Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T17:05:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 17:05
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Ny side: {{Infoboks monark}} '''Pandion I''' (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.Smith, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dpandion-bio-4 "Pandion"]; Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.6 3.14.6]; Gaius Julius Hyginus…

2024-09-28T17:38:16Z

Ny side: {{Infoboks monark}} '''Pandion I''' (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.<ref>Smith, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dpandion-bio-4 "Pandion"]; Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.6 3.14.6]; Gaius Julius Hyginus…

Ny side

{{Infoboks monark}}
'''Pandion I''' (gresk: Πανδίων) var i [[gresk mytologi]] en legendarisk konge av [[Athen]]. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av [[Erikhthonius]] og hans kone, [[najade]]n [[Praxithea (mytologi)|Praxithea]].<ref>Smith, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dpandion-bio-4 "Pandion"]; Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.6 3.14.6]; [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]], ''Fabulae'' [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html#48 48]</ref> Hans far skal ha vært sønn av guden [[Hefaistos]].

== Familie ==
Pandion giftet seg med najaden [[Zeuxippe]] og de fikk to sønner, [[Erekhthevs]] (som ble konge av Athen etter ham) og [[Butes]], og to døtre, [[Prokne]] og [[Filomela]].<ref>[[Hesiod]], ''Arbeid og dager'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+WD+568 568]; Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.8 3.14.8]; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.5.3 1.5.3]; [[Thukydides]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Thuc.+2.29 2.29]; Hyginus, ''Fabulae'' [https://topostext.org/work/206#45 45], [https://topostext.org/work/206#46 46], [https://topostext.org/work/206#45 48], [https://topostext.org/work/206#238 238], [https://topostext.org/work/206#239 239], [https://topostext.org/work/206#241 241] & [https://topostext.org/work/206#255 255]</ref>

I noen kilder er han også nevnt som far til [[Teuthras]] som i noen sammenhenger er nevnt som far til [[Thespius]], grunnlegger av, og konge i [[Thespiai]].<ref>[[Stefan fra Bysants]], s.v. ''[https://topostext.org/work/241#Th310.9 Thespeia]''</ref> Han nevnes også som mulig far til Cephalus som var elskeren til gudinnen [[Eos]].<ref>Hyginus, ''Fabulae'' [https://topostext.org/work/206#270 270]</ref>

== Mytologi ==
Pandion I var den femte kongen av [[Athen]] i den tradisjonelle kongelisten som er skrevet i [[Paroskrøniken]] fra 3. århundre f.Kr., historikeren [[Kastor fra Rhodos]] og ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]''.<ref>Harding, p. 14, [https://books.google.com/books?id=KH4T9CBXwEEC&pg=PA42 42], Gantz, p. 234.</ref> Hans forgjengere var [[Kekrops I]], [[Kranaus]], [[Amfiktyon]] og [[Erikhthonius]]. Han ble etterfulgt av [[Erekhthevs]], [[Kekrops II]] og [[Pandion II]]. Ifølge Kastor var Pandion I sønn av Erikhthonius<ref>Gantz, s. 239.</ref> og skal ha hersket i 40 år, fra 1437 f.Kr. til 1397 f.Kr.<ref>Harding, [https://books.google.com/books?id=KH4T9CBXwEEC&pg=PA42 s. 42].</ref> Det er noe usikkerhet rundt hans eksistens fordi det er hevdet at enten Pandion I eller Pandion II er «funnet på» for å fylle et tomrom i kronologien i kongelisten.<ref>Harding, [https://books.google.com/books?id=KH4T9CBXwEEC&pg=PA42 s. 42]: «It is usual to believe that one or the other of the two was invented for the purpose of fixing the chronographic calculations.»</ref>

Ifølge Biblioteca utkjempet Pandion en krig mot [[Labdakus]], kongen av [[Theben (Hellas)|Theben]] angående en grensetvist. Den [[Trakia|trakiske]] kongen [[Terevs]] hjalp Pandion i krigen og fikk deretter gifte seg med Pandions datter Prokne.{{efn|Giftermålet mellom Terevs og Prokne fikk en tragisk slutt. Terevs forelsket seg i Proknes søster Filomela og voldtok henne. Da Prokne fikk rede på dette drepte huns deres felles sønn [[Itys]] og serverte ham som mat til sin far før begge søstrene flyktet.}}<ref>Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.8 3.14.8]</ref> Det var under hans regjeringstid at gudene [[Demeter]] og[[Dionysos]] kom til Attika.<ref>Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.7 3.14.7]</ref> Etter hans død ble sønnen Erekhthevs konge av Athen, og hans bror Butes foresto feiringene og ofringene til gudene [[Athene]] og [[Poseidon]] Erekhthevs.{{efn|Poseidon Erekhthevs var en kult-tittel for guden Poseidon i Athen}}<ref>Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.15.1 3.15.1]</ref> Han ble sagt å ha dødd av sorg over at hans to døtre var døde.<ref>Grimal, "Pandion" s. 342; [[Ovid]], ''[[Metamorphoses]]'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+6.675 6.675]</ref>

Den eponymiske helten Pandion, som skal ha gitt navnet til det attiske klanen eller stammen (eller [[fyle]]n) Pandionerne, identifiseres ofte med enten Pandion I eller Pandion II.

== Fotnoter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne kilder ==
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], ''The Library'' med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. ISBN 0-674-99135-4. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0022 Perseus Digital Library.] [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0021 Gresk tekst på samme nettsted].
* Gantz, Timothy, ''Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources'', Johns Hopkins University Press, 1996, To bind: {{ISBN|978-0-8018-5360-9}} (Bind 1), {{ISBN|978-0-8018-5362-3}} (Bind 2).
* Grimal, Pierre, ''The Dictionary of Classical Mythology'', Wiley-Blackwell, 1996, {{ISBN|9780631201021}}.
* Harding, Phillip, ''The Story of Athens: The Fragments of the Local Chronicles of Attika'', Routledge, 2007. {{ISBN|9781134304479}}.
* [[Hesiod]], ''[[Arbeid og dager]]'', i ''The Homeric Hymns and Homerica med engelsk oversettelse av Hugh G. Evelyn-White''. Homeric Hymns. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+WD+1 Perseus Digital Library].
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus, Gaius Julius]], [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html ''The Myths of Hyginus'']. Redigert og oversatt til engelsk av Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
* Kearns, Emily, ''The Heroes of Attica (Bulletin Supplement 57)'', University of London Institute of Classical Studies 1989. {{ISBN|978-0900587603}}.
* [[Ovid]], ''Metamorphoses'', Brookes More. Boston. Cornhill Publishing Co. 1922. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D1%3Acard%3D1 Perseus Digital Library].
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'' med engelsk oversettelse av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. {{ISBN|0-674-99328-4}}. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0160 Perseus Digital Library]
* Pausanias, ''Graeciae Descriptio.'' ''3 bind''. Leipzig, Teubner. 1903. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0159 Gresk tekst på Perseus Digital Library].
* [[Thukydides]], ''Thucydides translated into English; with introduction, marginal analysis, notes, and indices. Volume 1.'', Benjamin Jowett, oversetter. Oxford. Clarendon Press. 1881. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.04.0105 Perseus Digital Library].
* William Smith; ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities''. William Smith, LLD. William Wayte. G. E. Marindin. Albemarle Street, London. John Murray. 1890. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3atext%3a1999.04.0063 Perseus Digital Library].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Athen]]

Pandion I - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert