Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T19:50:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:50
(Ingen forskjell)

nb>Minorax: (GR) File:Commander Ordre de Leopold.png → File:BEL - Order of Leopold - Commander bar.svg vva

2025-07-11T04:13:43Z

(GR) File:Commander Ordre de Leopold.png → File:BEL - Order of Leopold - Commander bar.svg vva

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Oslo Høyre|Oslo Høyres formann]]
| periode = 1970–20. januar 1974
| forgjenger = [[Rolf Stranger]]
| etterfølger = [[Jan P. Syse]]
| verv2 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handelsminister]]
| regjering2 = [[Per Bortens regjering|Borten]]
| periode2 = 5. juni 1970–17. mars 1971
| forgjenger2 = [[Kåre Willoch]]
| etterfølger2 = [[Per Kleppe]]
| verv3 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering3 = [[Per Bortens regjering|Borten]]
| periode3 = 12. oktober 1965–5. juni 1970
| forgjenger3 = [[Gudmund Harlem]]
| etterfølger3 = [[Gunnar Hellesen]]
}}
[[Fil:Første statsråd for regjeringen Borten - PA-0797 3845 001 002.jpg|thumb|[[Per Bortens regjering]] ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971. Bildet viser første statsråd på [[Slottet]] 21. oktober 1965. Forsvarsminister Otto Grieg Tidemand er første fra venstre i bildet.]]
[[Fil:Norske flyvere på kontinentet - NTB-629-29.jpg|thumb|left|Fenrik Otto Grieg Tidemand som flyger ved 332 skvadron i 1944]]
[[Fil:Tidemand and McNamara.JPEG|thumb|Tidemand hilses velkommen til [[Pentagon (bygning)|Pentagon]] i USA av [[Robert McNamara]] i 1966]]
'''Otto Grieg Tidemand''' (1921–2006) var en norsk [[skipsreder]] og politiker ([[Høyre|H]]). Han var militærflyver under den [[andre verdenskrig]] og mottok en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats. Tidemand hadde to ulike [[statsråd]]poster i [[Per Bortens regjering|regjeringen Borten]]: i [[Forsvarsdepartementet]] 1965–1970 og i [[Handels- og skipsfartsdepartementet]] 1970–1971. I Tidemands tid som [[forsvarsminister]] gjennomgikk [[Forsvaret]] en modernisering.

== Familiebakgrunn og yrkeskarrière ==
Tidemand var sønn av grosserer Sverre Tidemand (1891–1966) og Else [[Grieg (slekt)|Grieg]] (1898–1974).

Like etter andre verdenskrigs utbrudd tok han [[examen artium]] i 1940 og [[studentfagkurs]] ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1941. Han dro deretter til [[Bergen]] for å studere ved [[Norges handelshøyskole]], men hadde egentlig som mål å komme til de norske styrkene i [[Storbritannia]].<ref name="NBL" /> Grieg Tidemand forlot Norge ombord på [[MK «Sjølivet»]] som gikk ut ifra [[Austevoll]] den 21. september 1941<ref>Ragnar Ulstein: ''Englandsfarten Band II, Søkelys mot Bergen''</ref> og ankom [[Lerwick]] på [[Shetland]] sammen med 16 andre den 26. september 1941. Han ble godkjent som flyverelev og sendt til [[Little Norway]] i [[Canada]], hvor han gjennomgikk [[jagerfly]]verskole 1941–1942 og fikk grad av [[sersjant]] i 1943.<ref name="NBL" />

I [[332 skvadron|332 (Norwegian) Squadron]] deltok han i luftkampene over [[Frankrike]] både før og etter [[Operasjon Overlord|invasjonen]] i [[Normandie]] og var med til de siste kamper over Tyskland våren 1945.<ref name="NBL" /> Han var den første norske flyveren som landet i det frigjorte [[Kirkenes]].<ref name="NBL" /> Tidemand forble militærflyver den første tiden etter freden frem til 1946 og under mobiliseringsøvelser i 1949 og 1951, hvor han fikk [[jetfly]]trening, og oppnådde grad av [[løytnant]].<ref name="NBL" />

=== Forretningsmessig karrière ===
Fra 1946 jobbet han som [[skipsmegler]] i Oslo. I 1950 startet Tidemand som befrakter i skipsmeglerfirmaet [[Joachim Grieg & Co.]], hvor han senere ble medinnehaver. I 1960 ble han skipsreder i Stove Shipping og Christen Smith Shipping & Co.

