Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:55:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:55
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-15052-01 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

2026-03-09T12:59:11Z

Tilbakestilte endring av ~2026-15052-01 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

Ny side

{{denne|dyret|bilmodellen|Fiat Panda}}
{{Taksoboks
| bildetekst=Panda (Ocean Park, Hongkong)
| bilde=Grosser Panda.JPG
| norsknavn=panda, <br />kjempepanda, <br />pandabjørn
| vitenskapsnavn=''Ailuropoda melanoleuca''
| synonymer=''Ursus melanoleucus''
| autor=([[Jean Pierre Armand David|David]]
| autorår=[[1869]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Bjørnefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn"/>}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Mapa distribuicao Ailuropoda melanoleuca.png
| karttekst=Distribusjon i [[Folkerepublikken Kina|Sentral-Kina]]
| habitat=[[bambus]]rik [[skog]]}}
* [[Shaanxipanda]]
* [[Sichuanpanda]]
{{Taksoboks-slutt}}
[[File:Pandas playing 640x480.ogv|thumb|Panda]]
'''Panda''' (''Ailuropoda melanoleuca''), også kalt '''pandabjørn''' og '''kjempepanda''', er en [[Bjørnefamilien|bjørn]] som utelukkende lever i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom.

Pandaen er også et viktig [[symbol]] for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til [[Worldwide Fund for Nature]]. Dyret er blitt gitt mange navn opp gjennom kinesisk historie; i dag er 大熊貓 (''Dà xióngmāo'', «Stor bjørnekatt») det vanligste kinesiske navnet. Det vitenskapelige navnet ''Ailuropoda melanoleuca'' betyr ''sort og hvitt kattefotdyr'' og henleder til de [[kattefamilien|kattelignende]] labbene denne bjørnen har. Pandabjørnen er kjærlig og beskyttende rundt sin familie. De er en god del sterkere enn de ser ut, og på grunn av sine skarpe store tenner kan de gjøre stor skade om de blir aggressive.</onlyinclude>

== Utbredelse og habitat ==
Pandabjørnen er endemisk for fjellskogene i Folkerepublikken Kina og finnes utelukkende der det vokser tett [[bambus|bambusskog]], i høyder mellom 1 200-3 400 moh. Disse fjellskogene kalles gjerne ''[[tåkeskog]]er'' og ligger i det sentrale Kina, i et område som omfatter omkring 29 500 km² og der deler av provinsene [[Sichuan]], [[Gansu]] og [[Shaanxi]] inngår.

Arealet der pandaen lever begrenser seg til ca. 5 900 km² og er delt opp i omkring 20 isolerte soner, som sterkt begrenser dyras muligheter. Området har dessuten vært under sterkt press og har mistet størrelse, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking til landbruksarealer. Kinesiske myndigheter har imidlertid gjort flere drastiske tiltak for å redde pandaen i sitt naturlige habitat.

Pandaen var lenge i tilbakegang på grunn av jakt og ødeleggelse av habitatet, noe som får stor innvirkning på denne arten som har spesialisert valg av føde, lav reproduksjonstakt og begrenset [[genflyt]]. Vernetiltakene har vært effektive, og bestanden er nå i vekst. I 2021 ble det antatt at det var 1800 viltlevende pandaer i Kina. Arten hadde tidligere status som ''sterkt truet'' på [[IUCNs rødliste]], men i 2016 ble den nedgradert til ''sårbar''. Pandaen er likevel truet på lang sikt på grunn av [[global oppvarming]] som fører til ødeleggelse og fragmentering av habitatet.<ref name="iucn" /><ref name="li15" /><ref name="guardian21" />

== Systematikk ==
Pandaen ble vitenskapelig [[Artsbeskrivelse|beskrevet]] som ''Ursus melanoleucus'' av [[Jean Pierre Armand David]] i 1869. David plasserte altså pandaen i slekta ''Ursus'' som også omfatter [[brunbjørn]] (''Ursus arctos'') og andre bjørnearter. I 1870 flyttet Alphonse Milne-Edwards pandaen til slekta ''Ailuropoda'' der den har vært siden.

