Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T15:44:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 15:44
(Ingen forskjell)

nb>12u: Erstattet foreldet betegnelse

2024-02-21T11:12:47Z

Erstattet foreldet betegnelse

Ny side

'''P-sprøyten''' er et [[prevensjon]]smiddel i injeksjonsform.

==Egenskaper==
Foreløpig er p-sprøyten bare tilgjengelig for kvinner i form av preparatet ''Depo-Provera'' som inneholder [[progestin]]et [[medroksyprogesteron]]. Siden det er et rent progestinpreparat (ikke [[østrogen]]) er effekten og [[bivirkning]]ene omtrent som for [[minipille]], men det er et langt sikrere prevensjonsmiddel med en [[Pearl index]] på 0,3. [[Sprøyte]]n settes [[intramuskulær]]t av [[lege]] eller på en helsestasjon. P-sprøyte kommer inn under bidragsordningen for hormonelle prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år.

P-sprøyte til dyr har vært i bruk i Norge siden slutten av 1960-tallet.

==Fordeler og ulemper==
P-sprøyten er velegnet for personer som ikke kan bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, eller for personer som ikke ønsker eller har problemer med å huske å ta [[p-pille]] hver dag. Siden det dreier seg om en injeksjon, er den fremste ulempen at man ikke kan avbryte behandlingen raskt dersom bivirkninger inntrer. For å se om bivirkninger kan bli problematisk, kan det ofte være en fordel å ta et preparat i tablettform som inneholder [[progestin]] (minipille) en periode før den første injeksjonen.

Uregelmessige [[menstruasjon]]sblødninger er den vanligste bivirkningen, men ofte forsvinner menstruasjonen fullstendig etter en tid. Det er vist at medroksyprogesteron gir lavere bentetthet, og det er derfor mistanke om at p-sprøyten kan gi [[benskjørhet]]. En har imidlertid ikke klart å påvise økt forekomst av benskjørhet hos p-sprøytebrukere.

P-sprøyten må tas hver tredje måned for å være effektiv, men dersom man ønsker å bli gravid etter bruk av p-sprøyte, kan man regne med at det går 4 til 31 måneder (gjennomsnittlig 10 måneder) etter siste sprøyte, før eggløsningen kommer igang igjen og graviditet kan inntreffe.

== Historisk ==
P-sprøyten ble utviklet i USA på 1960-tallet. ''Depo-Provera'' ble først utviklet som en behandling mot [[livmorhalskreft]].

P-sprøyte var lenge forbudt i [[USA]] og [[Storbritannia]] grunnet den forhøyede risikoen for livmorhalskreft. ''Depo-Provera'' var derimot i utstrakt bruk i [[Utviklingsland|u-land]], og hyppig brukt i [[Kina|Maos Kina]]. I 1982 var ''Depo-Provera'' i bruk i ca. 80 land, av dem 72 u-land. I 1980 ble det varslet om tvangslignende bruk av ''Depo-Provera'' på kambodsjanske flyktninger i Thailand.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flyktninger tvangsinnsprøytes med omstridt prevensjonsmiddel|avis=Arbeiderbladet|dato=18.10.1980}}</ref> Selskapet bak ''Depo-Provera'', [[Upjohn]], har innrømmet at de mellom 1971 og 1976 betalte 4 millioner dollar i [[Korrupsjon|bestikkelser]] til embedsmenn i utenlandske regjeringer og sykehus, og i den samme perioden økte salget av ''Depo-Provera'' dramatisk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lykkepillen|isbn=8253012322|side=36}}</ref>

''Depo-Provera'' ble tilgjengelig i Norge i 1964.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lykkepillen|etternavn=Floreman|fornavn=Ylva|år=1982|isbn=8253012322}}</ref> Preparatet ble i mange år hovedsakelig brukt av personer med [[skadelig bruk av rusmidler]] og psykisk utviklingshemmede<ref>{{Kilde bok|tittel=Seksualitet og psykisk utviklingshemming|utgiver=Gyldendal|år=1993}}</ref>. Friske kvinner ble frarådet å bruke preparatet grunnet [[Metrorargi|blødningsforstyrrelser]] som bivirkning samt at flere studier viste økning i risiko for livmorhalskreft ved bruk av p-sprøyte. Depo-Provera er blitt brukt som behandling mot [[endometriose]].

''Depo-Provera'' ble i Sverige godkjent (med visse restriksjoner) som prevensjonsmiddel etter mange års debatt i 1981.

I Norge har p-sprøyte vært lite brukt som prevensjon. En norsk prevensjonsstudie fra 1998 viste at 0,7 % av kvinner mellom 20-44 år brukte p-sprøyte som prevensjonsmiddel.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ung i Norge|publikasjon=Norsk Epidemiologi|doi=10.5324/nje.v12i3.371|url=http://dx.doi.org/10.5324/nje.v12i3.371|dato=2009-10-30|fornavn=Lars|etternavn=Wichstrøm|serie=3|bind=12|issn=0803-2491|besøksdato=2021-06-30}}</ref> Det skjedde en dramatisk endring i 2002 da bruken økte med 21% fra det foregående året.<ref>{{Kilde avis|tittel=Færre aborter blant tenåringene|avis=Aftenposten|dato=09.05.2003}}</ref> En norsk studie fra 2013 viste en klar nedgang av nye p-sprøytebrukere fra 2005 til 2008, og at de fleste p-sprøytebeukere var kvinner under 25 år<ref>{{Kilde bok|tittel=Bruk og forskrivning av p-sprøyte - Norge, 2005-2008|etternavn=Roksvaag|fornavn=Ingvild|utgiver=Universitetet i Tromsø|år=2014}}</ref> på tross av at dette er den aldersgruppen hvor man er mest skeptisk til langtidsbruk av p-sprøyte, grunnet dens usikre langtids [[Osteoporose|beinmineraltetthetspåvirkning]].

== P-sprøyte for menn ==
Det pågår omfattende forskning for å utvikle p-sprøyte for menn, men dette ligger noe frem i tid. En større studie fra 2016 viste at et hormonpreparat bestående av [[progestagen]] og [[testosteron]] er 96% effektiv og gir få og milde bivirkninger.<ref>{{Kilde avis|tittel=P-sprøyte for menn nesten like sikker som p-piller|avis=Forskning.no|dato=05.11.2016}}</ref>

''Depo-Provera'' blir i enkelte land benyttet til kjemisk kastrasjon av mannlige seksualforbrytere.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.felleskatalogen.no/felleskatalogen/show.do?filename=%2Fcontent%2Fpreparat-register%2FD%2FDepo-Provera_Pfizer_83380.html&search=prep_navn%3Adepo*&highlight=1 Felleskatalogtekst ''Depo-Provera'']{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}.

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medikamentelle prevensjonsmidler]]

P-sprøyte - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Erstattet foreldet betegnelse