nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-07-13T07:33:16Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{objektivitet}}
[[Fil:Silver fox.jpg|thumb|300 px|Oppdrett av pelsdyr er en primærnæring (sølvrev)]]
[[Fil:MinkFarmWisconsin2007.jpg|thumb|300 px|[[Minkfarm]] i [[Wisconsin]] (USA)]]
'''Pelsdyroppdrett''', eller '''pelsdyrnæring''', vil si [[oppdrett]] av rev ([[fjellrev|blårev]] og [[rødrev|sølvrev]]), [[mink]] og andre [[pelsdyr]]arter med de hensikt å bruke dyrenes [[pels]] til klær og andre lignende formål. Pelsdyroppdrett regnes som en [[primærnæring]] og er i Norge gjerne er tilknyttet [[gårdsdrift]] og landbrukseiendommer.

Bruk av pelsverk til å fremstille plagg har lange tradisjoner i en rekke land, også i Norge.

==Historie==
Oppdrett i stor skala startet i [[Alaska]] i 1865 med oppdrett av blårev.<ref>{{Kilde www|url=http://www.iftf.com/publctns/4849Intls_eEng.pdf|tittel=The Socio-Economic Impact of International Fur Farming|besøksdato=2021-12-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110713004402/http://www.iftf.com/publctns/4849Intls_eEng.pdf|forfattere=International fur trade federation|dato=2004-02-13|verk=}}</ref> Året etter ble det gjort forsøk på oppdrett av mink. To år etter de første forsøkene med blårev ble det startet oppdrett av sølvrev.{{tr}} [[Donald Alexander Smith|Lord Strathcona]], direktør i [[Hudson Bay Company]], begynte med sølvrevoppdrett i Canada i 1872.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Salvesen, Sigvald | utgivelsesår = 1929 | tittel = Pelsdyrboken: håndbok i opdrett av pelsdyr | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848051 | side = }} </ref> Oppdrett med sølvrev spredte seg deretter til Europa, og i 1913 kom de første sølvrevene til Norge da Arne Christensen i Fredrikstad importerte de første sølvrevene til landet. Christensen betalte {{formatnum:60000}} kroner for ett par.<ref name=":0" /> På slutten av 1920-tallet ble sølvrevskinn solgt for opp til 400 dollar for de fineste, mens prisen for de dårligste kunne være ned mot 20 dollar.<ref>Salvesen (1929) s. 19.</ref> I 1930 ble den norske sølvrevbestanden anslått til {{formatnum:60000}} dyr med en samlet kapitalverdi på 75 millioner kroner inkludert bur og hus for dyrene. Norge hadde på den tiden 4000 revefarmer med omkring ⅔ av sølvrevene i Europa. Salvesen anslo at pelsdyrnæringen i 1930 var Norges syvende største eksportnæring på høyde med hermetikk og trelast.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Salvesen, Sigvald | utgivelsesår = 1930 | tittel = Kapitalplasering i pelsdyravl på skinnbasis | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102808035 | side = }} </ref>

Denne kunnskapsoverføringen fra et engelskspråklig område har satt spor ved at oppdretter og pelsdyrgård blir omtalt som «farmer» og (pelsdyr/mink/rev-) «farmen».<ref name=":0" />

