Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T11:22:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 11:22
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-09-18T15:31:07Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

[[Fil:Pietism.JPG|thumb|300px|Pietismen fikk en sterk posisjon blant [[allmue]]n i Norge. Tavler med religiøse motiver i soverom på [[Fosnes]] Bygdemuseum.]]
'''Pietisme''', avledet av [[latin]] ''pietas'' som betyr «fromhet»<ref name="snl.no">Molland, Einar; Flottorp, Haakon; Langhelle, Svein Ivar: «pietisme» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. februar 2023 fra [http://snl.no/pietisme]</ref> der det legges vekt på personlig fromhet og livsførsel (''praxis pietatis'') heller enn [[dogme|dogmatisk]] tilslutning til en bestemt [[lære]].

Pietismen oppstod i Tyskland i siste halvdel av 1600-tallet. Som programskrift regnes gjerne ''Pia Desideria'' («Fromme ønsker»), utgitt i [[Frankfurt am Main]] i 1675 av [[Philipp Jacob Spener]] (1635–1705).<ref>[https://www.christianitytoday.com/history/issues/issue-10/from-archives-pia-desideria-pious-desires.html Spener: ''Pia Desideria]</ref> Dette skriftet var egentlig skrevet som forord til en nyutgivelse av [[Johann Arndt]]s bok ''Den sanne kristendom'', besørget av Spener selv. Langt på vei sammenfattet Spener tanker i tiden og representerer tidsånden som hersket i Europa etter [[tredveårskrigen]]s ødeleggelser. Tyskland var spesielt rammet av krigen. Pietismens fremvekst tolkes oftest som en reaksjon på tidens teologiske [[dogmatikk]] og vanefromhet.

Pietismen kom til Danmark-Norge i moderat form under [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]s styre. I [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s tid 1730-46 utviklet det seg til en [[statskirke]]lig reform med innføring av obligatorisk [[konfirmasjon]] i 1736, [[Erik Pontoppidan]]s forklaring i 1737 og opprettelse av [[folkeskole]]n i 1739.<ref name="snl.no"/> Speners pietisme lå til grunn for Pontoppidans ''[[Sandhed til gudfrygtighed]]'', som ble lærebok ved konfirmasjonsforberedelsene. Her vektlegges nødvendigheten av [[anger]] og omvendelse, og at den troende avstod fra [[dans]], [[kortspill]] og [[teater]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 184), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>

Påvirkning fra pietismen avtok etter 1750 med [[opplysningstiden]]s fremvekst, men styrket seg betydelig i 1800-tallets Norge gjennom [[frikirker|frikirkebevegelser]] som [[haugianerne]] og [[indremisjonen]].<ref name="snl.no"/> I dag betegner «pietisme» ofte sneversynt, livsfiendsk kristendom.<ref>[https://naob.no/ordbok/pietisme «Pietisme», ''NAOB]</ref>

==Kallsetikken==
Historisk sett knyttes pietismen til borgerskapets fremvekst med sin hjemlige privatsfære, der det kunne arrangeres [[konventikler]] (oppbyggelsesmøter). Samtidig var pietistene aktive utad, med [[veldedighet]]sarbeid og fattigforsorg, samt [[misjon]]svirksomhet blant ikke-kristne.<ref>Norgeshistorie.no, [[Erling Sandmo]]: «Pietismen». Hentet 1. feb. 2023 fra [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1213-pietismen.html]</ref> [[Thomas von Westen]] som var opptatt av å misjonere for samen], var blant de syv prestene i Romsdal som utgjorde det pietistiske fellesskapet de kalte «[[Syvstjernen]]».<ref>Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Willumsen, Liv Helene: «Thomas von Westen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. februar 2023 fra [http://snl.no/Thomas_von_Westen]</ref>

Pietismen er blitt kalt den første [[kristendom|kristne]] retning der [[moral]] kommer foran lære. Den tar til orde for å gjenopplive [[Martin Luther|Luthers]] begrep om «det allmenne prestedømme» ved å oppfordre til et aktivt [[lekfolk]], som med autoritet til å tolke Bibelen, sprer dens budskap gjennom et liv i fromhet (''praxis pietatis''). Ved eksempelets makt, den virkekraftige tro, skal de kristne arbeide for rikets komme.

