https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Petrokjemi 2026-05-15T14:45:17Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Petrokjemi&diff=206108&oldid=prev 2026-05-14T17:53:26Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 17:53</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-206107:rev-206108 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Petrokjemi&diff=206107&oldid=prev 2026-05-10T00:31:28Z

<p>Lenkefiks</p> <p><b>Ny side</b></p><div>{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}<br /> {{opprydning|Artikkelen er for en stor del av oppramsing av begreper og reaksjoner. Den må utvides med tekst som forklarer hva disse listene dreier seg om &amp;ndash; de er ikke selvforklarende}}<br /> <br /> [[Fil:Rafinăria_în_anul_1964.jpg | miniatyr | høyre | Rafeneri]]<br /> &#039;&#039;&#039;Petrokjemi&#039;&#039;&#039; er [[organisk kjemi]] som omhandler stoffer og reaksjoner av råvarer fra [[petroleum]]. Faget er sentralt for prosessindustrien for olje og gass &amp;ndash; petrokjemisk [[industri]]. Kjemikaliene gjennomgår gjerne flere ulike typer av prosesser, der det først fremstilles halvfabrikata som igjen videreforedles til [[petrokjemiske produkter]].<br /> <br /> Petrokjemi som vitenskap har nær tilknytning til [[geologi]]. Fagfeltet omhandler i store trekk<br /> dannelse, geologi, prospektering, produksjon og bruk av olje og gass. Område innen kjemisk industri der kjemiske produkter fremstilles av olje og naturgass (petroleum). I den petrokjemiske industri produseres råstoffer for en rekke viktige produkter som plast, syntetisk gummi, syntetiske fibrer, maling, lakk, frostvæske og vaskemidler. Ca. 90% av de utgangsstoffer som brukes til fremstilling av organisk-kjemiske produkter, er basert på olje og naturgass.<br /> <br /> ==Historikk==<br /> Bruk av petroleum som råstoff til kjemikalier begynte i [[USA]] fra [[1920-årene]]. I starten ble biprodukter fra [[oljeraffineri]]ene brukt men betydningen og volumene økte raskt. [[Etylenoksid]] var et viktig petrokjemisk produkt i starten og er det fremdeles. [[Nylon]] ble introdusert i [[1937]]. Under [[den annen verdenskrig]] oppsto behovet blant annet for [[eksplosiv]]er og [[gummi]]. Nye prosesser som katalytisk cracking, hydrogenering, alkylering, reforming og katalytisk dehydrogenering ble da introdusert. Like etter krigen økte produksjonen eksponentielt og raskere enn annen industri.<br /> <br /> ==Primærprosesser==<br /> Langt de fleste petrokjemiske produkter har en av tre primærprosesser som utgangspunkt: <br /> * [[Cracking]]<br /> * [[Reforming]]<br /> **[[Katalytisk reforming]]<br /> **[[Dampreforming]]<br /> * [[Syntesegass]]-produksjon<br /> <br /> Syntesegass er den vanlige betegnelsen for en blanding av [[hydrogen]] og [[karbonmonoksid]]. Denne blandingen er utgangspunkt for<br /> * syntese av [[ammoniakk]] og [[metanol]]<br /> * oksoprosesser ([[hydroformylering]])<br /> * [[Fischer-Tropsch-prosessen]]<br /> <br /> Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.<br /> <br /> == Petrokjemiske prosesser ==<br /> Petrokjemi kjennetegnes ved stor skala produksjon på bakgrunn av olje, gass eller halvfabrikata. [[:Kategori:Organiske reaksjoner| Kjemisk]] [[prosessindustri]] er dessuten energikrevende og miljøbelastende.<br /> <br /> *[[Polymerisering]], f.eks. etylen → polyetylen<br /> *[[Hydrogenering]], f.eks. etylen + vann → etanol<br /> *[[Oksidasjon]], f.eks. etylen + oksygen → etylenoksid + vann → etylenglykol<br /> *Propylen + ammoniakk + oksygen → etylnitritt (brukes i klær)<br /> *[[Benzen]] + etylen → etylbenzen → styren<br /> *P-[[xylen]] + oksygen → [[tereftalsyre]]<br /> <br /> ==Petrokjemisk industri i Norge==<br /> :&#039;&#039;Utdypende artikkel: [[Petrokjemisk industri i Norge]]&#039;&#039;<br /> <br /> * Etylen fra våtgass på [[Grenland]].<br /> * Etylencracker til polyetylen og propylen i [[Bamble]]<br /> * Metanolfabrikk på [[Tjeldbergodden]]<br /> * Kunstgjødselfabrikk på [[Herøya]] av [[Hydro Agri]] ([[Yara International|Yara]])<br /> * Klorfabrikk på [[Rafnes industripark|Rafnes]] av [[Hydro Polymers]]<br /> * Hydro Polymers på Grenland til PVC<br /> * [[Propan]], normal[[butan]], isobutan, [[nafta]] og [[etan]] skilles fra [[våtgass]] på [[Kårstø]]<br /> * Ekspanderbar polystyren (EPS) i [[Ålesund]] til isopor<br /> * [[Borealis (industriselskap)|Borealis]] den største produsenten av polyolefiner, polyetylen og polypropylen i Europa<br /> * Borstar produserer polyetylen og polypropylen<br /> <br /> == Se også ==<br /> * [[Geokjemi]]<br /> * [[Petroleumsgeologi]]<br /> * [[Oljeraffineri]]<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Petrokjemi| ]]</div>

nb>12u