https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Per_WingePer Winge - Sideversjonshistorikk2026-09-10T18:54:10ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Per_Winge&diff=263337&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-08-07T04:51:24Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. aug. 2026 kl. 04:51</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-263336:rev-263337 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Per_Winge&diff=263336&oldid=prevnb>KaZoria: Kategori: Kongens fortjenstmedalje i gull2025-07-02T15:23:51Z<p>Kategori: Kongens fortjenstmedalje i gull</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks musiker}}<br />
'''Per Carl Winge''' (1858–1935) var en norsk orkester- og korleder, musikkpedagog og komponist.<br />
<br />
== Liv og karriere ==<br />
Winge vokste opp i et musikkinteressert miljø. Faren, børskommissær Axel Winge (1827–1893), var en god amatørcellist. Moren, Elisabeth Marie Lasson (1832–1918), kom fra kunstnerslekten Lasson og var kusine av [[Halfdan Kjerulf]]. Per Winge var bror av pianisten og pianolæreren [[Lizzie Winge]], fetter av komponisten [[Per Lasson]], [[kabaret]]artisten [[Bokken Lasson]], maleren [[Oda Krohg|Oda Lasson Krogh]] og psykiateren [[Paul Winge]].<br />
<br />
Etter avlagt [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1875, begynte Per Winge å studere jus ved universitetet, men var samtidig en svært aktiv musiker i studentmiljøet. Han fikk opplæring i klaverspill av [[Edmund Neupert]] og [[Otto Winter-Hjelm]], og studerte [[musikkteori]] med [[Johan Svendsen]]. Tilslutt valgte han å gjøre hobbyen til karrierevei, og studerte musikk i [[Leipzig]] fra 1883 til 1884 og deretter i [[Berlin]] til 1886. <br />
<br />
Etter endt musikkutdanning ble han i 1886 dirigent for [[Bergen filharmoniske orkester|Musikselskabet Harmoniens orkester]] i Bergen og fra 1888 organist i [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Fra 1893 vikarierte han for [[Iver Holter]] som dirigent for [[Musikforeningen]] i Kristiania til han året etter ble [[Johan Hennum]]s etterfølger i posten som [[kapellmester]] ved [[Christiania Theater]]. Da dette teatret ble omgjort til den nye [[Nationaltheatret]], ble [[Johan Halvorsen]] foretrukket i kapellmesterstillingen, og Winge ble i stedet kapellmester ved [[Centralteatret]] fra 1899 til 1902. Han var lærer ved [[Musikkonservatoriet i Oslo|Musik-Konservatoriet]] fra 1895, organist i [[Grønland kirke]] fra 1908 til 1928 og ledet [[Kvindelige Studenters Sangforening]] fra 1912 til 1928. Sent i livet gjorde han en stor pedagogisk innsats.<br />
<br />
I 1920 ble Per Winge tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<br />
<br />
== Musikk ==<br />
Viktigst av Winges verk er rundt 60 [[Romanse (musikk)|romanser]], men han skrev også en god del scenemusikk, sanger for kvinne- og mannskor, en klavertrio i F-dur (1884), fire duetter for to fioliner og klaver, en [[sonatine]] for fiolin og klaver, og en 17. mai-[[kantate]] for [[baryton]] solo, [[Blandet kor|blandakor]] og orgel. <br />
<br />
Mye av scenemusikken er skrevet for lystspill og lettere stykker, og har derfor et utpreget folkelig tilsnitt. Eksempler på stykker han skrev scenemusikk for er [[Barbra Ring]]s eventyrkomedie ''Kongens hjerte'' (1910), [[Ludvig Müller]]s ''Den nye Lensmanden'', [[Holger Drachmann]]s ''Tusind og een Nat'', [[Sofokles]]' ''[[Kong Oidipus|Kong Ødipus]]'' og [[Hans Wiers-Jenssen]]s operette ''No. 333'' – som er en bearbeidelse av [[Louis-Benoît Picard]] og [[Jean-Baptiste Radet]]s lystspill ''Nummer 777''.<br />
<br />
Sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]], [[Christian Sinding]] og [[Eyvind Alnæs]] hører Winge til Norges betydeligste romansekomponister rundt århundreskiftet. Winges romanser preges av en utarbeidet harmonikk og melodikk, og er gjerne gjennomkomponerte eller på variert strofisk form. Mange av sangene for barn er visepreget og med en strofisk oppbygging, eksempler er ''Vuggevise for Lille-gutt'' og ''Jeg synger for min lille ven'' – begge fikk en viktig plass i den norske musikkarven og regnes til hans mest kjente komposisjoner.<br />
<br />
Stilistisk tilhører Winge [[Romantisk musikk|seinromantikken]], selv om en hyppig bruk av forstørrede treklanger til en viss grad kan sies å peke framover mot [[impresjonisme]]n. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/e8968cdb37136472aabb7fda784ee7d3.nbdigital?lang=no#249 Per Winge] i Nils Grinde: ''Norsk musikkhistorie'' s. 249 f. Universitetsforlaget ISBN 82-00-05639-2<br />
* {{Runeberg.org|nfcl|0363.html Winge, Per}}<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Musikklenker}}<br />
* {{NBL|Per_Winge}}<br />
* {{IMSLP|id=Winge, Per}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Winge, Per Carl}}<br />
[[Kategori:Norske komponister]]<br />
[[Kategori:Norske dirigenter]]<br />
[[Kategori:Korledere]]<br />
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]</div>nb>KaZoria