https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=PavePave - Sideversjonshistorikk2026-04-27T16:38:04ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Pave&diff=15073&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-09T19:44:30Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 19:44</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-15072:rev-15073 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Pave&diff=15072&oldid=prevnb>Efloean: mer tidløs illustrasjon2025-05-09T19:08:48Z<p>mer tidløs illustrasjon</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Andrebetydninger}}<br />
[[Fil:Gesupietrochiave.jpg|mini|Jesus Kristus overrekker nøklene til [[apostelen Peter|Sankt Peter]]. Freske av [[Perugino]] (1481–82) i [[Det sixtinske kapell]].]]<br />
<br />
'''Paven''' er [[biskop av Roma]] og er i egenskap av dette både leder av [[Den katolske kirke]] og [[monark]] i [[Vatikanstaten]].<br />
<br />
Nåværende pave er [[Leo XIV]] som ble valgt til pave 8. mai 2025.<br />
<br />
Ordet ''pave'' kommer fra [[latin]] ''papa'', som betyr «far». Det ble opprinnelig brukt som tiltaleform til alle prester i øst, men var forbeholdt biskoper i vest. Fra det [[4. århundre]] har det vært en tittel brukt av biskopen av Roma. <br />
<br />
== Teologisk hjemmelsgrunnlag ==<br />
Pavedømmets autoritet hviler på [[Kristi]] ord til Simon, som blir titulert [[apostelen Peter]], særlige ledelsesfullmakter gitt av Kristus til apostelen Peter:<br />
<br />
: ''Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=16 ''Evangeliet etter Matteus 16,18-19''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=16 |date=20111121174825 }}</ref><br />
<br />
Katolikkene anerkjenner paven som etterfølger av Peter, som i henhold til ''[[Bibelen]]'' ble navngitt av Jesus som kirkens «hyrde» og «klippe».<ref>[http://www.vatican.va/archive/catechism/p123a9p4.htm «Catechism of the Catholic Church»]. ''Vatican Library''.</ref> Peter selv bar aldri tittelen «pave» som ble innført lenge senere, men katolikkene anerkjenner ham uansett som den første pave.<br />
<br />
Paveembetet regnes av [[Den katolske kirke]] for å være innstiftet av [[Jesus Kristus]], som utnevnte [[apostelen Peter|Peter]] til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Successor Petri (''Peters etterfølger''). Andre titler som brukes er den opprinnelig hedenske tittelen [[Pontifex Maximus]] (''høyeste brobygger''), Servus Servorum Dei (''Guds tjeneres tjener'') og Vicarius Iesu Christi (''Jesu Kristi vikar''). Paven omtales og tiltales offisielt som ''Den Hellige Far'', med tiltaleformen ''Hellighet''.<br />
<br />
Den katolske kirke viser til at pavedømmet kan bevitnes ut fra [[Det nye testamente]], mens de protestantiske kirkesamfunn påstår at [[Bibelen]] ikke sier noe om dette gjelder andre enn Peter selv.<br />
<br />
== Historikk ==<br />
{{hovedartikkel|Pavedømmets historie}}<br />
Som [[biskop]] av Roma inntok paven ingen særstilling i kristenheten før på 700-tallet. Så langt hadde han søkt verdslig beskyttelse hos den [[romersk]]e [[keiser]]en i [[Konstantinopel]]/[[Bysants]]. <br />
<br />
[[Første juledag]] i [[800]] oppstod «Vest-Roma», da pave [[Leo III]] kronet [[Karl den store]] til keiser i [[Peterskirken]]. Keiserlig beskyttelse betød keiserlig kontroll over kirken, men på 1000-tallet tok pave [[Gregor VII]] (1073–1085) til orde for kirkens frigjøring fra verdslig innblanding. Her gjorde [[investitur]]-striden mest av seg, om hvem som skulle utnevne biskopene. <br />
<br />
