Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T06:02:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 06:02
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-44146-0 (bidrag) til siste versjon av Geanixx

2025-08-23T06:45:39Z

Tilbakestilte endring av ~2025-44146-0 (bidrag) til siste versjon av Geanixx

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Pasvikelva Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki
| undertekst = Патсойоки – Patsojoki Paččvei
| bilde = Harefossen2.jpg
| bildetekst = [[Harefossen]] i Pasvikelva, noen kilometer sør for [[Boris Gleb]]. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
| land2 = {{Flagg|Norge|lenke}} {{Flagg|Russland|lenke}} {{Flagg|Finland|lenke}}
| lengde_hovedløp = 142,8 | lhovedløp_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| lengde_totalt = 388,1 | ltotalt_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| nedbørfelt = {{formatnum:18280}} | nedbørfelt_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| middelvannføring = 208,0 | middelvannføring_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| start = [[Enaresjøen]]
| høyde_start = 118
| koord_start = {{Koord|68.89519|28.39530}}
| fjerneste_kilde = Tjern 4 km øst for Kalmakaltio
| vannstreng = Avisuorajoki - [[Ivalojoki]] - Enaresjøen - Pasvikelva
| høyde_fjerneste = 383,3
| koord_fjerneste = {{Koord|68.49894|24.82260}}
| munning = [[Bøkfjorden]] 5 km sørøst for [[Kirkenes]]
| koord_munning = {{Koord|69.68135|30.11035}}
| høyre sideelver = [[Rjussjanjoki]], [[Kuvernerinjoki]], [[Kolosjoki]], [[Sjuonijoki]], [[Menikkajoki]], [[Laukkujoki]], [[Sejgijoki]], [[Kornetijoki]], [[Nautsijoki]]
| venstre sideelver = [[Bodibekken]], [[Sametielva]], [[Skjellbekken]], [[Spurvbekken]]. [[Ellenelva (Sør-Varanger)|Ellenelva]], [[Gjøkbekken]], [[Ødevassbekken]]
| posisjonskart = Finnmark
| breddegrad = 69.68122
| lengdegrad = 30.11070
| breddegrad2 = 68.89519
| lengdegrad2 = 28.39530
| breddegrad3 = 68.49894
| lengdegrad3 = 24.82260
| koordinatregion =
}}
[[Fil:Elvenes bru, Norway.JPG|thumb|Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved [[Elvenes bru]].]]
'''Pasvikelva''' ([[skoltesamisk]]: ''Paččjokk'';<ref name="Stedsnavn"/><ref name="Lantmäteriet"/> [[nordsamisk]]: ''Báhčaveajjohka'';<ref name="Stedsnavn"/> [[kvensk]]<ref name="Stedsnavn"/> og [[finsk]]:<ref name="Lantmäteriet"/><ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki</ref> ''Paatsjoki''; [[russisk]]: Патсойоки – ''Patsojoki'' eller Паз – ''Paz''; [[enaresamisk]]: ''Paččvei'')<ref name="Lantmäteriet"/> er ei elv i [[Norge]], [[Russland]] og [[Finland]]. Den har utspring fra [[Enaresjøen]] i Finland, renner mot nordøst gjennom [[Pasvikdalen]] og munner ut i [[Bøkfjorden]] ved [[Kirkenes]] i [[Sør-Varanger]]. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet [[Ivalojoki]]: 388,1 km).<ref name="NVE Atlas – Elvenett"/> Den drenerer et [[nedbørfelt]] på {{formatnum:18280}} km² og har en [[middelvannføring]] ved munningen på 208,0 m³/s.<ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/> Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter [[Glomma]], selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Elva har hatt, og har fortsatt, stor sosioøkonomisk betydning da den har vært viktig for bosetting, fiske, [[reindrift]], [[Kraftverk|kraftproduksjon]], [[Landbruk|jordbruk]] og [[Skogbruk|skogbruksvirksomhet]] i Pasvikdalen. <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Flerbruksplan for Pasvikvassdraget|etternavn=Norsk-finsk grensevassdragskommisjon|utgiver=Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen|år=1997|utgivelsessted=Vadsø}}</ref>

== Gjennom tre land ==
Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved [[Boris Gleb]], og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i [[Bøkfjorden]].<ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>

