Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T05:33:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 05:33
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: fix

2025-07-28T17:00:29Z

fix

Ny side

{{infoboks militær person}}
'''Otto Ruge''' (1882–1961) var en norsk [[offiser]], mest kjent for å ha innehatt stillingen som [[forsvarssjef]] under [[Angrepet på Norge i 1940|krigen i Norge i 1940]]. Han var [[krigsfange]] på Grini og i Tyskland resten av krigen. Han var bror til pedagog [[Herman Ruge]].

== Biografi ==
=== Tidlig karriere ===
Otto Ruge ble født i [[Kristiania]] 9. januar 1882. Allerede 20 år gammel ble han offiser, og i 1905 tok han den militære høyskolen. I 1915 tok han generalstabseksamen. Fra 1906 tjenestegjorde Ruge i alle grader i generalstaben, og han ble formet under inntrykkene av tre store nasjonale kriser: [[Unionsoppløsningen]] med Sverige i 1905, [[første verdenskrig]] og den tiltagende internasjonale spenning utover i 1930-årene. Oberst Otto Ruge ble sjef for [[Generalstaben (Norge)|Generalstaben]] i 1933, i 1938 trakk han seg fra stillingen og ble tilsatt som [[generalinspektør for infanteriet]].

== Andre verdenskrig ==
=== Felttoget i Norge i 1940 ===
Etter at [[general]] [[Kristian Laake]] gikk av etter uenighet om hva som skulle gjøres den 9. april, ble [[oberst]] Ruge forfremmet til [[generalmajor]] og utnevnt til [[kommanderende general]] 10. april 1940 og i tillegg [[forsvarssjef]] fra 18. mai 1940.

Ruge ble en sentral norsk militærpersonlighet under [[felttog]]et i 1940. Han tok tak i situasjonen og sendte ut yngre offiserer med vide fullmakter og direktiver om taktikk og strategi til de forskjellige avdelingene. Om nødvendig skulle lite kampvillige offiserer fjernes. Ruge fikk også gjennomført endringer i den militære toppledelsen.

Som kommanderende general ledet han de norske styrkene i kampene i Sør-Norge fram til 2. mai da [[2. divisjon (Norge)|2. divisjon]] kapitulerte. Sammen med [[Regjeringen Nygaardsvold|regjeringen]] evakuerte [[hærens overkommando|overkommandoen]] til Nord-Norge.

[[Fil:Aereal photo of Festung Königstein, October 2008.JPG|thumb|[[Königstein festning]]]]

[[Fil:General Ruge, den norske forsvarsjef, Nordmo i Øverbygd, 76-40 - 008.jpg|miniatyr|venstre|General Ruge ved det midlertidige hovedkvarteret på [[Nordmo]] i [[Øverbygd]] i juni 1940.]]
Ruge ga i sine direktiver ordre om å gi invasjonsstyrkene motstand der det var mulig. Improviserte motstandsgrupper skulle hindre tysk framrykking, og gi tid og rom for å ta i mot hjelp fra de allierte. Strategien mislyktes i og med at mange styrker kapitulerte, samtidig som hjelpen fra de allierte viste seg for svak. De norske styrkene kapitulerte den 10. juni 1940.

=== Krigsfangenskap 1940–1945 ===
Etter at [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulasjonsavtalen]] var undertegnet, ble Ruge tatt til fange i [[Målselv]] før han ble transportert til [[Grini fangeleir|Grini]] der han satt som [[krigsfange]] i direktørboligen. Dette var før Grini ble fangeleir, så Ruge var eneste fange. Den mest umiddelbare grunnen til fangenskapet var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot [[Tyskland]] igjen. Han hadde på forhånd avslått å bli med [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]] til [[Storbritannia]]. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til [[Storbritannia]]. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod.

