<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Paleokristen_arkeologi</id>
	<title>Paleokristen arkeologi - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Paleokristen_arkeologi"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Paleokristen_arkeologi&amp;action=history"/>
	<updated>2026-06-22T15:23:24Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Paleokristen_arkeologi&amp;diff=230672&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Paleokristen_arkeologi&amp;diff=230672&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-06-22T04:28:21Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:28&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-230671:rev-230672 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Paleokristen_arkeologi&amp;diff=230671&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Edorfbir: typo</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Paleokristen_arkeologi&amp;diff=230671&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-05-21T11:22:27Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;typo&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Språkvask}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Jesus_graffito.jpg|thumb|En hedensk [[graffiti|graffito]] fra den 2. årh. som viser en mann som tilber et korsfestet esel. Innskriften er ΑΛΕΞΑΜΕΝΟΣ (ΑΛΕΞΑΜΕΝΟC) ΣΕΒΕΤΕ (CEBETE) ΘΕΟΝ, som oversatt betyr «Alexamenos hedrer Gud». Dette antas å være en forhånelse av en kristen soldat. I museet på [[Palatinerhøyden]] i [[Roma]].]]&lt;br /&gt;
[[Fil:DuraEuropos-Church.jpg|thumb|Kirkeruin i [[Dura Europos]]. Her er verdens eldste funn av et [[baptisterium]]. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på [[dåp]] ved nedsenkning på ryggen.]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Paleokristen arkeologi&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (tidlig kristen arkeologi, kristen arkeologi) er studiet av den tidlige kristendom ved hjelp av innsamling, funn, dokumentasjon og analyse av de marterielle spor ([[arkitektur]], artefakter, biologiske og menneskelige levninger) som er blitt bevart. De arkeologiske funn brukes til å studere spørsmål i historisiteten knyttet [[Jesus Kristus|Jesus]] og de første generasjoners og århundrers kristne og kristendom.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Disiplinen skiller seg ad fra &amp;#039;&amp;#039;bibelsk arkeologi&amp;#039;&amp;#039;, en disiplin som også gransker tilsvarende funn i gammeltestamentlig tid og funn mest relevant for jødedommen, men som samtidig ikke favner så langt inn i tiden etter Kristus som den paleokristene arkeologi gjør.{{Tr}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historisk fremvekst ==&lt;br /&gt;
Som en begynnelse for denne forskningsinteressen kunne kan betrakte keisermoren [[Flavia Iulia Helena Augusta|Helenas]] bestrebelser for å finne [[Det hellige kors]] i [[Jerusalem]].{{Tr}} Helena var moren til [[Konstantin den store]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den kristne arkeologi ble ikke noen egentlig fagdisiplin før i begynnelsen av [[renessansen]].{{Tr}} Da ble det i [[Roma]] en økt interesse for de tidligkristne kirker, og kirkeruiner, i byen. Ledende skikkelser i så måte var [[Giovanni de Dondi|Giovanni Dondi]] [1318–1389] med &amp;#039;&amp;#039;Iter Romanum&amp;#039;&amp;#039;, [[Poggio Bracciolini]] [1389–1459] med &amp;#039;&amp;#039;De fortunae varietate urbis Romae&amp;#039;&amp;#039; og [[Maffeo Vegio]] [1407–1458] med &amp;#039;&amp;#039;De rebus antiquis memorabilibus S. Petri Romae&amp;#039;&amp;#039;).{{Tr}} Man samlet på og analyserte både hedenske og kristelige innskrifter ([[Jan Gruter|Jan Gruyter]] [Janus Gruterus, 1560–1627]; [[Raffaele Fabretti]] [1620–1700]).