Tidemand innehadde sentrale styreverv i en rekke industriselskaper. Han satt i styret for [[Fredrikstad Mekaniske Verksted]], hvor han var viseformann 1971–1975 og formann 1975–1978. I oljeselskapet [[Saga Petroleum]] var han styreformann 1972–1976 og ordfører i representantskapet 1980–1991. I [[Kosmos (selskap)|Kosmos]] var han styremedlem fra 1972 og styreformann 1979–1988. Han var styreformann i [[Atlas Copco]], Norge 1978–1997 og styremedlem i Atlas Copco i [[Sverige]] 1982–1997. Tidemand var videre viseformann i styret for [[Tryg|Vesta Hygea]] 1980–1984, hvor han også var formann 1984–1986. Han var også styreformann i [[Norske Fina]] 1981–1996 og [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] 1982–1987.

Tidemand innehadde flere offentlige verv, deriblant medlem av representantskapet i [[Norges Bank]] 1962–1974, medlem av utvalget som skulle se nærmere på skipsbyggingsindustriens problemer 1978–1982 og medlem av [[Forsvarsrådet]] fra 1981.

== Politisk arbeid ==
Tidemand var formann i Høyres landsfinansstyre (og selvskrevent medlem av Høyres landsstyre og sentralstyre) 1962–1965 og formann i [[Oslo Høyre]] 1970–1974. I [[Per Bortens regjering]] var Tidemand [[forsvarsminister]] 1965–1970, med oberst [[Arne Gunnar Lund]] som statssekretær. Tidemand fikk ansvaret for moderniseringen og opprustningen av det norske forsvaret i [[NATO]]-alliansen.<ref name="NBL" /> [[Mutual Defense Assistance Program|Det amerikanske våpenhjelpprogrammet]] var under avvikling, slik at Norge måtte i større grad ordne for sin egen modernisering selv. I 1966 tok Tidemand imot de første jagerflyene av typen [[Northrop F-5 Freedom Fighter]] som Norge hadde kjøpt fra USA.<ref name="Arheim" />

Samme år var han på besøk i USA og fikk en grundig innføring og det bilaterale forsvars- og etterretningssamarbeidet, i en tid da [[Forsvarsstaben]]s etterretning fikk det meste av sine driftsmidler fra USA. Tidemand fikk også en [[CIA]]-sjef til å ta med seg en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] avhopper til Tidemands hytte i [[Hemsedal]], hvor han og forsvarssjef [[Folke Hauger Johannessen]] ble orientert om spiontrusselen mot Norge.<ref name="NBL" /> Våren 1967 var Tidemand tilbake i USA, og la grunnet for bilaterale avtaler under langtidsplanen for Forsvaret 1969–1973. For første gang ble gjenkjøpsprinsippet benyttet, og USA kjøpte norsk utstyr, mens [[Luftforsvaret]]s transport- og antiubåtkapasitet ble drastisk utbedret med seks [[Lockheed Martin C-130 Hercules]] og seks [[Lockheed P-3 Orion]] levert samme år.

I 1967 ble Tidemand den første forsvarsministeren fra et NATO-land som besøkte lederne i [[Sovjetunionen]],<ref name="Atlant" /> hvor verten [[Andrej Gretsjko]] kritiserte den norske NATO-politikken og særlig militærøvelsene i [[Nord-Norge]].<ref name="AP" /> Gretsjko var motstander av en sovjetisk avspenningspolitikk overfor [[Vesten]].