Mens Ruge satt på Grini skrev han sine erindringer fra felttoget i Norge.{{Sfn|Kruistiansen|s=159}} Mens [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, ønsket tyskerne å ha Ruge i Norge for at han om mulig kunne spille en rolle i styringen av Norge under et riksråd. Da riksrådsforhandlingene brøt sammen og [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]] var utnevnt 25. september 1940, bestemte Adolf Hitler personlig at Ruge skulle overflyttes til Tyskland.{{Sfn|Kristiansen|s=154–159}} Den 15. oktober 1940 ble han transportert med fly til [[Dresden]], der han ble satt i fangenskap på [[Königstein festning]].{{Sfn|Kristiansen|s=180}} I 1943 ble han flyttet til et [[Sonderlager]] i [[Toruń|Thorn]] (polsk Toruń) i [[Polen]]. Derifra kom han sommeren 1944 til [[Oflag XXI-C]] i [[Ostrzeszów]] i [[Polen]] der de andre norske offiserene som var krigsfanger satt.<ref name="KF" /> Mot slutten av krigen ble han overført til [[Schildberg]] og deretter til [[Luckenwalde]] ([[Stalag]] III A).<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register | isbn = 8200223728 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032600011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = I tysk krigsfangenskap: norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031720017 | side = }}</ref> Da [[sovjet]]iske styrker inntok [[Luckenwalde]], ble Ruge sendt til [[Moskva]] og kom hjem 3. juni.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Anker, Peter (1903-1977) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Frihetens gisler: fra hjelpearbeidet for de norske fangene 1940-1945 | isbn = 8205003254 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108205 | side = }}</ref> I [[Moskva]] klarte han å hindre at de gjenværende norske offiserene i [[sovjet]]isk sone ble sendt til Norge via [[Sovjetunionen]] og [[Murmansk]]. I stedet ble de værende i [[Luckenwalde]] i [[den sovjetiske okkupasjonssonen]]. Ruge overbeviste [[Johan Bernhard Hjort]] om å bli værende i [[Groß Kreutz]] så lenge som mulig fordi Ruge mente det var svært nyttig å ha nordmenn i nærheten av [[Berlin]] når det tyske sammenbruddet kom.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian (1921-2006) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945 | isbn = 8203223044 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303029 | side = }}</ref> Bakgrunnen for at omkring 800 gjenværende norske offiserer skulle sendes til [[Murmansk]], var en [[Jaltakonferansen|avtale fra Jalta]]konferansen om at de norske soldatene skulle settes inn i kamp ved [[Kirkenes]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Klungnes, Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Hverdagskrigen i Rauma | isbn = 8299348803 | utgivelsessted = [Åndalsnes] | forlag = Rauma kulturstyre | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800028 | side = }}</ref>

=== Karriere etter krigen ===
[[Fil:Kommandantbolig.JPG|thumb|Kommandantboligen, Høytorp fort]]
Ruge gjeninntrådte som generalløytnant og [[forsvarssjef]] den 16. juli 1945, men tok avskjed allerede 1. januar 1946. Dette var en konsekvens av Ruges samarbeidsproblemer og uenighet med [[forsvarsminister]] [[Jens Christian Hauge]]. Ruge ønsket å reise et kvantitativt sterkt forsvar på kort sikt, mens Hauge ønsket å bygge opp et forsvar sterkt basert på våpentyper som var på høyde med samtidens teknologi.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lindeland, Torkel | utgivelsesår = 1999 | tittel = Forsvarets øverste ledelse 1945-1961 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204080#22 | side = 21}}</ref>

Ruge ble ved avskjeden tildelt [[æresbolig]] ved [[Høytorp fort]], i kommandantboligen (lokalt kjent som ''Rugevillaen''), der han bodde frem til sin død i 1961.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Dukstad, Sigurd | utgivelsesår = 1994 | tittel = Transportregimentet 1946-1994: historisk oversikt | utgivelsessted = Mysen | forlag = Transportregimentet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013104057#36 | side = 34}}</ref>