Nordiske land er samlet sett en betydelig aktør i pelsdyrnæringen. Norsk oppdrett utgjør ca. 250–300 millioner kroner hvert år. Den er først og fremst en [[tilleggsnæring]] for bønder i utkantstrøk. I Norge drives det hovedsakelig oppdrett av mink, sølvrev og blårev.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/12.html?id=328451 St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd], regjeringen.no, 2002-2003</ref> Skinn av sølvrev ble i 2010 omsatt for en midlere pris av {{nowrap|NOK 800}} (norske skinn gikk for {{nowrap|NOK 850}}) på en auksjon i [[Helsingfors]], mens minkskinn gikk for {{nowrap|NOK 350}}.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3885170.ece Aftenposten: Godt marked for rev og mink]</ref> Råvarer til en pels av reveskinn som typisk er på 10-20 skinn vil dermed komme på {{nowrap|NOK 8000 - 16000}}. I tillegg til dette kommer kostnad til andre materialer, arbeid og avanse i omsetningsledd.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var pelsverk et resultat av fangst i Norge. Etter denne tid kom man imidlertid i gang med oppdrett av [[rødrev]] (rødrev og [[fjellrev]]) og mink. I så måte ble Skandinavias første pelsauksjonen holdt i Oslo i 1932. Mot slutten av 1800-tallet var pels blitt et populært statussymbol i noen kretser. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som altså resulterte i et regulært pelsdyroppdrett for å dekke etterspørselen. Fenomenet smittet over til et stadig bredere lag av befolkningen, først og fremst til [[adel]] og rikfolk, deretter også til middelklassen og andre lag i samfunnet. På 1960- og 70-tallet ble bruk av pels som statussymbol veldig vanlig i Norge.

I 2003 var Danmark landet med størst markedsandel, 35% av verdensproduksjonen.<ref name="Viking">{{cite news|title=Introduction|url=http://vikingfur.com/introduction.htm|publisher=Viking Fur Inc.|accessdate=2008-03-24|archivedate=2009-04-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090415170134/http://vikingfur.com/introduction.htm|url-status=yes}}</ref> I Europa foregår oppdrett i hovedsak i Danmark, Finland,<ref>[http://www.iftf.com/publctns/5036NorwEuroSocioEconomic.pdf Europeisk pelsdyroppdrett - betydning for europeisk økonomi] {{Wayback|url=http://www.iftf.com/publctns/5036NorwEuroSocioEconomic.pdf |date=20111218003223 }}, International Fur Trade Federation</ref> Norge og Nederland. Kina har stor produksjon av pelsklær og er det landet i verden som importerer og reeksporterer mest pels.<ref name="BBC">{{cite news|title= What are the rules on wearing fur? |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/4603032.stm|date=2006-01-12|accessdate=2008-03-24}}</ref>

Etterspørselen etter pels falt sent på 1980-tallet og 1990-tallet. Dette hadde flere årsaker, inkludert at klesdesignerne ikke klarte å presentere spennende, nye kolleksjoner, og også innsatsen fra dyrevernorganisasjoner spilte en rolle. Men etter årtusenskiftet har salget av pels i verden økt enormt og nådd rekordhøyder. Dette har sammenheng med banebrytende, nye teknikker i foredlingen og fremstillingen av pelsklær samt sterk inntektsøkning hos forbrukere i gigantmarkeder som Kina og Russland. Som en følge av den økte etterspørselen er det etablert store, nye oppdrettsvirksomheter i land som Kina. Aktivistgrupper som [[PETA]] har uttrykt bekymring over behandlingen av dyrene i disse anleggene og over forholdene i enkelte slakterier.

==Dyrevelferd==
[[File:Mink Farm Sweden.png|thumb|400px|Minkfarm i [[Sverige]]{{byline|C. Nilsson, 2012}}]]
Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2021/12/motemagasinet-elle-dropper-pels/|tittel=Motemagasinet Elle dropper pels|besøksdato=2021-12-10|etternavn=NTB|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dropper-pels/74266450|tittel=Dropper pels|besøksdato=2021-12-10|dato=2021-09-24|fornavn=Taran|etternavn=Hofvind|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationen.no/politikk/loven-om-forbud-mot-pelsdyr-vedtatt/|tittel=Pelsdyrnæringen vedtatt avviklet|besøksdato=2021-12-10|fornavn=Andrea Sofie E. Aasvang|etternavn=NTB|verk=Nationen|arkiv-dato=2021-12-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211210122139/https://www.nationen.no/politikk/loven-om-forbud-mot-pelsdyr-vedtatt/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.euractiv.com/section/agriculture-food/news/eu-countries-call-for-permanent-ban-on-fur-farming/|tittel=EU countries call for 'permanent ban' on fur farming|besøksdato=2021-12-10|dato=2021-07-01|fornavn=Gerardo|etternavn=Fortuna|språk=en-GB|verk=www.euractiv.com}}</ref>. I Norge har denne motstanden engasjert såvel vanlige folk som [[dyrevernaktivist]]er<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Wwknk|tittel=Nye avsløringer av mishandling av pelsdyr|besøksdato=2021-12-10|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>. Det er primært dyras dårlige levekår som har vært gjenstand for kritikken fra [[dyrevernorganisasjon]]ene.