Plasseringen av pandaen var svært omstridt på 1900-tallet. Mange zoologer mente at den ikke var en bjørn, og regnet pandaen til [[Halvbjørnfamilien|halvbjørnene]] (Procyonidae), eller en egen familie, Ailuropodidae. Bakgrunnen for dette var blant en annen pandaart, [[rødpanda]] (''Ailurus fulgens''), som opplagt ikke er en bjørn. Rødpanda ble også av og til plassert i Ailuropodidae.<ref name="mayr86" />

[[Morfologi (biologi)|Morfologiske]] og genetiske studier har nå vist at det ikke er noe nært slektskap mellom panda og rødpanda, og at pandaen uten tvil er en bjørn. Likhetene mellom de to artene skyldes [[konvergent evolusjon]] med tilpasninger til å ete bambus. Rødpandaen er plassert i en egen familie, Ailuridae.<ref name="brien85" /><ref name="anton06" /><ref name="krause08" />

[[Bjørnefamilien]] (Ursidae) blir ofte delt i tre underfamilier. Pandabjørnen er den eneste nålevende arten i underfamilien Ailuropodinae, [[brillebjørn]] (''Tremarctos ornatus'') tilhører underfamilien Tremarctinae, og alle andre nålevende bjørnearter blir regnet til underfamilien Ursinae.<ref name="krause08" /><ref name="abella12" />

Det er beskrevet to [[underart]]er av pandabjørn, med bakgrunn i forskjeller i kraniets størrelse, farger og genetiske forskjeller.<ref name="Wan&al2005"/>

== Evolusjon ==
Alle [[rovpattedyr]] nedstammer fra såkalte ''[[miacider]]'', en gruppe pattedyr som levde for 62–34 millioner år siden. Studier av [[mitokondrielt DNA]] viser at utviklingslinjen som førte fram til pandaen skilte lag med linjen som førte fram til alle andre nålevende bjørner, i tidlig [[miocen]] for 17,9–22,1 milioner år siden.<ref name="krause08" />

Underfamilien Ailuropodinae omfatter i tillegg til pandaen også fem utdødde slekter og mer enn 20 utdødde arter. Den eldste kjente [[fossil]]e arten er ''Kretzoiarctos beatrix'' som levde i [[Spania]] for 12–11 millioner år siden. Underfamilien hadde en vid utbredelse i [[Den holarktiske sone|Holarktis]], og mangfoldet var størst i midtre og sein miocen for 12–5,3 milioner år siden.<ref name="abella12" />

Artene i underfamilien fordeles på to stammer. Den ene er Indarctini med slektene ''Miomaci'' ([[Ungarn]], sein miocen) og ''Indarctos'' ([[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Asia]], midtre og sein miocen). Den andre er Ailuropodini med ''Kretzoiarctos'' (Spania, midtre miocen), ''Agriarctos'' (Ungarn, midtre og sein miocen), ''Ailurarctos'' (Kina, sein miocen) og til slutt ''Ailuropoda'' (Kina, [[Sørøst-Asia]], [[pliocen]] til nåtiden).<ref name="abella12" /><ref name="bonis17" />

''Ailuropoda'' nedstammer fra ''Ailurarctos'' og omfatter fire kjente kronoarter. Den eldste er den lille ''A. microta'' fra sein pliocen for 2,4–2 millioner år siden i Kina, som ble etterfulgt av den større ''A. wulingshanensis'', som det er gjort noen få funn av i Kina. I [[pleistocen]] var ''A. baconi'' vidt utbredt i Sør-Kina, [[Laos]], [[Vietnam]], [[Myanmar]] og [[Thailand]]. Denne arten var større enn den nålevende ''A. melanoleuca''. Anatomien til [[Skalle|kraniet]] er svært lik hos alle disse artene, og bambus har nok vært viktig føde for slekta helt siden sein pliocen.<ref name="Jin&al2007"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Panda.jpg|thumb|[[Sichuanpanda]]]]
[[Fil:Giant panda01 960.jpg|thumb|[[Shaanxipanda]]]]
Det første man kjenner til om kjempepandaen fra skriftlige kilder stammer fra [[Zhou-dynastiet]]s tid (1027-771 f.Kr.), der den under det alternative navnet ''pixiu'' blir beskrevet som «uovervinnelig og like sterk som en [[tiger]]». En lignende beskrivelse finner man også i diktsamlingen ''[[Shijing]]'', som også skriver seg fra den kinesiske oldtid.