Denne betoningen av ''fides efficax'' som er overtatt fra [[kalvinisme]]n, var det [[Max Weber]] identifiserte som det paradokset som sikret [[kapitalisme]]ns fremvekst. På den ene siden fordret protestantismen flid og arbeid som moralsk plikt, med en påfølgende akkumulering av verdier som ut fra før-reformasjonens [[etikk]] ville være en [[synd]]. Men samtidig fordret protestantiske bevegelser som kalvinisme, [[metodisme]], [[baptisme]] og pietisme en [[askese|asketisk]] livsstil som fordømte pengebruk.<ref>[https://people.bu.edu/wwildman/relexp/reviews/review_weber01.htm] [[Max Weber]]: ''The Protestant Ethic and the «Spirit» of Capitalism'' (s. 392) New York: ''[[Penguin Books]]'', 2002]</ref>

==''Unio mystica''==
''Unio mystica'', den mystiske forening med guddommen, peker mot pietismens karakter av å være en vekkelsesbevegelse. I pietistiske kretser var det vanlig å nøyaktig tidfeste øyeblikket for sin vekkelse, og vi vet derfor at [[Hans Nielsen Hauge]] opplevde sin «kallelse» den 5. april 1796, mens han gikk og pløyde i åkeren og sang salmen «[[Jesus, din søte forening å smake]]».

[[Hans Adolph Brorson|Brorson]] oversatte flere salmer fra tysk pietismetradisjon, der uttrykk som «''i troens favnetag saa sød''» fikk foreningen med gudddommen til å minne om en [[erotikk|erotisk]] forening. Mystikeren [[Johannes Scheffler]] (''Angelus Silesius'') uttrykte seg slik, i Brorsons oversettelse: «''Deg min søte skatt å møte med mitt kyss og favnetak; og å skue deg, min drue, er min lengsel natt og dag''.» Også originalteksten i Brorsons egen julesalme «[[Her kommer dine arme små]]» er omskrevet, for den lød opprinnelig slik: «''Vi kysser deg med sukk og bønn, du himmelsøte jomfrusønn.''» En annen av Brorsons julesalmer, «[[Mitt hjerte alltid vanker]]», måtte av samme grunn få siste verset omskrevet.<ref>[https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/91/440/3471] [[Andreas Aarflot]]: «[[Berthe Canutte Aarflot|Berte Kanutte Aarflot]] - bondekone og vekkerrøst»</ref>

==Guds folk og Guds rike==
Pietismen hadde klare [[tusenårsriket|millenarianistiske]] trekk, og forventningen om gudsrikets komme – og forberedelsen av denne hendelsen – er en sentral del av den pietistiske forkynnelse.

Både som teologisk retning og religiøst opprør regnes pietismen vanligvis med å ha nådd sin kulminasjon i løpet av første halvdel av 1700-tallet. Etter dette avtar pietismens innflytelse, men dens betydning fortsetter likevel å være sterk. På tross av at [[opplysningstiden]]s religionskritikk og fornuftsreligion utover på 1700-tallet svekket den pietistiske vekkelsen over Europa, fortsatte likevel mange av dens ideer og virksomheter, slik som skolesystemet, misjonsarbeidet og fattigomsorgen, å ha betydning for det religiøse liv – ikke minst i Norge. Pietismens påvirkningskraft varer helt inn i nåtiden, og mange senere vekkelsesbevegelser videreføre de tanker og ideer som pietismen virkeliggjorde.

Om Norge er det blitt sagt at landet ikke ble virkelig [[protestantisme|protestantisk]] før det ble pietistisk. Den pietistiske vekkelsesfromheten sto uansett sterkt i Norge fra begynnelsen av 1700-tallet. Fra 1735 regnes den såkalte «statspietismens» tid i Danmark-Norge under [[Christian VI]], og denne strakk seg frem til hans død i 1746. Denne perioden er blitt omtalt som «en kontrollert vekkelse av folket», og kom til uttrykk først og fremst gjennom statlige lover og forordninger. Eksempler på slike er: helligdagsforordningen, konfirmasjonsforordningen (med innføringen av [[Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme]]), lov om allmueskolen og latinskoleforordningen, og [[konventikkelplakaten]]. Disse ulike forordningene viser en spenning mellom ønske om å vekke folket til sann kristendom, og å motvirke utskudd og radikale forsamlinger.

I Norge har kirken siden den gang vært preget av ulike og vekslende tendenser. Likevel har vekkelser etter pietistisk mønster fortsatt å oppstå både på innsiden og utenfor den offisielle kirken i løpet av de 200 år som har gått. Den pietistiske vekkelsen har derfor blitt omtalt som «et kulturelt paradigme i Norge». Mest kjent av disse er Haugebevegelsen i begynnelsen av 1800-tallet, men også senere vekkelser har klart pietistisk preg.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20040819161024/http://www.hf.uio.no/iks/ariadne/Religionshistorie/framesetT.htm?Trad%2FKristendom%2Fpietisme.htm Tarjei Rønnows «Pietisme og vekkelsesfromhet»]

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/pietisme Pietisme], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/religion-og-verdensbilder/1213-pietismen.html Pietismen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1232-den-radikale-pietismen.html Den radikale pietismen], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.vl.no/kultur/article3373300.ece Mette-Marit gjør pietisme til sin sak] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/article3373300.ece |date=20210123102148 }} ([[Vårt Land]] 26.02.2008 )

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pietisme| ]]

Pietisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss