Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:12:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:12
(Ingen forskjell)

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: /* Referanser */

2024-01-23T20:32:02Z

Referanser

Ny side

{{Katolsk hierarki}}

Et '''personalprelatur''' er en [[jurisdiksjon (den katolske kirke)|jurisdiksjon]] i [[den katolske kirke]] som består av prelat, presteskap og lekfolk som har bestemte ikke-territorielle kirkelige sjelesørgeriske oppdrag.

Det første personalprelaturet er [[Opus Dei]], som fikk denne status i [[1982]], og per 2022 er det også det eneste.

Personalprelaturets medlemmer er underlagt [[prelat]]en som om han var deres stedlige [[biskop]]. Prelaten er i sin tur underlagt [[pave]]n.

Personalprelaturer ligger i den latinske ritus av den katolske likesom bispedømmer og [[militærordinariat]]er inn under [[Bispekongregasjonen]]s portefølje. Disse tre former for kirkelige strukturer er sammensatt av eller innrettet mot lekfolk som har deres egen sekulærgeistlighet og prelat. Til forskjell fra bispedømer, som dekker definerte geografiske territorier, og militærordinariater - som knytter an til nasjonale væpnede styrker og deres familier i hjemlandet og i baser og der de måtte tjenestegjøre, har personalprelaturer sjelesorgsansvar for personer hvor enn de måtte være.

Ordningen ble unnfanget under [[andre Vatikankonsil]] i [[1965]] og nedfelt i n. 10 av dekretet ''[[Presbyterorum ordinis]]''<ref>[https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/paul6/po/po_05 'Presbyterorum ordinis''], norsk oversettelse hos katolsk.no; 2006-03-31, lest 2022-07-05</ref> og ble i 1966 lovfestet av [[pave Paul VI]] i hans ''[[motu proprio]]'' ''Ecclesiae sanctae''.<ref>[http://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/paul6/es/es_03 ''Ecclesiae sanctae''] Fordelingen av presteskapet og hjelp til andre bispedømmer, nr.4, norsk oversettelse hos katolsk.no, 2006-03-31, lest 2022-07-05</ref> Den ble så nedfelt i [[Kirkeloven av 1983|den reviderte kirkelov som trådte i kraft i 1983]].<ref name = "Vatican">{{cite web|url=https://www.vatican.va/archive/ENG1104/_P10.HTM |title=Personal Prelatures cann. 294–297 |publisher=Vatican.va |access-date=2013-10-14}}</ref>
==Anvendelse==
===Opus Dei - modelltilfelle - eller særtilfelle?===
Den 28. november 1982 ble ''Opus Dei'' som [[opus Dei|Prelaturet av Det Hellige Kors og Opus Dei]] gjort til den katolske kirkes første og så langt (2022) eneste personalprelatur.

I 2017 hadde Opus Dei 92 892 lektroende (menn og kvinner), 2121 prester, 31 nye prester og 366 kandidater til presteembetet.<ref>Annuario Pontificio 2017, s. 1032</ref> De lektroende som tilhører et personlig prelatur er vanlige troende i bispedømmene der de bor. Bispedømmebiskopens rettigheter overfor lekfolkene i et personalprelatur er ikke annerledes enn de overfor andre lekfolk i hans bispedømme.

Imidlertid har Opus Dei, som det eneste personalprelatur etablert til dags dato, noen spesielle trekk i henhold til sine ''vedtekter (Codex Iuris Particularis Operis Dei)''. Dette kan forklare hvorfor plasseringen av personalprelaturet i Kirkens konstitusjonelle struktur har vært gjenstand for kontroversiell debatt i det kirkerettslige fagmiljø. Forfatterne som tilhører Opus Dei selv, Amadeo de Fuenmayor, Valentín Gómez-Iglesias og José Luis Illanes, eller forfattere knyttet til det, ser personalprelaturet som en del av den hierarkiske grunnforfatning av den universelle kirke, noe som samtidig ville bety at det opprinnelig konsosiative Opus Dei (det var [[sekulærinstitutt]] fra 1950 til 1982), i motsetning til alle ordener, menigheter, sekulærinstitutter eller andre kirkelige foreninger, er blitt omgjort til en del av den universelle kirkes forfatning. Men mange andre forfattere anser det bare som en inkardinasjonsmulighet eller inkardinasjonsgruppering som vurderes for geistlige, noe som krever at vedtektene utformes mer detaljert.