I 2000 gikk for første gang aktivister i Norge til aksjon for å slippe løs opprettsdyr. Aksjonen ble utført av en gruppe som kalte seg «De ville minkene»,<ref name="Kluge_2000_Aftenposten">{{Kilde artikkel |tittel=Påtar seg ansvaret for frislipp av mink |url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004200010100008&serviceId=2 |publikasjon=Aftenposten |dato=2000-10-10 |side=2 |forfatter=Kluge, Lars }}</ref> og senere har en rekke slike aksjoner blitt utført av [[Dyrenes Frigjøringsfront]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.261236 |utgiver=NRK |tittel=1400 mink fremdeles på frifot i Nissedal |dato=2001-08-21 }}</ref><ref>{{Kilde www |tittel=Skjerper kampen mot pelsdyr-krim |url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/11/04/382614.html |dato=2003-11-04 |utgiver=Dagbladet |forfatter=Tagnes, Jørgen }}</ref> I 2002 ble hele 9500 mink sluppet ut i Gjesdal.<ref name="Hansen_2002_VG">{{Kilde www |url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=6018661 |tittel=Mink-kaos |utgiver=VG |forfatter=Hansen, Alf Ove |dato=2002-10-07 }}</ref> Oppdretterne hevder at mange frislupne dyr vil sulte ihjel eller bli tatt av andre dyr, fordi de ikke har evne til å klare seg i naturen.<ref name="Kluge_2000_Aftenposten"/> Det har blitt etablert en stamme av rømt mink i [https://web.archive.org/web/20090915221603/http://nidaros.nina.no/Mink/utbredelse.htm deler] av landet. Oppdrettsminken, amerikansk mink (Neovison vison), er uønsket vill, er oppført i [[Fremmedartslista]] og er gjenstand for både lokale skuddpremier[http://tb.no/nyheter/skuddpremie-for-villmink-1.7666924] og jakt <ref>[http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/25693011.PDF Norges Jeger og Fiskerforbund. Jakt og fangst av mink.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> hele året<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20120301-0190.html Lovdata: FOR 2012-03-01 nr 190: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017]</ref>. Det er utarbeidet handlingsplan og tiltak<ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-rapporter/handlingsplan-mot-amerikansk-mink-neovison-vison/|tittel=Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison) - Miljødirektoratet|besøksdato=2021-12-10|språk=nb|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency|arkiv-dato=2021-12-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211210122130/https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-rapporter/handlingsplan-mot-amerikansk-mink-neovison-vison/|url-status=yes}}</ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/2362/dn-rapport-5-2011_nett.pdf] {{Wayback|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/2362/dn-rapport-5-2011_nett.pdf |date=20211210122130 }}. Ved frislipp, når de evner å klare seg i naturen, utgjør oppdrettsrev en genetisk risiko for eksisterende bestander av vill fjellrev.[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/102.pdf]