== Utmerkelser ==
Ruge ble for sin innsats som kommanderende general hedret med storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]].<ref name="sk1948">''Norges Statskalender 1948'' s. 1091.</ref> Han var også kommandør av [[Dannebrogordenen]], kommandør av [[Svärdsorden]], innehaver av [[Bronze Star]] og storoffiser av [[Æreslegionen]].<ref name="snl">{{Kilde www
|ref =
|url = http://nbl.snl.no/Otto_Ruge
|tittel = Otto Ruge
|besøksdato = 2012-06-08
|utgiver = Store norske leksikon
|dato =
}}</ref>

{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| Storkors med kjede av St. Olavs Orden|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St_Olavs_Orden_storkors_stripe.svg}}
|{{Stripe| Kommandør av Dannebrogordenen|lenke=Dannebrogordenen|bilde=DNK_Order_of_Danebrog_Commander_BAR.png }}
|{{Stripe| Kommandør av Svärdsorden|lenke=Svärdsorden|bilde=SWE_Royal_Order_of_the_Sword_-_Commander_BAR.png }}
|{{Stripe| Bronze Star|lenke=Bronze Star|bilde=Bronze Star Medal ribbon.svg }}
|{{Stripe| Storoffiser av Æreslegionen|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion_Honneur_GO_ribbon.svg }}
}}

=== Til minne om Otto Ruge ===

Ruge har flere veier oppkalt etter seg. I [[Mysen]] går General Ruges vei i Åslia, umiddelbart nedenfor Ruges æresbolig. I [[Oslo]] går [[General Ruges vei (Oslo)|General Ruges vei]] mellom [[Ulsrud]] og [[Skullerud]]. Det er også en vei i [[Elverum]], med samme navn. En General Ruges veg ligger også i nordbyen på Gjøvik. I [[Bærum kommune]] er en vei kalt Otto Ruges vei på [[Østerås]]/[[Eiksmarka]], og i [[Sandnes]] ligger General Ruges vei ved [[Vatneleiren]] (tidligere HTKSØ) i [[Hana]] bydel. En statue av general Ruge ble avduket av [[Olav V|kong Olav]] på [[Terningmoen]] i 1981.

== Se også ==
* [[Andre verdenskrig]]
* [[Angrepet på Norge i 1940]]
* [[Haakon VII]]
* [[Kapitulasjonsavtalen 1940]]
* [[Norge under andre verdenskrig]]

== Referanser ==
<references>

<ref name="KF">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1950 | tittel = I tysk krigsfangenskap: norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508093 | side = 19 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Tom Kristiansen (professor)|Tom Kristiansen]]|tittel=Otto Ruge : Hærføreren|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2019|ISBN=9788203297366 |ref={{SfnRef=Kristiansen}}}}
*{{Kilde bok | forfatter = Otto Ruge | utgivelsesår = 1989 | tittel = Felttoget : general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Redigert og med innledning av Olav Riste. | isbn = 8203161960 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271 | side = }}
* Otto Ruge utga i 1946-1947 verket ''«Annen verdenskrig»'' i tre bind.
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006?page=361 Oppslagsord «Otto Ruge» i Norsk Krigsleksikon]
* ''Hvem er hvem?'' 1955
* {{Kilde bok| forfatter = [[Torkel Hovland]] | utgivelsesår = 2000 | tittel = General Carl Gustav Fleischer : Storhet og fall | isbn = 8203290973 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum - Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042000042 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.oslobilder.no/%22Ruge,%20Otto%22 Portretter av Otto Ruge], [[Oslo museum]]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kristian Laake]]|Hva=Kommanderende General|Startår=[[10. april]] [[1940]] |Sluttår= [[18. mai]] [[1940]]|Etterfølger=Ingen}}
{{Sluttboks}}
{{Norges forsvarssjefer}}
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Ruge, Otto}}
[[Kategori:Norske generalløytnanter]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Bronze Star]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Norges forsvarssjefer]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]

Otto Ruge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: fix