I en tale 17. mars 2001 erklærte pave Johannes Paul II at personlalprelaturet Opus Dei var en del av den katolske kirkes hierarkiske struktur.<ref>Jfr. Osservatore Romano, tysk, 6. april 2001, s. 11</ref> Han hadde også utnevnt de to første prelatene for personalprelaturet Opus Dei, [[Alvaro del Portillo|Alvaro del Portillo y Diez de Sollano]] og [[Javier Echevarría|Javier Echevarría Rodríguez]], til [[titulærbiskop]]er i 1990 og 1994.
===Mulige andre personalprelaturer===
Nettstedet prelaturaspersonales.org fremhever at det kan modellen personlalprelaturer kan egne seg for emigranter og sosiale minoriteter.<ref>{{Cite web|url=https://prelaturaspersonales.org/prelaturas-personales/otras-posibles-prelaturas/,%20https://prelaturaspersonales.org/prelaturas-personales/otras-posibles-prelaturas/|title=Otras posibles Prelaturas | Prelaturas, Ordinariatos y otras circunscripciones personales - Prelaturas, Ordinariatos y otras circunscripciones personales|date=24. februar 2012|website=prelaturaspersonales.org|url-status=yes}}</ref>

====Filippinere utenfor hjemlandet====
Det er blitt foreslått personalprelaturer for pastoral omsorg for filippinske migranter. Dette kanoniske oppsettet kan hjelpe de filippinske migrantene med å integrere seg bedre i sin lokale kirke og bidra til å spre beste praksis for integrering fra andre steder dithen hvor andre filippinere har migrert. Et prelatur i stedet for et ordinariat kan bedre tjene formålet siden det ikke trenger å kunne yte alle pastorale tjenester og migrantene vil fortsette å være tro medlemmer av sine spesifikke territorielle bispedømmer..<ref>{{cite web | url=https://pcfroma.org/pope-francis/ | title=Pope Francis on Collegios – PONTIFICIO COLLEGIO FILIPPINO }}</ref> Opprettelsen av et verdensomspennede slikt personalprelatur har siden 2020 vært drøftet av organer innen Den filippinske bispekonferanse (CBCP) og kan munne ut i en anbefaling overfor Paven.<ref>[https://cbcpnews.net/cbcpnews/cbcp-to-decide-on-proposal-to-create-personal-prelature-for-filipino-migrants/ ''CBCP to decide on proposal to create ‘personal prelature’ for Filipino migrants''], cbcp.news, 2022-07-03, lest 2022-07-04</ref>

====St. Pius X-broderskapet====
[[St. Pius X-broderskapet]] er av Vatikanet blitt tilbudt en kanonisk restrukturering som et personalprelatur.<ref>{{Cite web|title=SSPX Bishop Fellay: Personal Prelature Offer Under Consideration|url=https://www.ncregister.com/news/sspx-bishop-fellay-personal-prelature-offer-under-consideration|access-date=2021-10-10|website=NCR|language=en}}</ref>

==Relaterte strukturer==
Den 30. juni 2009 ble det kunngjort at [[Den hellige stol]] ville opprette ''personalordinariater'' for anglikanere som konverterte til den katolske kirke. Modellen var inspirert av eksisterende militærordinariater og var på flere måter sammenlignbare med personalprelatur av Opus Dei-type.[7] En viktig forskjell mellom et ordinariat og et personalprelatur er at ordinariater (både personal- og militærordinariater) kan opprette menigheter for dem som innskriver seg i strukturen og da ikke har kumulativt medlemskap med det territorielle bispedømme de ellers ville ha vært del av. Personalordinariater for tidligere anglikanere er også autoriserte til bruk av en egen unik liturgi utviklet av [[Troskongregasjonen]] og [[Kongregasjonen for gudstjenesten]]. Tre slike ordinariater er blitt etablerte: ''Our Lady of the Southern Cross'' for [[Australia]] og [[Japan]], ''Our Lady of Walsingham'' for [[England]] og [[ Wales]], og ''The Chair of Saint Peter'' for [[USA]] og [[Canada]].

En annen og unik struktur med flere fellestrekk med personalprelaturmodellen er ''Administração Apostólica Pessoal São João Maria Vianney'' i Brasil, for bruk av den tridentinske liturgi.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirkedistrikter]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Personalprelatur - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: /* Referanser */