Pelsdyroppdrett er forbudt i Østerrike<ref>[http://www.telegraph.co.uk/htmlContent.jhtml?html=/archive/1999/05/13/wmin13.html Europe kicks up a stink over British move to ban mink] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/htmlContent.jhtml?html=%2Farchive%2F1999%2F05%2F13%2Fwmin13.html |date=20040128175619 }}, [[Telegraph.co.uk]], May 13, 1999</ref><ref name=infurmation>[http://www.infurmation.com/furfarmlegislation.php Fur Farming Legislation Around The World] {{Wayback|url=http://www.infurmation.com/furfarmlegislation.php |date=20091125185834 }}, Infurmation.com</ref> og Storbritannia.<ref>[https://web.archive.org/web/20090111235045/http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-24963065_ITM Fur farm ban in 2003. (UK).], Agra Europe, January 4, 2002</ref> Kroatia staret en utfasingsperiode på 10 år den 1. januar 2007.<ref name=infurmation/><ref>[http://www.fashionfinland.com/en/news/article/fur_farmers_backed_into_a_corner/ Fur Farmers Backed into a Corner] {{Wayback|url=http://www.fashionfinland.com/en/news/article/fur_farmers_backed_into_a_corner/ |date=20090415190553 }}, fashionFINLAND.com, January 2, 2007</ref> I Sveits er bestemmelsene for oppdrettsvirksomhet så strenge at alle pelsdyrgårdene er nedlagt.<ref name=infurmation/> Nederland vedtok 2012 et forbud med utfasing i 2024[https://web.archive.org/web/20130106194932/http://www.nationen.no/2012/12/19/nyheter/pelsdyr/pelsdyrfarm/pelsdyroppdrett/nederland/7863318/] Enkelte andre land har forbud mot oppdrett av enkelte dyrearter.

Det har blitt rapportert om skader blant dyr i pelsfarmer.
Dyrevernere har i flere tilfeller tatt bilder og gjort opptak fra pelsfarmer både i Norge og utlandet. Senest i 2010 i Norge, ble over 800 videopptak med skadde og døde dyr fra 39 gårder i Norge, levert inn til NRK fra [[Nettverk for dyrs frihet]] og [[Dyrebeskyttelsen]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7362610 Se landsoversikten over skrekkbildene fra pelsdyrfarmene], [[NRK]], 1. november 2010</ref> Disse viste skader som åpne sår, øyesykdommer, avrevne kroppsdeler, og også døde dyr.

==Pelsdyroppdrett i Norge==
[[File:Pelsdyrnæring ved Trøndelagsutstillingen 1930.jpg|thumb|Pelsdyrnæring presentert under [[Trøndelagsutstillingen i 1930]]{{byline|Trondheim kommunes lysbildearkiv}}]]
[[File:Vegårshei komm.svg|thumb|upright|Kommunevåpenet for [[Vegårshei]] i Aust-Agder viser en (rød)rev i sølv på rød bunn. Pelsdyroppdrett med rev er en tradisjonsrik næring i kommunen. Reven står også for dyreliv i skog og mark.]]
Det var 331 pelsdyrfarmer i drift i Norge i per juni 2009.<ref>[http://www.pelsut.no/pelsfakta/pelfarmen/ PelsUt: Pelsfarmen]</ref> Antall pelsdyrfarmer falt fra 1200 i 1995 til 625 i 2005.<ref>[http://www.nationen.no/landbruk/article1873142.ece Nationen: Gylne tider for pelsfarmerne]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Antall dyr var i perioden relativt uendret, rundt 1 million dyr, noe som indikerer en strukturendring med større enheter. Andelen rev var i perioden fallende, mink stabil eller stigende.<ref>[http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-344.html Statistisk årbok 2012, Tabell 344: Pelsdyr og tamrein]</ref>. Bransjeorganisasjonen anga en norsk produksjonen på «om lag {{formatnum:600000}} minkskinn og {{formatnum:160000}} reveskinn årlig» og en «Verdensproduksjon av mink og rev på totalt 53,3 millioner mink- og 3,9 millioner reveskinn»<ref>[http://www.norpels.no/pelsdyrnaeringen-pelsdyrgarder-norge/ {{Wayback|url=http://www.norpels.no/pelsdyrnaeringen-pelsdyrgarder-norge/ |date=20180623034307 }} Norges Pelsdyralslag: Pelsdyrnæringen i Norge.</ref> Flertallet av farmene drev oppdrett av rev, mens mindretallet oppdrettet mink. Noen farmer hadde både rev og mink i oppdrett. Både mink og rev i oppdrett lever hele sitt liv i et nettingbur med tilgang til vann og mat hver dag. Videre skal buret inneholde en kasse til å søke ly i og et aktivitetsobjekt. Rever skal i tillegg ha en liggehylle. Lovverket spesifiserte at en rev skal ha et fritt gulvareal på 0,8m², mens en mink skal ha et fritt gulvareal på 0.255m². Pelsdyr i oppdrett er svært følsomme for støy, spesielt i ammeperioden. Det finnes egne soner rundt pelsdyrfarmer hvor fly ikke kan passere for ikke å forstyrre pelsdyrene. Krav til dyrehold for pelsdyrfarmer i Norge er fastsatt i «Forskrift om hold av pelsdyr».<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20110317-0296.html FOR 2011-03-17 nr 296: Forskrift om hold av pelsdyr]</ref> Krav til spredeareal for gjødsel er «minimum 4 dekar fulldyrket jord» pr 25 «Avlstisper rev (med tilhørende valper)», eller 40 «avlstisper mink (med tilhørende valper)»<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20030704-0951.html FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.]</ref> Pelsdyroppdretterne har gjennom de siste årene møtt mye kritikk for ikke å følge gjeldende regler og lover.{{tr}} [[Mattilsynet]], underlagt [[Landbruks- og matdepartementet]], er ansvarlig tilsynsmyndighet for pelsdyrnæringen.