Vitenskapelig ble kjempepanda først beskrevet i [[1869]], av den [[Frankrike|franske]] [[misjonær]]en ''Père'' [[Armand David]]. Han mottok en pels av dyret fra en jeger den [[11. mars]] 1869.<ref>"Giant Panda". Encyclopædia Britannica Online. 2010.</ref> Men den første vestlige forskeren som kunne studere en levende kjempepanda var den tyske zoologen [[Hugo Weigold]], som kjøpte en pandaunge i 1916.<ref name="nichols10" />

Dyret har vært regnet som en utryddingstruet [[art]] og har sterk symbolverdi, som bl.a. benyttes av [[World Wide Fund for Nature|WWF]]. Den ble også aktivt benyttet av kineserne for å myke opp forbindelsen med vesten i [[1970-årene]] da flere pandaer ble gitt bort til zoologiske hager i USA og Japan. Under [[Deng Xiaoping]] ble politikken endret slik at Kina nå bare leier ut pandaer til utenlandske zoologiske hager.<ref name="nichols10" />

Det mest karakteristiske med pandabjørnen er den sorte og hvite (brune og gulbrune) pelsen, som er tykk og grov. Den sorte ringen rundt øyet gir bjørnen et godslig uttrykk. Pelsen består av et ytre hårlag og en tett og isolerende underull. En voksen panda kan imidlertid bli omkring 150–180 cm lang og veie ca. 80–125 kg. Hannen veier normalt 10–20 % mer enn binna.

Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør pandaen i stand til å håndtere bambus og løv med stor fleksibilitet. Også [[rødpanda]] har denne spesielle falske tommelen.<ref name="anton06" />

'''Sichuanpanda''' (''Ailuropoda melanoleuca melanoleuca'') er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og kanskje den folk flest tenker på når man snakker om pandabjørner. Denne underarten finnes først og fremst i [[Sichuan]]provinsen og de søndre delene av [[Gansu]]provinsen. Den er typisk skarpt sort og hvit i fargene.

'''[[Shaanxipanda]]''' (''Ailuropoda melanoleuca qinlingensis'') lever avgrenset til [[Qinling]]fjellene i [[Shaanxi]]provinsen og finnes i høyder mellom 1 300 og 3 000 moh. Den er snarere mørk brun og lys brun i fargene og er generelt mindre. Den har også et mindre kranium, men større jeksler i kjeven.

Pandabjørnen kan ikke gå oppreist på bakbeina, slik andre bjørner gjerne kan, selv om den er [[sålegjenger]]. Den har et stort og massivt hode og en tettvokst kraftig kropp, som ender opp i en halestubb på ca. 12-13 cm. Runde stående ører på ca. 9–10 cm. Kraftige kjever og store tenner, der jekslene, som er 4-6 ganger større enn hos mennesker, er spesielt godt utviklet med tanke på den planteføden denne bjørnen helst spiser. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 76 cm.

Pandaen har en diagonal gangart på linje med andre bjørner, men den er mindre grasiøs i sine bevegelser. Når den går peker tærne innover og hodet holdes under skulderhøyde. Om den skremmes vil den slå over i sakte [[galopp]] for å slippe unna farer, men pandaer som galopperer eller løper fort vil ofte falle og rulle nedover de bratte skråningene der disse dyra normalt ferdes.

== Atferd ==
Kjempepandaer er ensomme dyr atferdsmessig, som for det meste unngår direkte kontakt med andre pandabjørner utenom paringstiden. En ny studie viser imidlertid at revirene ofte overlapper hverandre, og man tenker seg derfor at pandabjørnen kanskje ikke lever like isolert som man hittil har trodd. Forskerne antyder at de forskjellige bjørnene trolig kjenner sine naboer, både gjennom visuell kontakt, luktmarkeringer og kanskje også en og annen nærkontakt, om enn kanskje ikke fysisk kontakt.

[[Fil:MeiSheng01.jpg|thumb|right|Panda hvilende i et tre]]
Dette støttes forsåvidt også av de observasjoner som er gjort av dyr som lever i fangenskap. Der kan flere pandabjørner leve tett sammen på et lite område, men de vil normalt ikke sosialisere gjennom fysisk kontakt. I stedet setter de seg gjerne ned hver for seg og spiser på sine bambusskudd eller holder på med noe annet. I paringstiden er det observert at pandabjørner kommer sammen i større grupper, som gjerne består av ei binne og flere hanner.

Pandabjørnen er dagaktiv og har ikke [[vintersøvn]], men trekker ned i lavere strøk når [[vinter]]en nærmer seg. Den vil ikke bygge et permanet hi, men ta tilflukt i et tre eller ei hule i nærheten. Pandaen er normalt terrestrial, men den er en god klatrer og også en habil svømmer.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Chengdu-pandas-d16.jpg|thumb|Nyfødt panda i [[kuvøse]]]]
Kjempepandaen kan bli opp mot 30 år gamle i fangenskap, men man vet lite om levealderen i vill tilstand. Denne bjørnen lever i ensomhet (den er solitær) i et løselig revirsystem, der flere hanner kan dekke en binnes revir og konkurrere om å få tilgang til henne i paringstiden.