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De romerske [[katakombene]] ble gjenoppdaget eller gjenstand for større og mer systematiskinteresse. Lærde som [[Antonio Bosio]] (1575–1629), [[Giovanni Ciampini]] (1633–1698), [[Filippo Buonarruoti]] (1661–1733), [[Marco Antonio Boldetti]] (1663–1749) og andre samlet materiale først fra Roma og etterhvert også annetsteds fra (som for eksempel fra [[Ravenna]]: [[Antonio Zardini]] [1725–1785], &amp;#039;&amp;#039;De antiquis sacris Ravennae aedificiis&amp;#039;&amp;#039;) og presenterte det i rikt illustrerte samleverker. Ved siden av dette utforsket lokalhistorikere også de mindre kristne sentra fra antikken, i Italia, Frankrike, Spania og også i Tyskland.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Med &amp;#039;&amp;#039;Histoire de l’art par les monuments, depuis sa décadence au IVe siècle jusqu’à son renouvellement au XVIe&amp;#039;&amp;#039; (1823) forsøkte franskmannen [[Jean Baptiste Louis Georges Seroux d’Agincourt]] (1730–1814) å frembringe en kunstnerisk samlet presentasjon av de kristne fortidsminner.{{Tr}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bedrede reisemuligheter fra begynnelsen av 1800-tallet førtte til at ikke bare [[klassisk arkeologi]], men også kristen arkeologi, kunne begynne å utforske Midtøsten og noe senere også Nord-Afrika. [[Giuseppe Marchi (arkeolog)|Giuseppe Marchi]] (1795–1860) og [[Giovanni Battista de Rossi]] (1822–1894) fortsatte forskningen i Roma, 1871–1881 publiserte [[Raffaele Garrucci]] (1812–1885) sitt seksbinds &amp;#039;&amp;#039;Storia dell’arte cristiana nei primi otto secoli della chiesa&amp;#039;&amp;#039;, [[Joseph Wilpert]] (1857–1944) kunne presentere de romerske katakombemalerier, sarkofager og kirkemosaikker og -veggmalerier.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I teologutdannelsen var kristen arkeologi et vedheng til [[kirkehistorie]]faget, men fikk etterhvert mer tyngde og plass.{{Tr}} Kirkehistoriens oppblomstring kom også den kristne arkeologi til gode.{{Tr}} I Roma gav [[Anton de Waal]] (1837–1917) ved [[Campo Santo Teutonico]] en gruppe unge teologer muligheten til et slikt spesialstudium. I 1901 stiftet kirkehistorikeren [[Franz Xaver Kraus]] (1840–1901) testamentarisk fra sin formue en lærestol for kristelig arkeologi ved det katolske teologiske fakultet ved [[universitetet i Freiburg]]. Ved det tilsvarende protestantiske fakultet ved [[universitetet i Berlin]] skjedde det noe lignende med et eget professorat fra 1913. Med [[Ludwig von Sybel]] (1846–1929) vendre også den tradisjonelle kunstvitenskap blikket mot førkristen kunst(&amp;#039;&amp;#039;Christliche Antike. Einführung in die altchristliche Kunst&amp;#039;&amp;#039; [1906/1909]). I 1925 ble [[Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana]] grunnlagt i Roma.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra begynnelsen av 1900-tallet har fagfeltets dybde blitt utviklet og metoder blitt forfinet av [[Franz Joseph Dölger]] (1879–1940), [[Theodor Klauser]] (1894–1984), [[Johannes Kollwitz]] (1903–1968), [[Friedrich Wilhelm Deichmann]] (1909–1993) og mange andre.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Hijelpemidler ==&lt;br /&gt;
=== Leksika ===&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Dictionnaire d’archéologie chrétienne et de liturgie]]&amp;#039;&amp;#039;, Paris, Letouzey et Ané 1907–1951&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Reallexikon für Antike und Christentum]]&amp;#039;&amp;#039;, Stuttgart, Hiersemann, seit 1950&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Lexikon der christlichen Ikonographie]]&amp;#039;&amp;#039;, Freiburg, Herder, 1968–1976&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Dizionario patristico e di antichità cristiane&amp;#039;&amp;#039;, Casale Monferato, Casa Editrice Marietti 1983–1988; auch englisch und französisch&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Reallexikon zur byzantinischen Kunst]]&amp;#039;&amp;#039;, [[Klaus Wessel]] und [[Marcell Restle]] (Hrsg.) Stuttgart, Hiersemann, seit 1966&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Personenlexikon zur Christlichen Archäologie]]&amp;#039;&amp;#039;. Forscher und Persönlichkeiten vom 16. bis zum 21. Jahrhundert, hrsg. von [[Stefan Heid]] und Martin Dennert, 2 Bände, Regensburg, Schnell &amp;amp; Steiner 2012, ISBN 978-3-7954-2620-0.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Tidsskrifter ===&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Römische Quartalschrift für christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte]]&amp;#039;&amp;#039; (seit 1887)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Δελτίον της Χριστιανικής Αρχαιολογικής Εταιρείας&amp;#039;&amp;#039; (seit 1892)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Rendiconti della Pontificia Accademia di Archeologia&amp;#039;&amp;#039; (seit 1921)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Rivista di Archeologia Cristiana&amp;#039;&amp;#039; (seit 1924)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Dumbarton Oaks Papers&amp;#039;&amp;#039; (seit 1941)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Jahrbuch für Antike und Christentum]]&amp;#039;&amp;#039; (seit 1958, dazu erscheinen in unregelmäßigen Abständen Ergänzungsbände)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Mitteilungen zur Christlichen Archäologie&amp;#039;&amp;#039; (seit 1995, {{ISSN|1025-6555}})&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Mitteilungen zur Spätantiken Archäologie und Byzantinischen Kunstgeschichte&amp;#039;&amp;#039; (seit 1998)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Bibliografier ===&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[L’Année philologique]]&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;IV. Sources non littéraires. A. Archéologie, e) Aires culturelles, Le monde tardo-antique&amp;#039;&amp;#039; und &amp;#039;&amp;#039;B. Épigraphie. f) Épigraphie chrétienne&amp;#039;&amp;#039;)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Archäologische Bibliographie&amp;#039;&amp;#039; – Dyabola – [[ZENON]]&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Byzantinische Zeitschrift]]&amp;#039;&amp;#039; (III. Abteilung: Bibliographische Notizen und Mitteilungen)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Litteratur ==&lt;br /&gt;
* [[Franz Xaver Kraus]]: &amp;#039;&amp;#039;Über Begriff, Umfang, Geschichte der Christlichen Archäologie und die Bedeutung der monumentalen Studien für die Historische Theologie&amp;#039;&amp;#039;. Herder, Freiburg 1879 (Knappe Skizze, die die Beiträge von mehr als 300 Forschern stichwortartig in die geschichtliche Entwicklung vom 16. Jahrhundert bis 1878 einordnet).&lt;br /&gt;
* Carl Andresen: &amp;#039;&amp;#039;Einführung in die christliche Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. Göttingen 1971. (= &amp;#039;&amp;#039;Die Kirche in ihrer Geschichte&amp;#039;&amp;#039; Band 1, Lieferung B, Teil 1) [http://books.google.com/books?id=QxFmlSmoXcYC&amp;amp;dq=Christliche+Arch%C3%A4ologie&amp;amp;printsec=frontcover&amp;amp;source=bl&amp;amp;ots=7eNU2YpVEf&amp;amp;sig=5LtlNeO--FSC2xXz71aoMcFVnVE&amp;amp;hl=en#v=onepage&amp;amp;q=&amp;amp;f=false Google Books].&lt;br /&gt;
* Friedrich Wilhelm Deichmann: &amp;#039;&amp;#039;Einführung in die christliche Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. Darmstadt, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 1983. ISBN 3-534-06797-5.&lt;br /&gt;
* Hugo Brandenburg: &amp;#039;&amp;#039;Archeologia Cristiana&amp;#039;&amp;#039;, in: &amp;#039;&amp;#039;Dizionario patristico e di antichità cristiane&amp;#039;&amp;#039; Bd. 1. Casale Monferato 1983, S. 317–330.&lt;br /&gt;
* Wolfgang A. Bienert, Guntram Koch: &amp;#039;&amp;#039;Kirchengeschichte I, Christliche Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. Stuttgart 1989. (&amp;#039;&amp;#039;Grundkurs Theologie&amp;#039;&amp;#039; 3; &amp;#039;&amp;#039;Urban-Taschenbücher&amp;#039;&amp;#039; 423) ISBN 3-17-010555-8.&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Spiegel einer Wissenschaft. Zur Geschichte der Christlichen Archäologie vom 16. bis 19. Jahrhundert dargestellt an Autoren und Büchern&amp;#039;&amp;#039;. Eine Ausstellung des Christlich-Archäologischen Seminars in der Universitätsbibliothek Bonn  September – Dezember 1991. Bonn 1991.&lt;br /&gt;
* Josef Engemann: &amp;#039;&amp;#039;Archäologie II. Christliche Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. In: &amp;#039;&amp;#039;Lexikon für Theologie und Kirche&amp;#039;&amp;#039;, 3. Auflage, Bd. 1. Freiburg 1993, Sp. 943–945.&lt;br /&gt;
* Guntram Koch: &amp;#039;&amp;#039;Frühchristliche Kunst. Eine Einführung&amp;#039;&amp;#039;. Stuttgart u.&amp;amp;nbsp;a. 1995 (&amp;#039;&amp;#039;Urban-Taschenbücher&amp;#039;&amp;#039; 453). ISBN 3-17-011400-X.&lt;br /&gt;
* William Frend: &amp;#039;&amp;#039;The Archaeology of Early Christianity. A History&amp;#039;&amp;#039;. London, Geoffrey Chapman 1996. ISBN 0-225-66850-5.&lt;br /&gt;
* Achim Arbeiter &amp;#039;&amp;#039;Christliche Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. In: &amp;#039;&amp;#039;Der Neue Pauly. Enzyklopädie der Antike&amp;#039;&amp;#039;, Bd. 13, &amp;#039;&amp;#039;Rezeptions- und Forschungsgeschichte A-Fo&amp;#039;&amp;#039;, Stuttgart, Weimar 1999, Sp. 640–646.&lt;br /&gt;
* Susanna Partsch: &amp;#039;&amp;#039;Frühchristliche und byzantinische Kunst&amp;#039;&amp;#039; (= &amp;#039;&amp;#039;Kunst-Epochen&amp;#039;&amp;#039; 1). Stuttgart 2004 (&amp;#039;&amp;#039;Reclams Universal-Bibliothek&amp;#039;&amp;#039; 18168). ISBN 3-150-18168-2.&lt;br /&gt;
* Sebastian Ristow: &amp;#039;&amp;#039;Christliche Archäologie – Gestern und heute.&amp;#039;&amp;#039; In: &amp;#039;&amp;#039;Bilder von der Vergangenheit. Zur Geschichte der archäologischen Fächer&amp;#039;&amp;#039; (= &amp;#039;&amp;#039;Schriften des Lehr- und Forschungszentrums für die Antiken Kulturen des Mittelmeerraumes&amp;#039;&amp;#039; 2). Wiesbaden 2005, S. 215–245.&lt;br /&gt;
* Wolfgang Wischmeyer: &amp;#039;&amp;#039;Durch Emanzipation zur Transdisziplinarität. Von der Christlichen Archäologie zur spätantiken und frühbyzantinischen Kunstwissenschaft und Archäologie&amp;#039;&amp;#039;. In: &amp;#039;&amp;#039;Theologische Literaturzeitung&amp;#039;&amp;#039; 131, 2006, Sp. 817–832.&lt;br /&gt;
* Urs Peschlow: &amp;#039;&amp;#039;Christliche Archäologie – Byzantinische Archäologie und Kunstgeschichte&amp;#039;&amp;#039;. In: Jeorjios Martin Beyer (Hrsg.): &amp;#039;&amp;#039;Archäologie. Von der Schatzsuche zur Wissenschaft&amp;#039;&amp;#039;. Mainz 2010, S. 192–203.&lt;br /&gt;
* Rainer Warland: &amp;#039;&amp;#039;Christliche Archäologie. Die Entdeckung der &amp;quot;späten&amp;quot; Antike und Anfänge einer materiellen Kulturgeschichte von Byzanz.&amp;#039;&amp;#039; In: &amp;#039;&amp;#039;Freiburger Universitätsblätter&amp;#039;&amp;#039; 192, 2011, S. 111–122.&lt;br /&gt;
* Reiner Sörries: &amp;#039;&amp;#039;Christliche Archäologie compact. Ein topographischer Überblick: Europa – Asien – Afrika&amp;#039;&amp;#039;. Reichert, Wiesbaden 2011, ISBN 978-3-89500-792-7.&lt;br /&gt;
* Reiner Sörries: &amp;#039;&amp;#039;Spätantike und frühchristliche Kunst. Eine Einführung ins Studium der christlichen Archäologie&amp;#039;&amp;#039; (= &amp;#039;&amp;#039;UTB Kunstgeschichte&amp;#039;&amp;#039;, Band 3521), Böhlau Verlag, Köln 2013, 978-3-8252-3521-5, Rezension von Florian Sonntag in [[H-Soz-u-Kult]] [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/2013-3-104].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Arkeologi]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Oldkirken]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Arkeologiske perioder]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Edorfbir</name></author>
	</entry>
</feed>