Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:34:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Peet2000 på 24. jan. 2025 kl. 16:42

2025-01-24T16:42:35Z

Ny side

{{infoboks geografi}}
[[Fil:Gamlehaugen_7_+_lum_newest.tif|thumb|[[Gamlehaugen]] ligger på Paradis.]]
'''Paradis''' er et område og boligstrøk i [[Fana]] bydel i [[Bergen]], omgitt av [[Storetveit]], [[Fantoft]] og [[Nattland]] i nord, [[Fjøsanger]] og [[Nordåsvannet]] i vest, og [[Hop (Bergen)|Hop]], og[[Tveiterås]] I sør, som alle utgjør sammenhengende tettbebyggelse som inngår i [[tettstedet Bergen]]. Paradis omfattes av [[Grunnkretser i Bergen kommune|grunnkretsen]] Paradis som hadde til sammen   innbyggere [[1. januar]] [[2014]] og et samlet [[areal]] på 2,17 km², hvorav 0,11 km² er [[ferskvann]]. I tillegg har [[Storetveit]] og [[Hop (Fana)|Hop]] postadresse Paradis.

== Stedsnavn ==
[[Fil:Milv.jpg|thumb|150px|[[Marmor]] utgjør en del av historien om bydelen Paradis.]]
Omkring [[1780]] ble det ryddet en [[husmann]]splass med [[gårdstun]] nordvest i dagens Paradiskryss. Den fikk navnet '''Tveitetræet''', men ble allerede under den første husmannen omdøpt til '''Paradis'''. [[Lyder Sagen]] beskrev stedet som vakkert og mente dette motiverte beboerne til navneskiftet. Andre hevder at navnebyttet tvert om var [[ironi]]sk ment.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-storetveitvegen-brennhaugen-wergeland|tittel=Bergen kommune - Kulturminnegrunnlag: Storetveitvegen, Brennhaugen-Wergeland|besøksdato=2021-03-08|språk=no|verk=Bergen kommune}}</ref>

== Historie ==
Frem til [[reformasjonen]] var [[Storetveit]] [[klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]]. Paradis var [[husmannsplass]] under Storetveit, og har dermed samme gårdsnummer som hovedgården – gnr. 13 i Fana. [[Marmor]]brudd var det ikke bare på Marmorøyene<ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//sted/142567221/marmoryene|tittel=Marmorøyene|besøksdato=2021-03-08|verk=www.ut.no}}</ref> i [[Nordåsvannet]], men også i Krossdalen mellom Storetveit og Paradis. Ifølge [[geologi]]ske kart går marmoråren fra «Dødehavet» (en knøttliten vik på innsiden av [[motorvei]]en langs Nordåsvannet) og gjennom det lille dalføret Korsdalen på nedsiden av Storetveitveien. Fra steinbruddet i Korsdalen ble det på 1830-tallet tatt ut to [[søyle]]r til [[slottet i Oslo]]. De var så store at de måtte fraktes til Bradbenken ved [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og sendes med skip derfra til [[Kristiania]]. At regjeringen valgte marmor fra Korsdalen til slottet, var stort for den daværende eieren,<ref>[https://www.ba.no/en-gang-et-marmorens-paradis/s/5-8-1228567 Tom R. Hjertholm: «En gang et marmorens paradis»,] ''[[Bergensavisen]]'', 10. februar 2020</ref> Haldor Torbjørnsen Langeland, som eide Hop fra 1830. Men da det kom til stykket, ble søylene aldri satt opp på slottet, men liggende ubrukte fordi tilhuggingen ble for dyr. I dag vet ingen hvor de ble av. Langeland skal ha produsert [[morter]]e av marmor fra Korsdalen, men driften var opphørt i 1860.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest] ''Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, [[Nesttun]] og Nesttun vest'' (s. 41)</ref>

I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420016|tittel=Bergverksdrift {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-03-08|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Driften ble nedlagt rundt 1850,

Først i [[1858]] ble Paradis skilt ut som eget bruk. I [[1863]] overtok Peder Christian Kragh gården etter sin far, og året etter ble den delt i to, Østre og Vestre Paradis. Kragh fikk oppført noen villaer til utleie om sommeren. Videre plantet han også fem alléer, deriblant sannsynligvis Paradisalléen. [[Våningshus]]et Vestre Paradis er antagelig huset som står på nåværende adresse Paradisalléen 20 (nå en [[Montessori]]-skole), mens våningshuset Østre Paradis ble flyttet, og kan være dagens Paradishøgda 1 eller 2, der Paradishøgda 1 - en liten [[lemstova|lemstove]] med to [[skorstein]]er - ble flyttet fra det opprinnelige tunet ved Paradiskrysset opp mot Paradishøgda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest|tittel=Bergen kommune - Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest|besøksdato=2021-03-08|språk=no|verk=Bergen kommune}}</ref>

Den første store utbyggingen på Paradis og Storetveit kom etter at [[jernbanen]] åpnet i [[1883]]. Mellom [[1932]] og [[1965]] var Paradis en holdeplass på [[Vossebanen]], og lå 7,44 km unna [[Bergen jernbanestasjon]]. Paradis har i dag holdeplass ([[Paradis holdeplass (Bybanen)|Paradis holdeplass]]) for [[Bybanen i Bergen]], som går mellom Bergen sentrum og [[Flesland (holdeplass)|Flesland]].

== Beskrivelse ==
På Paradis er det nesten utelukkende [[villa]]bebyggelse. Her ligger statsminister [[Christian Michelsen]]s bolig [[Gamlehaugen]], som nå er byens offisielle kongebolig. På Paradis ligger også
[[Fantoft stavkirke]] og [[Fana brannstasjon|Gamle Fana brannstasjon]]. Her lå også skipsreder [[Hilmar Reksten]]s bolig (og kontorer), nå [[kunstmuseum]] under navnet [[Rekstensamlingene]].

Barneskolen heter [[Paradis skole]], og like ved denne lå også [[Fana gymnas]] til det ble nedlagt i [[2016]]. [[Rudolf Steinerskolen i Bergen|Steinerskolen i Bergen]] har lokalene sine i området. På Paradis ligger også Det spesialpedagogiske støttesystemet [[Statped]]s regionkontor vest dekker de tre vestlandsfylkene og har hovedkontor i Sandbrekkeveien 27. Her ligger også Syns- og audiopedagogisk tjeneste for Hordaland.

Bergen kommune vedtok som del av Kommuneplanens arealdel i [[2006]] og [[2007]] en fortetningsstrategi. Den innebar at kommunen også vedtok en områdereguleringsplan som har ført til en total ombygging av Paradiskrysset og området rundt det nye bybanestoppet. Planarbeidet var kontroversielt, med mange protester fra aktive og ressurssterke innbyggere.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Bergen byleksikon m.m.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420042 Bergen byleksikon på nett, om Paradis]
* [http://www.bergenskart.no/braplan/planInnsyn.jsp?planid=60760000&kildeid=1201 Reguleringsplan nr. 60760000 i Bergen kommunes planarkiv]

[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
{{Fana bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]

Paradis (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Peet2000 på 24. jan. 2025 kl. 16:42