Når brunsttiden nærmer seg vil binna øke intensiteten i sine markeringer og også bli mer vokal i sin uttrykksform, slik at hannene i nærheten skal skjønne at tiden nærmer seg. Paringstiden er normalt i tidsrommet [[Mars (måned)|mars]]-[[mai]]. I brunsten er binna normalt mindre aktiv, men gjerne humørsyk. For at det skal bli unger, må binnas løpetid falle sammen med hannens brunsttid, noe som ikke alltid skjer. Binna vil som regel også bare stå i ca. 1–3 dager, noe som gjør forplantningen enda vanskeligere. Dette er en viktig årsak til den lave reproduksjonstakten hos pandabjørner.

Drektighetstiden varierer fra 97-181 dager, men er i gjennomsnitt ca. 135 dager. Også pandabjørner kan utsette graviditeten ([[embryonisk diapause]]), normalt med ca. 1,5-4 måneder. Binna føder som regel 1-2 unger.<ref>Milius, 2001</ref> Ungen(e) veier normalt 85-140 gram ved fødselen og er blinde og hjelpeløse de første ukene, da de gjerne dier opptil 14 ganger i døgnet. Et måltid kan vare i opp mot 30 minutter. Ulikt andre nyfødte bjørnunger er gjerne pandaungene dekket av et tynt lag med pels. Øynene åpner seg vanligvis når de er omkring 3 uker gamle, og de begynner å bevege seg rundt når de er omkring 3-4 måneder. Ungene avvennes gjerne når de er omkring 46 uker, men de vil ikke forlate mora før de er omkring atten til 24 måneder gamle.

=== Matvaner ===
[[Fil:Panda Vienna.jpg|thumb|right|Panda]]
Selv om den er et rovpattedyr, spiser pandaen mest [[plante]]føde. Friske [[bambus]]skudd, som det finnes 25-30 arter av som pandaen spiser, kan utgjøre opp mot 99% av kostholdet, men den spiser også [[knoll]]er av [[Iris (planteslekt)|iris]] og [[krokus]], og av og til også [[sopp]], friske skudd fra ulike slyngplanter, [[ris]]gress, [[fugleegg|egg]], [[insekter]], [[pipehare]], [[fisk]] og [[smågnagere]]. Dette gir et verdifullt proteintilskudd i et ellers ensidig kosthold. I fangenskap spiser også pandabjørner [[frukt]]. Alt i alt spiser pandaen normalt omkring 8-15 kg føde hver dag, og den tilbringer gjerne 10-16 timer i døgnet med å spise. Vegetabilsk føde er imidlertid ikke lett å fordøye for et rovpattedyr, så 87-88% av det forblir ufordøyd og uutnyttet.

Det meste av det [[vann]]et pandaen trenger får den i seg gjennom bambusskudd, som i snitt inneholder ca. 50% vann. Nye skudd kan inneholde så mye som 90% vann. Pandaer trenger imidlertid også tilskudd av rent vann, noe det er nok av i de strøk denne bjørnen ferdes. Ved behov, som regel en gang om dagen, vil den derfor søke mot elver og bekkefar for å drikke, for som alle andre bjørnearter trives også pandabjørnen best når det finnes nærhet til vann.

Luktesansen er pandaens viktigste sans, en sans den aktivt benytter for å finne mat og til å kommunisere med. Luktesansen er da også høyt utviklet hos pandabjørner.

== Annet ==
I [[Europa]] kan man se panda bl.a. i dyreparkene i [[Berlin]], [[Madrid]], [[Paris]], [[Edinburgh]], [[København]] og [[Wien]].

== Referanser ==
<references>

<ref name="Jin&al2007">{{Kilde artikkel
| forfatter=C. Jin m.fl.
| tittel=The first skull of the earliest giant panda
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences
| utgivelsesår=2007
| bind=104
| nummer=26
| side=10932–10937
| doi=10.1073/pnas.0704198104
| issn=0027-8424}}</ref>

<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| tittel=''Ailuropoda melanoleuca'' (errata version published in 2017)
| forfatter=Swaisgood, R., Wang, D. og Wei, F.
| doi=10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T712A45033386.en
| side=e.T712A121745669
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species 2016
| dato=2016}}</ref>

<ref name="Wan&al2005">{{Kilde artikkel
| forfatter=Qiu-Hong Wan, Hua Wu og Sheng-Guo Fang
| tittel=A new subspecies of giant panda (''Ailuropoda melanoleuca'') from Shaanxi, China
| publikasjon=Journal of Anatomy
| utgivelsesår=2005
| bind=86
| nummer=2
| side=397-402
| doi=10.1644/BRB-226.1
| issn=1545-1542}}</ref>