Den pavelige domstol ble også brukt mye av lokale fyrster som voldgiftsdomstol, fordi den var hevet over nasjonale hensyn. <br />
<br />
[[Korstog]]ene kunne ikke funnet sted uten kirkens lederskap, og de medførte en styrking av pavens autoritet. Bare pavemakten kunne sette i gang så store militære operasjoner og virke samlende på så mange folkeslag i Europa. <br />
<br />
Etter 1300 mistet pavedømmet mye makt til fyrstene og til kirkemøter kalt [[konsil]]er.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (side 208), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref> I tillegg kom splittelsen av kirken, mellom de to pavene i Roma og [[Avignon]].<br />
<br />
== Pavene i Avignon ==<br />
Det har i perioder vært paver både i Roma og [[Avignon]]. [[Klemens V]] valgte i [[1309]] å bosette seg i Avignon. I [[1348]] solgte [[Jeanne I av Napoli|grevinne Jeanne av Provence]] byen til pave [[Klemens VI]] for 80&nbsp;000 gullgylden. Selv om byen etter at [[Gregor XI]] flyttet til [[Roma]] i 1377 var sete for flere [[motpave]]r tilhørte den [[Hellige Stol|Den Hellige Stol]] fram til [[1791]], da den ble innlemmet i Frankrike. Da [[Kirkestaten]] og de tilhørende pavelige biland ble restituert under [[Wienerkongressen]] i [[1815]], var Avignon blant unntakene – sammen med det omliggende [[Venaissin]] forble områder på franske hender. <br />
<br />
Pavene som hadde sete i byen var:<br />
<br />
*[[Klemens V]] ([[1305]], i Avignon fra 1309 – [[1314]])<br />
*[[Johannes XXII]] ([[1316]]–[[1334]]<br />
*[[Benedikt XII]] (1334-[[1342]])<br />
*[[Klemens VI]] (1342-[[1352]])<br />
*[[Innocens VI]] (1352-[[1362]])<br />
*[[Urban V]] (1362-[[1370]])<br />
*[[Gregor XI]] (1370-[[1377]], i Roma til [[1378]])<br />
<br />
Perioden hvor pavene hadde sitt sete i Avignon, fra 1309 til [[1377]], har blitt kalt pavenes «babylonske fangenskap». Det pavelige hoff var preget av korrupsjon og en livsstil som var mer løssluppen enn den man venter av paver. Blant kritikere av korrupsjonen i byen finner man blant annet [[Francesco Petrarca]], som bidro til å gjøre pavene oppmerksomme på hvor pinlig situasjonen begynte å bli. Denne italienske [[humanisme|humanisten]] og dikteren bodde i lange perioder i Avignon. Det var også to kvinner som spesielt markerte seg i arbeidet for å få pavene tilbake til sitt egentlige bispesete, Roma, nemlig [[Katarina av Siena]] og den [[Sverige|svenske]] [[Birgitta av Vadstena]].<br />
<br />
Pavens avreise til Roma i 1377 utløste [[det store vestlige skisma 1378|det store vestlige skisma]]. To motpaver, [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens (VII)]] og [[Benedikt (XIII) (motpave)|Benedikt (XIII)]] hadde tilhold i byen inntil 1408, da Benedikt flyktet til [[Aragón]].<br />
<br />
== Nøklene ==<br />
[[Fil:Holysee-arms-A.svg|thumb|upright|Den hellige stols våpenskjold med Peters nøkler og pavekronen.]]<br />
<br />
Peters nøkler blir ofte brukt som symbol på paveembetet, i pavenes våpen og i Vatikanstatens våpen.<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Liste over paver]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.katolsk.no/info/paven.htm Paven og pavedømmet (katolsk.no)]<br />
* [http://www.katolsk.no/info/titler.htm Pavens titler (katolsk.no)]<br />
<br />
{{Katolisisme}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:paver]]<br />
[[Kategori:Pavedømmet]]<br />
[[Kategori:Vatikanstaten]]<br />
[[Kategori:Monarki]]<br />
[[Kategori:Katolske kirkelige titler]]<br />
[[Kategori:Religiøse ledere innen kristendommen]]</div>nb>Efloean