Fra 5. juni 1970 til Bortens avgang den 17. mars 1971 var Tidemand handels- og skipsfartsminister. Her hadde han ansvaret for noen av forberedelsene til de etterhvert feilslåtte medlemskapsforhandlingene med det daværende [[EEC]]. Som handels- og skipsfartsminister var han også medlem i rådet for [[Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] og [[Den asiatiske utviklingsbanken]].

Han var én av noen få nordmenn som over lengre tid deltok i [[Bilderberg-gruppen]]. I 1972 ble avleggeren [[Den trilaterale kommisjon]] etablert for å styrke båndene til den nye økonomiske verdensmakten [[Japan]], og Tidemand deltok her blant annet i arbeidet for at Japan skulle forbli [[USA]]-vennlig under [[den kalde krigen]].<ref name="NBL" />

== Utmerkelser ==
Tidemand var innehaver av en rekke utmerkelser på bakgrunn av sin krigsinnsats. Han ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren | isbn = 8250421906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#203 | side = 200 }} </ref> i 1945, [[Krigsmedaljen]] i 1944, [[Deltagermedaljen]] i 1945, [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]] i 1943 og [[Storbritannia|britiske]] [[Distinguished Flying Cross]]. Tidemand ble i 1977 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Han ble i 1970 tildelt storkorset av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]], i 1990 kommandørtegnet av den [[Sverige|svenske]] [[Nordstjerneordenen]] og i 1997 kommandør av den [[Belgia|belgiske]] [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]].

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{Stripe|St. Olavs Orden kommandør|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør stripe.svg}}
|{{Stripe|St. Olavsmedaljen med ekegren}}
|{{Stripe|Krigsmedaljen}}
|{{Stripe|Deltagermedaljen}}
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
|{{Stripe|Distinguished Flying Cross|bilde=United Kingdom Distinguished Flying Cross ribbon.svg}}
|{{Stripe|Nordstjerne-ordenen kommandør|lenke=Nordstjerneordenen|bilde=SWE Order of the Polar Star (after 1975) - Commander BAR.png}}
|{{Stripe|Forbundsrep. Tysklands fortjenstorden storkors|lenke=Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|bilde=GER_Bundesverdienstkreuz_6_GrVK_Stern_Band.svg}}
|{{Stripe|Leopoldsordenen kommandør|lenke=Leopoldsordenen (Belgia)|bilde=BEL - Order of Leopold - Commander bar.svg}}
}}

== Bibliografi ==
* {{Litteraturåret|1968}} – ''Aktuelle spørsmål om vår forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk''.
* {{Litteraturåret|1970}} – ''Betraktninger om 1970-årenes forsvars- og sikkerhetspolitikk''.

== Referanser ==
<references>
<ref name="AP">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article598727.ece|tittel=Statsråden satset på at russerne lyttet|verk=Aftenposten|dato=7. august 2003}}</ref>
<ref name="Arheim">{{Kilde bok
| forfatter= Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve
| utgivelsesår= 1994
| artikkel=
| tittel= Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944-1994
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Sem & Stenersen
| side=58
| isbn=82-7046-068-0
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100044
}}</ref>
<ref name="Atlant">{{Kilde www|url=http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Tema/50aar/1a.htm|tittel=Norge og NATO under den kalde krigen|utgiver=Den norske Atlanterhavskomité|besøksdato=2010-12-27|arkiv-dato=2015-06-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610225556/http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Tema/50aar/1a.htm|url-status=død}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Otto_Grieg_Tidemand|tittel=Otto Grieg Tidemand|verk=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|Otto_Grieg_Tidemand}}

{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
{{Norges forsvarsministre etter 1945}}
{{Oslo Høyres ledere}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Tidemand, Otto Grieg}}
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Borten]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Oslo]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske skipsmeglere]]
[[Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Otto Grieg Tidemand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Minorax: (GR) File:Commander Ordre de Leopold.png → File:BEL - Order of Leopold - Commander bar.svg vva