I 1994 uttalte det daværende Landbruksdepartementets etikkutvalg at «Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»<ref>[http://www.radetfordyreetikk.no/1994/10/pelsdyroppdrett/ Pelsdyroppdrett] {{Wayback|url=http://www.radetfordyreetikk.no/1994/10/pelsdyroppdrett/ |date=20150528052803 }}, radetfordyreetikk.no, oktober 1994</ref> [[Den norske veterinærforening]] mener regelendringer og hyppigere tilsyn ikke har ført til nevneverdig endring i dyrenes levevilkår, og vil ha pelsdyroppdrett avviklet.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/leder/article3239702.ece Pelsdyr], [[Aftenposten]], 28. august 2009</ref>

Mattilsynet inspiserte 244 av 331 norske pelsdyrfarmer på sin «nasjonale tilsynsrunde» våren 2009. I en rapport utarbeidet av Mattilsynet juni 2009 het det at 86% av alle norske pelsdyrfarmer brøt gjeldende regelverk ved inspeksjonstidspunktet.<ref>[http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00049/Sluttrapport_pelsdyr_49353a.pdf Mattilsynet: Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 – Velferd for pelsdyr]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Mattilsynet konkluderte med at «dei fleste pelsdyra som vart inspiserte under kampanjen, vart stelte og oppstalla i tråd med gjeldande regelverk for dyrevelferd.» Mattilsynet hadde opplyst pelsdyrnæringen om det kommende tilsynet i et brev datert 25. februar 2009.<ref name=hev>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3247564.ece Hevder Mattilsynet forvrenger virkeligheten], [[Aftenposten]], 4. september 2009</ref> [[Dyrebeskyttelsen]] påpekte at det var et problem at inspeksjonene var forhåndsmeldt, noe som ga oppdrettsbønder tid til å fjerne døde og skadde dyr. Inspeksjonene ble også utført da det i hovedsak var avlsdyr, og ikke mange valper på farmene.<ref name=abc>[http://www.abcnyheter.no/node/94643 - Ser ikke skrekkhistoriene], [[ABC Nyheter]], 28.08.09</ref>

Sommeren 2009 inspiserte [[Nettverk for dyrs frihet]] ulovlig 45 pelsfarmer i Norge. På en rekke farmer ble det blant annet funnet dyr med avgnagde labber eller ører, og døde dyr.<ref name=abc/><ref>[http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/nye-sjokkbilder-fra-pelsfarmer Nye sjokkbilder fra pelsfarmer] {{Wayback|url=http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/nye-sjokkbilder-fra-pelsfarmer |date=20090827131230}}, [[Dyrebeskyttelsen]], 24.08.09</ref> Skadde dyr ble funnet på hver av gårdene.<ref name=hev/> En tilsvarende inspeksjonsrunde i 2010 viste at forholdene ikke hadde endret seg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1547901.ece |tittel=Adressa: Mattilsynet anmelder ikke brudd på dyrevernloven |besøksdato=2010-11-04 |arkiv-dato=2010-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101112145907/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1547901.ece |url-status=yes }}</ref> Organisasjoner{{hvem}} som motarbeider de eksisterende driftsformene mener at forholdene opprettholdes for å verne næringen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.finnmarkdagblad.no/Innenriks/article5370396.ece |tittel=Finnmark Dagblad: Krever uavhengig vurdering |besøksdato=2010-11-04 |arkiv-dato=2010-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101106031542/http://www.finnmarkdagblad.no/Innenriks/article5370396.ece |url-status=død }}</ref>

For å lage ei pelskåpe av rev går det med omkring 10–20 skinn (av og til også flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper ble i 2010 ofte omsatt for mer enn NOK {{formatnum:35000}} per stk.{{tr}} I 1988 ble det estimert{{av hvem}} at nærmere ti millioner reveskinn ble omsatt for bruk i pelsverk. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev.{{tr}}

[[Stortinget]] vedtok i februar 2017 å videreføre pelsdyrnæringen i Norge. Partiene H, FrP, KrF og Sp stemte for dette. De la vekt på bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen med strenge krav til dyreholdet. Det ble innført forbud mot gruppehold av mink og strengere dokumentasjonskrav.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/01/Pelsdyr-naeringen-reddet-av-Stortinget|tittel=Pelsdyr-næringen reddet av Stortinget|besøksdato=2019-01-18|etternavn=NTB|språk=no-NO|verk=www.hegnar.no}}</ref>

Under regjeringsforhandlingene på Jeløya den 14. januar 2018 fikk partiet [[Venstre]] gjennomslag for å forby pelsdyrnæringen fra 1. februar 2025, ved en styrt avvikling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/regjeringen-avvikler-pelsdyroppdrett-_-oppdrettere-fortviler-1.13866223|tittel=Regjeringen avvikler pelsdyroppdrett – oppdrettere fortviler|besøksdato=2019-01-18|dato=2018-01-14|fornavn=Cecilie Berntsen|etternavn=Jåsund|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 14. juni 2019 vedtok Stortinget å legge ned pelsdyrnæringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kJK2BL|tittel=Vedtok å legge ned pelsdyrnæringen|besøksdato=2019-10-02|forfattere=|dato=2019-6-14|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den 13. januar 2023 la den siste pelsdyrbonden i Norge ned virksomheten sin.<ref>[https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/de-siste-dyrene-som-forlater-norsk-jord/15415039/ De siste dyrene som forlater norsk jord - TV2]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok | forfatter = Salvesen, Sigvald | utgivelsesår = 1929 | tittel = Pelsdyrboken: håndbok i opdrett av pelsdyr | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848051 | side = }}
* {{ Kilde bok | tittel = Norges pelsdyralslag: jubileumsskrift 1926-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Johansen & Nielsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908036 | utgivelsesår = 1951 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20110317-0296.html FOR 2011-03-17 nr 296: Forskrift om hold av pelsdyr]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oppdrett]]
[[Kategori:Dyreavl]]
[[Kategori:Pels]]
[[Kategori:Dyrevern]]

Pelsdyroppdrett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 05:50
(Ingen forskjell)