Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-31T14:30:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2026 kl. 14:30
(Ingen forskjell)

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

2025-10-16T12:17:50Z

Higher resolution version of image

Ny side

:''Denne artikkelen handler om helten Persevs. For stjernebildet, se [[Persevs (stjernebilde)]]''

[[Fil:Perseus and Andromeda MKL Bd. 12 1890 (128867576).jpg |thumb|Perseus og Andromeda]]
'''Persevs''' var mannen som i [[gresk mytologi]] drepte [[Medusa]]. Han var sønn av [[Zevs]] og [[Danaë]].
Han redder prinsesse [[Andromeda (mytologi)|Andromeda]], datteren til [[Kassiopeia (gresk mytologi)|Kassiopeia]] og [[Kefevs|Kefeus]], kongen og dronningen av [[Etiopias historie|Etiopia]], fra sjøormen [[Hvalfisken|Ketus]], hvis stjernebilde gjerne kalles Hvalfisken på norsk. Det var [[Poseidon]] som sendte sjømonsteret for å angripe Etiopia, etter at Kassiopeia hadde skrytt av at Andromeda (og henne selv) var vakrere enn alle [[Nereider|Nereïdene]]. Dette særdeles gjenkjennelige fortellermotivet med helten som redder prinsessen fra dragen, dekker en stor del av den nordlige, og klassiske stjernehimmelen. Siden blir de gift og får barna [[Perses]] (Περσηϛ), [[Heleios]] (Ελειος) [[Alkaios]] (Αλκειοϛ), [[Stenelos]] (Στενηλοϛ), [[Elektryon]] (Εληκτρυον), [[Mestor]] (Μεστωρ), og datteren [[Gorgofone]] (Γοργοφòνη), i følge Pseudo-Apollodoros' [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Biblioþeke]]. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner en annen datter, [[Autóchte|Autóxþe]] (Αυτοχθη), og en syvende sønn, [[Kynouros]] (Κυνουροϛ).

Den legendariske Persevs mytiske fødsel og barndom har vært et mye omhandlet tema og motiv. Eksempelvis kan tre av Sofokles teaterstykker knyttes til hans fødsel og oppfostring, ''Akrisios, Danaë'' og ''Larissas menn''<ref>{{Kilde bok|tittel=Sophocles' fragments Vol. 3|etternavn=LLoyd-Jones|fornavn=Hugh|utgiver=Loeb Classical library|år=1996|isbn=978-0-674-99532-1}}</ref>. I angst og fortvilelse over [[Oraklet i Delfi|oraklet i Delfis]] svar på om han ikke ville få en sønn, som hadde svart at det ville han ikke, men at hans datter ville få en sønn, og at denne dattersønnen ville bli hans banemann, kastet Argivenes Kong [[Akrisios]], sitt eneste barn [[Danaë]], rett etter at hun hadde født Persevs. Kong Akrisios hadde stengt Danaë inne i et rikt utsmykket bronsjekammers, "jomfruburet", men [[Zevs|Zeus]] ble oppmerksom på henne og la sin elsk på henne. I en merkelig scene unnfanges Persevs ved at Zeus kommer over henne som en sky av [[gullregn]] (jf. "''Golden Shower''"). Akrisios makter ikke drepe datteren og barnebarnet, men lager en kiste til dem og ofrer dem til havet. Zeus overtaler Poseidon til å roe sjøen slik at de overlever, skyldes opp på en strand på øya Serifos, eller fanges opp av fiskeren Diktys garn, akkurat i tide til at både mor og barn overlever. Det finnes også noen fragmenter av Euripides teaterstykke ''Diktys.'' Diktys er bror til Kongen på øya Polydektes. Kong Polydektes forelsker seg i Danaë, men får ikke tilgang til henne, eller mulighet til å forføre henne på grunn av Persevs, og av hennes manglende interesse. Når den unge Persevs ikke evner gi en gave til Kong Polydektes forestående bryllup med [[Hippodameia]] (en del av hans plot for å vinne Danaë) krever han at Persevs intet mindre gir ham gorgonen [[Medusa]]<nowiki/>s hode; og sender ham av gårde og forbyr ham komme tilbake med mindre han har det med seg. Fortellingene om Persevs er mange og mange av dem fantes og finnes i mange versjoner.

Gudene kommer Persevs til unnsetning: [[Hades]] ga ham hjelmen som gjorde ham usynlig, [[Athene]] et speilblankt skjold, med hvilket han fikk fanget Medusas bilde uten å se henne selv, med de fryktelige konsekvensene det å se henne kunne ha. Siden fikk skjoldet den samme egenskapen. Av [[Hermes]] fikk han sandaler med vinger (jf. syvmilstøvlene). Han lærte det han trengte og fikk greie på hvor han skulle finne de tre [[Gorgonene]] av de tre døtrene til [[Keto]] og [[Forkus]] (jf. stjernebildet [[Steinbukken]], halvt geit, halvt sjømonster) kjent som [[Graiene]]: Deino (Δεινώ), Enyo (Ἐνυώ), and Pemfredo (Πεμφρηδώ) - tre kvinner født gråhårede, med kun én tann og ett øye på deling. Han lyktes overraske dem akkurat idet de skulle bytte øyet mellom seg.

Idet Persevs fikk hodet av Medusa hugget av med sverdet sitt, sprang [[Pegasus (mytologi)|Pegasus]] og [[Xrysaor]] ("Gullsverdet") frem av Medusas blod. Kong Polydektes fikk sin straff; han ble til stein med hele sitt hoff. Siden ble Persevs herre over Tiryns og grunnet Media og [[Mykene]].<ref>Det ovenstående stemmer overens med New Larousse Encyclopedia of Mythology pp 183 - 186</ref>

Sønnen Perses, Persernes eponyme stamfar, Perses blir identifisert i dialogen ''[[Alkibiades|Alkibiades I]]'' (Sokrates samtale med sin tidligere elsker Alkibades) som det første persiske dynastiet, [[Akamenidedynastiet|Akamenidene]]<nowiki/>s [[Eponym|eponyme]] stamfar [[Akamenes]] (Ἀχαιμένης), Haxāmaniš på persisk.

== Referanser ==
<references/>

{{Gresk mytologi}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske sagnhelter]]
[[Kategori:Mykene]]

Persevs - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image