== Fiske ==
Elven er rik på fisk og inneholder minst 15 forskjellige fiskearter. Blandt dem er [[sik]] (''Coregonus lavaretus)'', [[abbor]] (''Perca fluviatilis)'', [[gjedde]] (''Esox lucius)'', [[Lake (fisk)|lake]] (''Lota lota''), [[harr]] og [[ørret]] (''Salmo trutta'')<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Invasion of vendace Coregonus albula in a subarctic watercourse|publikasjon=Biological Conservation|doi=10.1016/S0006-3207(98)00110-4|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0006320798001104|dato=1999-06-01|fornavn=Per-Arne|etternavn=Amundsen|etternavn2=Staldvik|fornavn2=Frode J|etternavn3=Reshetnikov|fornavn3=Yuri S|etternavn4=Kashulin|fornavn4=Nikolai|etternavn5=Lukin|fornavn5=Anatoly|etternavn6=Bøhn|fornavn6=Thomas|etternavn7=Sandlund|fornavn7=Odd T|etternavn8=Popova|fornavn8=Olga A|serie=3|bind=88|sider=405–413|issn=0006-3207|besøksdato=2025-04-29}}</ref>. Sportsfiske etter brunørret (''Salmo trutta'') er populært og fisk fra elva har hatt en viktig rolle i kostholdet til lokalbefolkningen.<ref name=":0" /> Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men i [[1960-årene|1960]]- og [[1970-årene]] ble det bygget syv [[vannkraftverk]] i elva, og [[laksen]] er nå forsvunnet.

== Sideelver ==
Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med [[nedbørfelt]] over 20 km².

{{col-begin}}
{{col-break}}
'''Sideelver i Norge:'''
* [[Bodibekken]] – i [[Fossevatn]], fra vest
* [[Sametielva]] – i [[Skogvatn]], fra nordvest
** [[Gaivobekken]] – 4 km nord for [[Sameti]], fra nord
*** [[Myrbekken (Sør-Varanger)|Myrbekken]] – 5 km nord for Sameti, fra nord
** [[Malbekken]] – 5 km nord-nordvest for Sameti, fra sørvest
** [[Okselva (Sør-Varanger)|Okselva]] – i [[Lille Sameti]] fra sørvest
* [[Skjellbekken]] – i [[Hasetjønna]], fra nord
* [[Emanuelbekken]] – i [[Vaggatem]] ved Hauge, fra nord
* [[Spurvbekken]] – i Vaggatem ved Hauge, fra vest
** [[Klarbekken]] – i [[Lille Spurvvatnet]] fra nord
* [[Villreinsbekken]] (Steinbekken) – i Vaggatem ved Steinbekken, fra vest
* [[Ellenelva (Sør-Varanger)|Ellenelva]] – i Vaggatem ved [[Vaggatem (bygd)|Vaggatem]], fra sørvest
** [[Føllelva]] – 4 km sørvest for Vaggatem, fra vest
*** [[Korsbekken]] – 6 km vest-sørvest for Vaggatem, fra sørvest
** [[Ivargammebekken]] – i [[Ellenvatnet]] fra nordvest
** [[Suávvilkođojuuvâš]] (i Finland) – i Ellenvatnet fra sørvest
* [[Gjøkbekken]] – i [[Fjørvatnet]], fra sørvest
* [[Ødevassbekken]] – 4 km nord for Grensefoss, fra vest     
{{col-break}}
'''Sideelver i Russland:'''
* [[Rjussjanjoki]] – i [[Klistervatnet]], fra øst
* [[Kuvernerinjoki]] – i [[Kuetsjarvi]], fra nordøst
* [[Kolosjoki]] – i Kuetsjarvi, fra øst
** [[Malaja Kolosjoki]] – ved [[Nikel]], fra nord
** [[Soukerjoki]] – 12 kilometer nordøst for Nikel, fra sørvest
* [[Sjuonijoki]] – i Kuetsjarvi, fra sør
** Elv fra Pestsjanojesjøen – 1 km sør for Kuetsjarvi, fra øst
** [[Kasesjoki]] – 8 km sør for Kuetsjarvi, fra sør
** [[Kamagajoki]] – 12 km sør for Nikel, fra øst
* [[Menikkajoki]] – i [[Svanevatn]], fra sør
* [[Laukkujoki]] – i [[Langvatnet (Skogfoss i Sør-Varanger)|Langvatnet]], fra sørøst
* [[Sejgijoki]] – i [[Hestefossdammen]], fra øst
** [[Runnijoki]] – i [[Sejgijarv]], fra øst
* [[Kornetijoki]] – i Hestefossdammen, fra sørøst
** Kojjoki – 10 km øst for [[Grensevatnet]], fra nordøst
* [[Nautsijoki]] – i [[Grensevatnet]], fra sør
** [[Kokhisevanjoki]] – 7 km øst for [[Janiskoski kraftverk|Janiskoski]], fra sørvest
** Elv fra Vernisjaur – i [[Ilja-Nautsijarvi]], fra nordøst
** [[Algsjasj]] – i Ilja-Nautsijarvi, fra sørvest
*** [[Puldsjkasj]] – 5 km sørvest for Ilja-Nautsijarvi, fra vest
{{col-end}}

== Grenseelv ==
Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der [[djupål]]en i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en <ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/et-sted-gar-grensen-1.12471784 |tittel=Et sted går grensen |utgiver=[[NRK]] |verk=nrk.no |dato=25. juli 2015 |besøksdato=8. juni 2021 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

== Tømmer ==
[[Pasvikdalen]] er rik på [[furu]] av god kvalitet, Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på [[Jakobsnes]] ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av [[Tyskland|tyske]] bombefly i [[1940]], og ble aldri bygget opp igjen.

== Vannkraftverk ==
Det produseres 1,4 [[TWh]] vannkraft i vassdraget, nok til hele {{formatnum:55000}} husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 [[GWh]], tilsvarende {{formatnum:15000}} husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet [[Harefossen]].

{| border="1" class="wikitable"
|+
! Kraftverk
! Byggeår
! Effekt
! Middel- produksjon
! Turbiner
! Land
|-
|[[Kaitakoski kraftverk|Kaitakoski]]
|align="center"|1959
|align="right"| 11 MW
|align="right"|69 GWh
|align="center"| 2
|[[Russland]]
|-
|[[Jäniskoski kraftverk|Jäniskoski]]
|align="center"|1951
|align="right"| 31 MW
|align="right"|208 GWh
|align="center"| 3
|[[Russland]]
|-
|[[Rajakoski kraftverk|Rajakoski]]
|align="center"|1956
|align="right"| 43 MW
|align="right"|228 GWh
|align="center"| 3
|[[Russland]]
|-
|[[Hestefoss kraftverk|Hestefoss]]
|align="center"|1970
|align="right"| 47 MW
|align="right"|215 GWh
|align="center"| 2
|På grensen, disponeres av [[Russland]]
|-
|[[Skogfoss kraftverk|Skogfoss]]
|align="center"|1964
|align="right"| 60 MW
|align="right"|258 GWh
|align="center"| 2
|På grensen, disponeres av [[Norge]]
|-
|[[Melkefoss kraftverk|Melkefoss]]
|align="center"|1978
|align="right"| 26 MW
|align="right"|129 GWh
|align="center"| 1
|På grensen, disponeres av [[Norge]]
|-
|[[Boris Gleb kraftverk|Boris Gleb]] (Skoltefoss)
|align="center"|1963
|align="right"| 56 MW
|align="right"|272 GWh
|align="center"| 2
|På grensen, disponeres av [[Russland]]
|}

== Kultivering av ørret ==
Utbygging av [[vannkraftverk]] og bygging av [[demning]] har ført til fragmentering av elven og hindret migrasjon hos flere fiskearter. Dette rammer særlig [[Anadromi|anadrom fisk]] som ørret. Det er estimert at omkring 70 % av ørretens naturlige gyte- og oppvekstområder har gått tapt som følge av kraftverksutbyggingen i Pasvikelva<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Genetic changes caused by restocking and hydroelectric dams in demographically bottlenecked brown trout in a transnational subarctic riverine system|publikasjon=Ecology and Evolution|doi=10.1002/ece3.5191|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.5191|dato=2019|fornavn=Cornelya F. C.|etternavn=Klütsch|etternavn2=Maduna|fornavn2=Simo N.|etternavn3=Polikarpova|fornavn3=Natalia|etternavn4=Forfang|fornavn4=Kristin|etternavn5=Aspholm|fornavn5=Paul Eric|etternavn6=Nyman|fornavn6=Tommi|etternavn7=Eiken|fornavn7=Hans Geir|etternavn8=Amundsen|fornavn8=Per-Arne|etternavn9=Hagen|fornavn9=Snorre B.|serie=10|språk=en|bind=9|sider=6068–6081|issn=2045-7758|pmc=6540707|pmid=31161019|besøksdato=2025-04-30}}</ref>. Som et kompensatorisk tiltak ble det innført kultivering, der det årlig settes ut ca. 5000 ørret i elven, med en minimumsstørrelse på 25 cm.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> I dag anslås det at andelen villørret i elven utgjør omtrent 10-30%, mens 70-90% er estimert å være oppdrettsfisk.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/nyheter/kultivering-av-orreten-i-pasvikelva-pavirker-bestandens-genetiske-stabilitet|tittel=Kultivering av ørreten i Pasvikelva påvirker bestandens genetiske stabilitet|besøksdato=2025-04-30|fornavn=Publisert: 02 12 2021 Av: Morten|etternavn=Günther|språk=no|verk=Nibio}}</ref> Den høye andelen kultivert fisk skyldes lav naturlige reproduksjonen.<ref name=":2" />

== Bruer ==
Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved [[Enaresjøen]] (vei 9696), og i Norge på [[Elvenes]] ([[E105]]). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.

== Referanser ==
<references>
<ref name="NVE Atlas – Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=19. juni 2017}}</ref>
<ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=1. mai 2025}}</ref>
<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/443123 |tittel=Pasvikelva |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Fakta om stedsnavn |besøksdato=2. april 2018}}</ref>
<ref name="Lantmäteriet">https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Jacob Bøckmann Barth|Barth, Jacob Bøckmann]] (1857): ''Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857.'' Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): ''Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere''. Kirkenes.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Elver i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Elver i Murmansk oblast]]
[[Kategori:Elver i Enare kommune]]
[[Kategori:Pasvikvassdraget]]
[[Kategori:Den norske riksgrensen]]

Pasvikelva - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-44146-0 (bidrag) til siste versjon av Geanixx