<ref name="abella12" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Abella m.fl.
| tittel=''Kretzoiarctos'' gen. nov., the oldest member of the giant panda clade
| publikasjon=PLoS One
| utgivelsesår=2012
| bind=7
| nummer=11
| side=e48985
| doi=10.1371/journal.pone.0048985
| pmid=23155439
| pmc=3498366
| issn=1932-6203}}</ref>

<ref name="mayr86" >{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Mayr
| forfatterlenke=Ernst Mayr
| tittel=Uncertainty in science: is the giant panda a bear or a raccoon?
| publikasjon=Nature
| utgivelsesår=1986
| bind=323
| side=769–771
| doi=10.1038/323769a0
| pmid=3774006
| issn=0028-0836}}</ref>

<ref name="brien85" >{{Kilde artikkel
| forfatter=S.J. O'Brien m.fl.
| tittel=A molecular solution to the riddle of the giant panda's phylogeny
| publikasjon=Nature
| utgivelsesår=1985
| bind=317
| side=140–144
| doi=10.1038/317140a0
| pmid=4033795
| issn=0028-0836}}</ref>

<ref name="anton06" >{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Antón m.fl.
| tittel=Implications of the functional anatomy of the hand and forearm of ''Ailurus fulgens'' (Carnivora, Ailuridae) for the evolution of the ‘false-thumb’ in pandas
| publikasjon=Journal of Anatomy
| utgivelsesår=2006
| bind=209
| nummer=6
| side=757–764
| doi=10.1111/j.1469-7580.2006.00649.x
| pmid=17118063
| pmc=2049003
| issn=0021-8782}}</ref>

<ref name="nichols10" >{{Kilde bok
| forfatter=H. Nicholls
| utgivelsesår=2010
| tittel=The Way of the Panda: The Curious History of China's Political Animal
| forlag=Profile Books
| isbn=978-1-84668-368-8}}</ref>

<ref name="guardian21" >{{Kilde www
| url=https://www.theguardian.com/world/2021/jul/09/giant-pandas-no-longer-endangered-in-the-wild-china-announces
| tittel=Giant pandas no longer endangered in the wild, China announces
| besøksdato=2022-11-25
| dato=2021-07-09
| forfatter=V. Ni
| verk=The Guardian}}</ref>

<ref name="li15" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Li m.fl.
| tittel=Climate change threatens giant panda protection in the 21st century
| publikasjon=Biological Conservation
| utgivelsesår=2015
| bind=182
| side=93–101
| doi=10.1016/j.biocon.2014.11.037
| issn=0006-3207}}</ref>

<ref name="krause08" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Krause m.fl.
| tittel=Mitochondrial genomes reveal an explosive radiation of extinct and extant bears near the Miocene-Pliocene boundary
| publikasjon=BMC Evolutionary Biology
| utgivelsesår=2008
| bind=8
| nummer=220
| doi=10.1186/1471-2148-8-220
| pmid=18662376
| pmc=2518930
| issn=2730-7182}}</ref>

<ref name="bonis17" >{{Kilde artikkel
| forfatter=L. de Bonis m.fl.
| tittel=A new late Miocene ailuropodine (Giant Panda) from Rudabánya (North-central Hungary)
| publikasjon=Geobios
| utgivelsesår=2017
| bind=50
| nummer=5–6
| side=413–421
| doi=10.1016/j.geobios.2017.09.003
| url=https://www.researchgate.net/publication/320381701
| issn=0016-6995}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Språkikon|en|Engelsk}} , ISBN 1-901268-13-6, [https://web.archive.org/web/20060726152815/http://www.nhbs.com/title.php?tefno=140441 Giant Pandas]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} , ISBN 0-89381-997-2, [https://web.archive.org/web/20060726152743/http://www.nhbs.com/title.php?tefno=123325 Giant Pandas in the Wild: Saving an Endangered Species]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} , [https://web.archive.org/web/20051026083025/http://www.giantpandabear.com/ The Giant Panda (Dawn R. Etling)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} , [http://www.giant-panda.com/ The Giant Panda (fotoalbum)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} , [http://nationalzoo.si.edu/animals/GiantPandas/ Giant Pandas (Smithsonian National Zoological Park)] {{Wayback|url=http://nationalzoo.si.edu/animals/GiantPandas/ |date=20160818212820 }}

{{Bjørner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørner]]
[[Kategori:Kinas endemiske fauna]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1869]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]

Panda - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-15052-01 (bidrag) til siste versjon av Togabriel