cathayana]]'' – [[Henan]] (Song Xian), [[Hubei]] (Baokang)
* ''[[Paeonia decomposita]]'' – nordvestre [[Sichuan]]
* ''[[Paeonia delavayi]]'' – vestlige Sichuan, sørøstre [[Den autonome region Tibet|Tibet]], sentrale og nordlige [[Yunnan]]
* ''[[Paeonia jishanensis]]'' – nordlige Henan (Jiyuan Xian), sentrale [[Shaanxi]] (Huayin Xian, Tongchuan Shi), sørvestre Shanxi (Jishan Xian, Yongji Xian)
* ''[[Paeonia ludlowii]]'' – sørøstre Tibet
* ''[[Paeonia ostii]]'' – vestlige Henan
* ''[[Paeonia rotundiloba]]'' – nordvestre Sichuan
* ''[[Paeonia qiui]]'' – vestlige Henan (Xixia Xian), vestlige Hubei (Baokang Xian, Shennongjia Linqu)
* ''[[Paeonia rockii]]'' – sørlige [[Gansu]], vestlige Henan, vestlige Hubei, sentrale og sørlige Shaanxi

=== Seksjon ''Paeonia'' ===
[[Fil:Paeonia peregrina, Botanic Garden Cologne.JPG|miniatyr|''Paeonia peregrina'']]
[[Fil:Paeonia mascula follicle.JPG|miniatyr|Frukt hos ''Paeonia mascula'']]
Urter, pollenbærerne danner ingen utpreget skive, og kronbladene er store og enten åpne eller skålformede.<ref name="sang" /><ref name="pl" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameCache=Paeonia&PTRefFk=7500000
| forfatter=M. Aghababian
| utgivelsesår=2011
| tittel=''Paeonia''
| verk=Paeoniaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| besøksdato=2015-09-07}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=58–59
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding
| utgivelsesår=1978
| tittel=Middelhavsflora
| forlag=NKI-Forlaget
| side=65–66
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906007
| isbn=82-562-0490-7}}</ref><ref>{{Kilde bok
| artikkel=''Paeonia''
| tittel=Flora iberica
| bind=3
| utgivelsessted=Madrid
| forlag=RJB/CSIC
| side=144–150
| språk=spansk
| url=http://www.floraiberica.es/floraiberica/texto/pdfs/03_056_01_Paeonia.pdf}}</ref><ref name="fc" />
* ''[[Paeonia algeriensis]]'' – [[Algerie]]
* ''[[Paeonia anomala]]'' – [[Russland]] ([[Sibir]], nord i europeisk Russland vestover til [[Kolahalvøya]]), [[Kasakhstan]], [[Mongolia]], Kina (inkludert ''Paeonia sinjiangensis'' og ''P. veitchii'')
* ''[[Paeonia arietina]]'' – sørøstlige [[Europa]], [[Tyrkia]]
* ''[[Paeonia broteroi]]'' – [[Spania|Sør-Spania]], [[Portugal]]
* ''[[Paeonia cambessedesii]]'' – [[Balearene]]
* ''[[Paeonia caucasica]]'' – [[Kaukasus]]
* ''[[Paeonia clusii]]'' – [[Kreta]], [[Kárpathos]], [[Rhodos]] (inkludert ''Paeonia rhodia'' på Rhodos)
* ''[[Paeonia coriacea]]'' – [[Korsika]], [[Sardinia]], Sør-Spania, [[Marokko]]
* ''[[Paeonia corsica]]'' – Korsika, Sardinia, [[Hellas]]
* ''[[Paeonia daurica]]'' – sørøstlige Europa, Kaukasus, Tyrkia
* ''[[Paeonia emodi]]'' – [[Himalaya]] (nordvestlige [[India]], [[Kashmir]], vestlige [[Nepal]], nordlige [[Pakistan]], sørlige Tibet)
* ''[[Paeonia intermedia]]'' – [[Sentral-Asia]] ([[Xinjiang]], Kasakhstan, [[Kirgisistan]], sørvestlige Sibir, [[Tadsjikistan]], [[Usbekistan]])
* ''[[Paeonia japonica]]'' – [[Japan]]
* ''[[Paeonia kesrouanensis]]'' – [[Libanon]], [[Syria]], Tyrkia (inkludert ''Paeonia turcica'')
* [[silkepion]] (''Paeonia lactiflora'') – Kina, [[Korea]], Mongolia, sørøstlige Sibir
* ''[[Paeonia macrophylla]]'' – Kaukasus
* ''[[Paeonia mairei]]'' – Kina (sørøstlige Gansu, nordvestlige [[Guizhou]], sørvestlige Hubei, sørlige Shaanxi, sentrale og sørlige Sichuan, nordøstlige Yunnan)
* ''[[Paeonia mascula]]'' – [[middelhavslandene]], [[Irak]], [[Iran]] (inkludert ''Paeonia russoi'' på Korsika, Sardinia og [[Sicilia]])
* ''[[Paeonia mlokosewitschii]]'' – Kaukasus
* ''[[Paeonia obovata]]'' – Kina, Japan, Korea, [[Russlands fjerne østen]]
* [[klosterpion]] (''Paeonia officinalis'') – Sør-Europa (inkludert ''Paeonia banatica'' og ''P. humilis'')
* ''[[Paeonia parnassica]]'' – [[Hellas]]
* ''[[Paeonia peregrina]]'' – sørøstlige Europa, Tyrkia
* ''[[Paeonia saueri]]'' – [[Albania]], Hellas, [[Nord-Makedonia]]
* ''[[Paeonia sterniana]]'' – sørøstlige Tibet
* ''[[Paeonia tenuifolia]]'' – østlige Europa, Kaukasus
* ''[[Paeonia tomentosa]]'' – Aserbajdsjan
* ''[[Paeonia wittmanniana]]'' – Kaukasus, Tyrkia, Nord-Iran

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sildreordenen]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]

Pionslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Botuluntu: endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken